Cyberspace er stort, internettet, verdensveven har gjort at det gamle ordet om at “The sky is the limit”, er litt utdatert. Grensene er flyttet tilbake til mellomrommet mellom ørene til de som bruker verdensveven, ikke et eller annet obskurt sted på himmelen.
Fordi veven går mellom mennesker, vil også mangfoldet bli stort, like stort som antall tilknyttingspunkter, + litt. Sånn ca like mye mer. + kanskje enda litt. Rett og slett fordi ny kunnskap og forståelse oppstår og formidles i samspillet mellom mennesket og omgivelsene. Og mennesket bruker den nye kunnskapen det har tilegnet seg i èn sammenheng, i de andre sammenhengene det står i.
Derfor blir spørsmål om hvordan fremme kvalitetsblogger litt irrelevante. Selv om spørmålsstillerne har et engasjement og er motivert for å fremme både sin og andre kvalitetsblogger, vil verdensveven over tid sile ut de bloggene, de tilknyttningspunktene som har størst påvirkningskraft. Rett og slett fordi de over tid bygger opp flere lenker inn, som gir mer trafikk over tid. Og dermed flere lesere.
Det gjør at vil man fremme blogger man liker, som man mener har noe å tilføre debatten rundt forbi, utviklingen av menneskelig forståelse, så er det mest effektive å lenke til de bloggene. Legge dem til på lista over blogger man leser/anbefaler. Og skrive et kort innlegg med lenke til gode innlegg rundt forbi. Det har en kumulativ effekt, altså at det blir flere lenker, som igjen bygger flere lenker. Lenker vil her si forbindelser mellom nettsteder. Og de som er mest effektive er de som går direkte til den enkelte bloggpost. Kamelryttersken har skrevet mye om dette emnet. Se gjerne her, her og her. Ikke glem at det også gjelder lenker til egne bloggposter. En eller to i hver post man skriver. Og skaff gjerne en pluginn til bloggen som viser beslektede poster nederst i innlegget.
Mormor (som jo er enig med Kamelryttersken i mye 
eller var det omvendt 
, hjernecella sliter litt med rekkefølgen her, schummelt 
) skrev her om dagen at hun er lystblogger. Som respons på diskusjonen om hvorfor det er forskjell på menn og kvinners blogger. Kvinner skriver mer om dagligdagse ting, mens menn er ute med de stor ordene om samfunnet og hvordan det skal styres. Begge deler er viktige, og bloggingen avspeiler hva vi er opptatt av. Akkurat nå. Det er dette mangfoldet som gjør at det er spennende i bloggverdenen, at vi får utfordret vår naturlige nysgjerrighet og også lekelyst. Den dagen vi trenger å samordne bloggene om en ting, da gjør vi det. Denne gangen var det et innlegg på Mammadamens Bloggspotting som fikk frk. Makeløs og Helene Drage til å ta opp temaet forskjellen på menn og kvinners blogging i samfunnsdebatten. Noe som inspirerte andre til å ta opp og diskutere en sak de var opptatt av. I en annen sammenheng kan det gjøres mer målbevisst av en eller to stykker som sprer lenker om ting som mange bør vite noe om. trengs ikke mer organisering. Det å surfe på nettet og finne nye blogger er en del av dettte. Bloggportaler som Blopp, Überst og Bloggurat er andre måter å finne fram til andre bloggere med tilsvarende interesser.
Men hovedsaken er at man bruker engasjementet sitt til å vise fram andre, gode blogger ved å lenke til det de skriver fra egne blogginnlegg.
Hjernecella er passe utslitt etter så mye arbeid, og ser seg rundt i den tomme hjerneskallen, “Hva gjør jeg nå?”
Ble til at hjernecella stakk innom Villkatta for å se om hun hadde no glupt å tilføre, og det hadde hun gitt 
Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter
Likte du denne posten, liker du kanskje disse også?
- Blogging som egenterapi? Noen pros and cons
- Innlenker, markedsføring eller fy-fy?
- Lang vinter og skeptisk integritet
- Hva er et karavanserai?
- Hest i skogen gir kompetanse om trefelling på Wikipedia
12 comments
2 pings
Skip to comment form ↓
Mormor
14/01 2012 at 15:44 (UTC 2) Link to this comment
Hjernecella turner elegant videre, utslitt som den er og finner nye tilknytningspunkter, bortsett fra de åpenlyse. For den er jo trett.
Som jeg vel har sagt en gang (eller er det faktisk to?) er det at vi blogger en lystsak og en overskuddssak. Og vi gjør det helt frivillig
Ingen står med et ladet gevær i tinningen vår og sier: Blogg.
Vi som driver med denne sporten (?) drives av formidlingslyst, skrivetrang og får en smule egenterapi.
Å skulle bli høytidelig med banner og faner for å tillkjennegi noe som helst blir feil. I min blogg verden. Jeg kan ikke og vil ikke snakke for fler enn meg selv i denne saken.
Man leser seg rundt, titter på hvem som leser hva og voila – der var det noe jeg ville se nærmere på.
Schummlet – nå er vi enige – igjen.
Ha en flott lørdag – har du lesefri???
Mormor postet sist..Å være gjest i et virtuelt hjem
Kamelryttersken
14/01 2012 at 16:39 (UTC 2) Link to this comment
Ja ikke sant
Vi blogger for å fortelle om det vi har lyst til å fortelle om. Og vi deltar i de diskusjonene vi syns er interesante for oss. Om noen vil kalle det eksibisjonisme, så gjerne for meg. Er noe med å se i speilet før man bruker slike adekvate diminutiver i stedet for fremmedord.
Vi har alle et budskap vi vil formidle, og det budskapet er så viktig for oss at vi bruker tid og krefter på å spre det. Verre er det ikke.
gamle ugle
14/01 2012 at 17:22 (UTC 2) Link to this comment
Som novise i bloggverden sier jeg ja og amen til det dere skriver begge to. Jeg merker hvor godt det gjør meg å bloggkommunisere, det får meg til å både le og gråte. Jeg får overskudd av dette.
Å tro nå ikke at jeg sitter alene på en berghylle, fjernt fra folk, der ingen skulle bu. Neida, jeg er midt i travellivet jeg, på mitt vis. Men dette fyller pt et behov for meg, det må jeg si.
Og jeg snakker kun for meg selv. Og det gjør vel de fleste? Og så mye kreavitet det er i krinker og kroker da, var det ikke det jeg tenkte…
Hjernen er alene, husker jeg at noen sa. Og: Hvil deg borger, det har du fortjent.
God helg.
Kamelryttersken
14/01 2012 at 23:30 (UTC 2) Link to this comment
Hjernecella mi er iallfall helt alene på sytråden sin…
Vi gjør jo det, sitter på hver vår berghylle og lurer på hvor alle de andre er, for vi gidder ikke å begynne klatre i fjellet for å finne andre hyller. Eller tenke utenfor boksen for den del.
Fremskritt
14/01 2012 at 20:02 (UTC 2) Link to this comment
Spredning av blogger er et interessant fenomen, jeg har selv aldri brukt en bloggportal, men det har ikke hindra meg i å ende opp med ca. 100 forskjellige nettsider og blogger som jeg abonnerer på i RSS-leseren min. Mest av alt finner jeg nye blogger via lenker fra blogger jeg allerede leser.
Jeg har selv prøvd å starte å blogge iallfall to ganger, men jeg har aldri nådd mer enn ca. 12 innlegg noen av gangene. Er vel den blogglysten du skriver om.
Når du nevner det med forskjeller mellom blogger skrevet av kvinner og av menn så slår det meg at nesten alt jeg leser på nettet er skrevet av en mann, og de kvinnene jeg leser skriver gjerne på en “mannlig” måte. Betyr det at jeg burde lese mer “kvinnelige” blogger og nettsider? Er lett å svare “ja”, men så er det jo det med personlige preferanser og alt det der. Jeg ser det ikke som et problem at kvinner og menn skriver forskjellig, tross alt så er det jo to forskjellige vinkler å se verdenen fra. Og jeg ser ut til å like den mannlige bedre.
Ja, jeg gikk dit, skyt meg.
Kamelryttersken
14/01 2012 at 23:33 (UTC 2) Link to this comment
Ja, vi er forskjellige, vi har våre foretrukne måter å uttrykke oss på, og hva vi foretrekker å lese. Om det er menneskelig kjemi, holdninger eller fordommer. Hvem vet? Sånn er det bare
Fremskritt
14/01 2012 at 23:47 (UTC 2) Link to this comment
Om det bare er fordommer med meg, så ligg unna, jeg er veldig glad i mine fordommer.
Kamelryttersken
14/01 2012 at 23:52 (UTC 2) Link to this comment
Vi er veldig glad i fordommene våre alle sammen. Derfor vi skyter pianister og ikke komponister
Ege Denne
14/01 2012 at 22:19 (UTC 2) Link to this comment
Interessant belysning fra din side
Legger ved en link i innlegget mitt hit 
Ege Denne postet sist..Mitt beste minne..
Kamelryttersken
14/01 2012 at 23:34 (UTC 2) Link to this comment
Hyggelig
Tante Farmor
15/01 2012 at 11:09 (UTC 2) Link to this comment
God morgen skjønne dame!
Jeg har blogget i 5 år og har hatt mange forskjellige blogger…
Jeg har fått mange gode vennskap på nett og mange har jeg også truffet in RL.
Jeg prøvde meg på en pause i forrige uke og sletta hele bloggen, men syns det blei forferdelig kjedelig uten “skravlinga” på nett….så jeg fortsetter….
Utrolig lærerikt og veldig givende!
Ha en flott søndag!
Tante Farmor postet sist..Maler himmelen rød…
Kamelryttersken
15/01 2012 at 14:11 (UTC 2) Link to this comment
Velkommen til bloggs Tante Farmor og takk likeins
Hyggelig med nye ansikter på Karavanseraiet.no 
Ja, når man ikke får skravla nok i RL, er det godt å ha bekjente med virtuelle hjem som Mormor kaller dem, og skravle der også. Som Ellen sa i en post tidligere, så får man en større bekjentskapskrets og bygger nye relasjoner via sosiale media som blogger. Tror vi er mer opptatt av å vise de beste sidene våre på nett, og at vi dermed lettere blir kjent. For noen ganger å bli kjent ansikt til ansikt i RL.
Derfor blogger kvinner om trivialiteter | Frøken Makeløs
19/01 2012 at 20:01 (UTC 2) Link to this comment
[...] ♥ Kamelryttersken: Som ringer i vann [...]
Bytte hode? Den gang ei | Karavanseraiet
26/01 2013 at 19:14 (UTC 2) Link to this comment
[...] Hjernecella skjønner at når ørene falt av, var da hun fòr oppover igjen. Hun klatrer seg hånd over hånd et stykke lenger opp. Best å komme seg unna før de H… kortskallene skal begynne å knyte sammen lina hennes. Det hele har skjedd så fort, at hun har ikke fått tid til å slå opp i ordboka etter passende gloser, blir bare et «Faen, skjæra» før hun dundrer inn i veggen. Som er beinhard. Noe som ikke akkurat gjør Hjernecella mer vennlig stemt. “H… F… rassh.., ” får hun fram før saksa kommer ned og tar tak i enden på lina. Den andre enden blir også plukket opp og Hjernecella ser at lina blir kytt sammen. Med en kjerringknute. «Vel, noen må leve farlig» tenker hun, mens hun inspiserer håndarbeidet til de som håndterte saksa. «Med ei så stram line, blir ikke hodepinen til dama mindre akkurat» tenker Hjernecella for seg selv. «Og det er jeg som må leve med en knute på tråden som hverken er EU-godkjent eller sikker» Over henne legges topplokket på, og hun er alene. Igjen. «Da får jeg iallfall svar jeg liker» sier hun med seg selv. «Er så slitsomt med andre, de kommer stadig med svar som ikke passer med mine». [...]