Vikinger anno 1959. Lånt fra Nordland fylkeskommunes arkiv

Utfordring eller mulighet?

Vikinger anno 1959. Bilde lånt fra Nordland fylkeskommunes arkiv
Vikinger anno 1959. Bilde lånt fra Nordland fylkeskommunes arkiv

I hine, om ikke så alt for hårde dage, Kamelryttersken var tross alt i sin ungdoms vår, tok blondinen landbruksskole og la for godt mål til med et halvårs kurs på Vikeid. Statens Maskinførersskole for landbruket som det het den gang. Lett vemodig å tenke på at den ble lagt ned i 2005. Den passet ikke inn i den nye oppbyggingen av videregående skoleverk. Den var for smal og for liten. Eller no sånt. Blondinen syns ikke det er no skøy å tenke på at hun tilhører en utdøende rase. Er ikke så mange som kan kalle seg Viking. Og nå blir det ikke utdannet flere fra Vikeid. Sukk hjerte, men brist ikke.

Maskinførerskolen kom i gang i 1954 for å lære opp nye og eldre generasjoner bønder i moderne landbruksmaskiner. Var jo en liten overgang fra “Gamle Svarten” til Gråtassen, fra håndmelking til melkemaskin. Og det var ikke alle som helt håndterte alt dette nye med lyd som kunne skremme fanden på flatmark. Som han på Hinnøya som sist på sekstitallet hadde kjøpt seg ny Volvotraktor. En 430. Ei ukes tid etter han hadde fått doningen til gårds, ringer telefonen hos Felleskjøpet i Harstad. “Traktoren går så seint!!” høres en lettere irritert, for ikke si oppgitt bondemann i røret. Selgeren tenker seg litt om, spør litt. Joda “Han har et he…s turtall, men E kan ju GÅ rundt traktoren mens den kjøre”. “Ha du sett han i høygir?” “Høygir?” Bonden er bare spørsmålstegn, Dèt har han da aldri hørt om. “Ja, den spaken som er lengst til venstre på girkassen?”. Det blir stille i røret. Bonden hiver seg i støvlene og ut. Finner en spak til venstre for girspaken. Den står langt bakover. Han inn med clutschen, setter den andre spaken i fri, og starter. Så langt , så godt. Neste er at han skyver den venstre spaken framover. Laangt fremover, setter girspaken i fjerde, opp med clutchen og traktoren gjør et hopp, og stopper. Jahaa, prøver på ny, litt forsiktig. Banken har tross alt betalt flere og tyvetredvetusen for traktoren, så han kan ikke ta sjansen på så altfor mange hopp. Karen går inn og ringer på nytt og sier at  “Jo, det var kanskje det der høygiret, men nå stopper jo traktoren hver gang jeg slipper clutschen?”

Man har sine utfordringer, for eksempel med en venstrefot som slipper en pedal litt for kjapt. Ser man jo på vinterføre, biler som står og spinner. Da er det vanligvis en venstrefot som kommer for fort opp og ikke en høyrefot som blir trådt for hardt ned.

Ei lekse som Vikingene lærte raskt var at: “Problemer? Det ordner vi på dagen. Det vanskelige kan ta litt lenger tid”. Litt senere i verden, etter å ha ordnet opp i et og annet problem i hverdagen, begynner Kamelryttersken å se at det vanskelige, det er ikke vanskelig. Hjernecella kommer fram til at med å si at et eller annet er vanskelig, da blir det vanskelig å gjøre dette “noe”. For da har hun satt en sperre for seg selv. Men i det øyeblikket hun ser at det vanskelige bare er en sperring, et hinder hjernecella må over. Da ser hun at den hindringen i realiteten er en utfordring. Som kan løses. Da har hun allerede løst halve problemet, og dette vanskelige “noe” er ikke vanskelig lenger. Ja, det er en hindring som jeg må forbi. Men siden det er en hindring, kan jeg komme over, under eller på siden av den. For jeg vet hvor jeg skal, selv om målet akkurat nå er litt uklart, siden denne hindringen står her.

Hjernecella har snudd det negative som det å kalle et problem for vanskelig er, til noe positivt. Det gir henne mulighet til å se løsninger, ikke problemer. Og der det er løsninger er det muligheter. Ikke sant?

 

 

 

Karavanseraiet.no er nå i sitt tredje år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

 

 

16 thoughts on “Utfordring eller mulighet?”

  1. Skal uttrykke meg høflig og si til hjernecella:

    Det er nok med én hjernecelle, når den ene ser muligheter i stedet for vanskeligheter og hindringer istedet for full stopp.

    Men så kan den kjøre ørkendyr. :-) Mormor postet sist..SagtMy Profile

    1. Hyggelig sagt Mormor:-) Hjernecella danser på tåspissene bortover sytråden sin av pur glede.

      Ørkendyret har stoppknapp og ABS, så det er ikke rart at hjernecella klarer å kjøre den…

          1. Spør ikke meg om det var kryptisk nok. :lol: Om noen har hatt tvil om ditt utviklingspotensiale og din vekst så får de i alle fall en liten vekker, vil jeg tro :-)
            Kanskje noen som hadde behov for det? 8) Mormor postet sist..MormormusikkMy Profile

  2. Du har så ret – der står også et eller andet tilsvarende visdomsord på vores vægge i firmaet om problemer i forhold til udfordringer :-)

    Jeg havde hørt det andet i en endnu mere optimistisk form:
    “Det umulige klarer vi på et øjeblik. Miraklerne tager lidt længere tid”

    Det er aldrig morsomt at finde ud af, at man hører til ‘den gamle skole’, men det er nok noget vi må se i øjnene, at vi har en større og større risiko for, kan ske i årene fremover :-)
    Du lyder nu, som om ikke meget får lov til at spærre din vej ;-) Ellen postet sist..Ecco var godt – engangMy Profile

    1. Mirakler ja, de kan ta litt tid. Må innrømme det ;-)
      Er nok flere enn deg som har sagt noe om at jeg når de målene jeg setter meg. Mulig at det er sånn. Det har iallfall vært tøft å stå i alt. Noen ganger mer enn jeg liker.

  3. Først og fremst har ikke du noe å frykte for utdøende yrker. :-) Du har jo så mange å ta av..:-)

    Som vanlig morsomt skrevet og et tema jeg er så enig i. Står en ved foten av et fjell og ser opp, mens en gjentar og gjentar: Dette greier jeg ikke, jeg kommer meg aldri til toppen, da gjør en mest sannsynlig ikke det. En vil ikke prøve en gang.

    Flott å vite om slike som deg, så kan en få en påminnelse i mellom at en aldri må gi opp. Takk for et nytt fint innlegg, og husk at det snart er helg. Da kan en med fordel slappe av litt… :D

    1. Tror ikke det siste Pølsedyret var no særlig happy. Det kunne en masse, men det var jo bare det igjen. Eneste gleden det hadde var at det fikk være gave til Doktor Dyregod…
      Kunnskap er alltid godt å ha, og den er lett og bære. Og det kan jo skje en vakker torsdag at noen trenger ei med utsjekk på Brøyt X2B

      Glasset er vanligvis halvfullt, ja

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: