Gud, Utøya og AUF-lederen

Gjestekribent denne gangen er:
Mitt foto
Thor Bjarne Bore
Tidl. sjef.red. Romsdals Budstikke (1966-70), Vårt Land (1970-83, Stavanger Aftenblad (1983-2000. Ledet TV2-utvalget, har vært styreleder i Norges Presseforbund og Kirkens Nødhjelp, leder av Kirkerådet, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen og “mappeutvalget”,styret i NRK, styret i Statistisk sentralbyrå, satt i Pressens Faglige Utvalg, + div. andre interessante verv
Har fått låne denne bloggposten fra Bores Bore-aktuelt:

Gud, Utøya og AUF-lederen

Ytringsfriheten er stadig under debatt. Ønsker kommer om varsomhet når det gjelder å bringe videre forskrudde budskap. Nå sist har forfatteren Per Håkonsen spurt om Alexander Kielland-ulykken og Utøya-massakren kunne ha vært unngått «dersom vi hadde hatt et mer positivt forhold til Israel?»
Og videre: «Parallelt med antisemittismen denne løper også avkristningen av Norge. Det er to sider ved samme sak».

Ytringen falt i et møte i Sarpsborg KrF. Lokallagets leder tolket ikke Haakonsen dit at han mente at «dette var en straff for ungdommene på Utøya eller familiene deres, men at det var en advarsel til de som styrer landet og andre som tar avstand fra Gud om at noe enda verre kan komme.»
Reaksjonene kommer, og AUF-leder Eskil Pedersen vil ha en unnskyldning fra Sarpsborg KrF.

Jeg forstår AUF-lederens fortvilelse over det som skjedde på Utøya. Jeg forstår hans reaksjoner på de ufyselige og stundom blasfemiske ytringer som er kommet etterpå. Jeg har beundret hans flotte og verdige fremtreden.Men synspunkter han har kommet med i etterkant av 22/7 gjør det nødvendig å fremholde at testen på ytringsfrihet er at man kan tillate ytringer man ikke liker. Tanken er at det offentlige rom virker rensende, ved at misvisende ytringer kan blottstilles og imøtegås.

Det skjer i denne saken, ikke minst er det positivt at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk i klare ordelag imøtegår Haakonsen.
Ytringsfrihetens bærende idé om demokratiets selvrensende kraft – der også «farlige» oppfatninger og ytringer imøtegås og nedkjempes i åpent lende – blir stadig oftere utfordret av politiske symbolsaker. Også – og ikke minst – etter Utøya. Det er en tendens til å rope på lov og domstol hver gang det dukker opp noe man ikke liker, spørsmål der ytringsfrihetens verneverdi ikke synes å telle så tungt.

I Ytringsfrihetskommisjonen la vi stor vekt på at ytringsfriheten er knyttet til eksistensen av et offentlig rom, der friheten til å ytre seg fører til utluftning, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk. For at offentligheten skal fungere på denne måten, må de diskriminerende holdninger komme til uttrykk, for det er først når de er uttrykt, at de kan bekjempes gjennom offentlig kritikk.

En grunnleggende rett til frie ytringer må også innebære retten til å hevde støtende meninger. Ytringsfriheten må aldri innskrenkes til bare å gjelde ideer som blir vel mottatt eller ansees for harmløse eller likegyldige. Den må også gjelde «ytringer som er støtende, sjokkerende eller foruroliger staten og deler av befolkningen».

Gjennom meningsutveksling kan fremsatte påstander korrigeres i konfrontasjon med andre meninger. Dette forutsetter ytringsfrihet. Vi er alle feilbarlige og vår innsikt påvirkes av personlige begrensinger, irrasjonalitet og maktforhold. Ved å høre motargumenter minskes innflytelsen av slike begrensninger og bedre innsikt kan nås.

Det kollektivistiske individbegrepet sier at individet er underordnet hensynet til kollektivet. Det individualistiske individbegrepet sier at hensynet til individet går forut for hensynet til kollektivet. Men viktigere er å møte andre, høre deres argumenter og prøve deres alternative perspektiver.

Det ligger i hele ytringsfrihetens ide at de – i bred forstand – politiske ytringer skal nyte et spesielt vern. Prinsippet om et spesielt vern for politiske ytringer er også slått klart fast av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og reflekterer grunnleggende prinsipper for vår samfunnsform.

Bør vår største bekymring være rettet mot de “uønskede” ytringer som kommer frem i det offentlige rom, eller bør den rette seg mot de informasjoner og ytringer som ikke kommer frem i offentligheten, men som burde ha kommet frem? Det er gode grunner for å hevde at det er det siste som bør bekymre mest.

En slik korrigering i det åpne offentlige rom er å foretrekke fremfor forbud og straff. Det er positive grunner for ikke å prøve totalt å rense det offentlige rom for “uønskede” ytringer. I Ytringsfrihetskommisjojen sa vi til og med at vi paradoksalt nok bør ønske noen provoserende uttalelser for at vi skal bli tvunget til å skjerpe oss selv og generere og gi temperatur til den offentlige samtale.

“Uønskede” ytringer har i en viss forstand en nødvendig funksjon i det sunne samfunn. Man trenger f. eks. noen manipulatoriske ytringer for (bl. a. ved tekstgjennomgåelse i skolen) å kunne avsløre manipulasjonen og således gjøre oss bevisste og motstandsdyktige mot denne type ytringer. “Uønskede” ytringer kan være nødvendige i prosessen frem mot sannhet og bedre innsikt.

Det må ikke være noe krav om belegg for at ytringer i det offentlige rom skal være nødvendige eller positive eller anstendige eller sanne. Bevisbyrden er den motsatte. Man er fri til å ytre hva man måtte ønske, med mindre det godtgjøres at begrensningene er nødvendige. I et sunt samfunn med en offentlighet som fungerer kontrollerende, korrigerende og anstendiggjørende, må det være svært begrenset hvilke begrensninger som er “nødvendige”.

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

12 thoughts on “Gud, Utøya og AUF-lederen”

  1. Først en takk for et klart og ryddig innlegg. :-)
    Jeg liker dårlig at man skal skyve under teppet de uønskede og blottstillende meningene.
    Blottstillende i den forstand at den som skriver/sier forteller om sitt ståsted og sine intensjoner ved sine ytringer.

    Vi kan og skal ikke ha et samfunn der alt som sies eller skrives skal applaudere og være hyggelig og tannløst Og hvor det kollektive vi skal forme alt. Til og med mine ytringer.
    Da forleder noen og man blir forledet.

    Det skal og må være rom for å kalle en spade en spade og ikke et graveredskap. Korreksjoner foretas ikke på det viset, men det er vel noen som tror det, dessverre.

    Å skulle ha et demokrati (det ønsker vel de fleste?) betyr ikke at man skal like alt og at alle skal mene det samme. Tror jeg. Og et demokrati hviler på retten til å ytre seg fritt uten å være engstelig for at noen skal hanke deg inn for dine ytringers skyld, så sant man ikke har brutt de lovpålagte begrensningene i ytringsfriheten.

    Takk skal du ha Kjære Kamelrytterske for at du hadde denne gjesteskribenten.:-)
    Mormor postet sist..Lytter du også?My Profile

    1. Bare hyggelig Mormor :-)
      Noen ganger er det ålreit å slippe til andre røster.

      Når det gjelder spader, så er det i følge Kamelryttersken et tohånds skjeformet redskap beregnet for å flytte løsmasse (for eksempel jord, sand, eller snø) fra punkt A til punkt B. Punkt A er gjerne en forsenkning i jorden, som redskapet henter løsmasse fra. Punkt B er gjerne et flatt område som etterhvert blir mer halvkuleformet etterhvert som løsmassen fra punkt A flyttes til punkt B. Forsenkningen kan være rektangulær, ca 2,5 meter x 1 meter og ca 1,8 meter dyp. I denne forsenkningen senkes det gjerne en hvit, avlang trekasse dekorert med blomster. Etterpå brukes det samme graveredskap til å flytte løsmassen tilbake fra punkt B til punkt A. Denne operasjonen utføres gjerne av en Graver. En graver er gjerne ansatt av en offentlig etat, men kan også være folkevalgt. Graveren kan i enkelte tilfeller uforvarende falle i den forsenkning han selv har gravd med nevnte graveredskap. Dette kalles gjerne å grave sin egen grav. En øvelse som noen ganger kan ta litt tid, år kanskje, avhengig av graverens evne til å bruke adekvate diminutiver, også kalt fremmedord. Spade er et slikt fremmedord i de kretser som graver forsenkninger som er ment for andre, men som kan vise seg å være i veien for egen framgang.

  2. Artig med en gjesteskribent, takk til Thor Bjarne Bore for et godt og opplysende innlegg!

    Han har et veldig godt poeng, det å tie ting ihjel fører bare til at de eksploderer i ansiktet vårt senere, slik vi dessverre fant ut i sommer. Hvis vi vi ha et samfunn uten vold så kan vi ikke tvinge noen til stillhet, tross alt så er tvang en form for vold. (“Gjør som jeg sier, ellers…” er etter min mening helt klart et eksempel på voldsbruk for å få det man vil.)

    For å overforenkle det litt: Slipper men ikke til “ekstreme” holdninger så blir konsekvensene ganske så ekstreme. (Legg merke til bruken av hermetegn, hvem bestemmer hva som er ekstreme holdninger og hva som ikke er? Og hvorfor skal deres definisjon gjelde? Kunne skrevet en lang kommentar om det med definisjonsmakt, men det er en anna diskusjon.)

  3. Tor Bjarne Bore har jeg fulgt i lang tid og i likhet med dette innlegget her, har han som regel mye bra å komme med. Jeg sier meg enig i de andre komentatorene og skulle gjerne ha sagt mer, men dette har vært en lang og spennende dag. Håper du forstår det. :) Litt assistanse står på planen noen dager nå, så jeg må forsøke å få meg litt søvn. En ung herremann kommer til å trenge litt pass og mye oppmerksomhet, nå som han har blitt storebror. :)

    Hei så lenge, takk for et fint innlegg igjen og god natt! :-)

    1. Jeg som trodde at nå presenterte jeg en helt ny blogger, og så var det bare gammelt nytt. Ja, ja, Sukk hjerte, men brist ikke.

      Grattulerer med barnebarn nr 5, du får assistere så godt du/dere kan og har helse til :-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: