Gud, Utøya og AUF-lederen

Gjestekribent denne gangen er:
Mitt foto
Tidl. sjef.red. Romsdals Budstikke (1966-70), Vårt Land (1970-83, Stavanger Aftenblad (1983-2000. Ledet TV2-utvalget, har vært styreleder i Norges Presseforbund og Kirkens Nødhjelp, leder av Kirkerådet, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen og “mappeutvalget”,styret i NRK, styret i Statistisk sentralbyrå, satt i Pressens Faglige Utvalg, + div. andre interessante verv
Har fått låne denne bloggposten fra Bores Bore-aktuelt:

Gud, Utøya og AUF-lederen

Ytringsfriheten er stadig under debatt. Ønsker kommer om varsomhet når det gjelder å bringe videre forskrudde budskap. Nå sist har forfatteren Per Håkonsen spurt om Alexander Kielland-ulykken og Utøya-massakren kunne ha vært unngått «dersom vi hadde hatt et mer positivt forhold til Israel?»
Og videre: «Parallelt med antisemittismen denne løper også avkristningen av Norge. Det er to sider ved samme sak».

Ytringen falt i et møte i Sarpsborg KrF. Lokallagets leder tolket ikke Haakonsen dit at han mente at «dette var en straff for ungdommene på Utøya eller familiene deres, men at det var en advarsel til de som styrer landet og andre som tar avstand fra Gud om at noe enda verre kan komme.»
Reaksjonene kommer, og AUF-leder Eskil Pedersen vil ha en unnskyldning fra Sarpsborg KrF.

Jeg forstår AUF-lederens fortvilelse over det som skjedde på Utøya. Jeg forstår hans reaksjoner på de ufyselige og stundom blasfemiske ytringer som er kommet etterpå. Jeg har beundret hans flotte og verdige fremtreden.Men synspunkter han har kommet med i etterkant av 22/7 gjør det nødvendig å fremholde at testen på ytringsfrihet er at man kan tillate ytringer man ikke liker. Tanken er at det offentlige rom virker rensende, ved at misvisende ytringer kan blottstilles og imøtegås.

Det skjer i denne saken, ikke minst er det positivt at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk i klare ordelag imøtegår Haakonsen.
Ytringsfrihetens bærende idé om demokratiets selvrensende kraft – der også «farlige» oppfatninger og ytringer imøtegås og nedkjempes i åpent lende – blir stadig oftere utfordret av politiske symbolsaker. Også – og ikke minst – etter Utøya. Det er en tendens til å rope på lov og domstol hver gang det dukker opp noe man ikke liker, spørsmål der ytringsfrihetens verneverdi ikke synes å telle så tungt.

I Ytringsfrihetskommisjonen la vi stor vekt på at ytringsfriheten er knyttet til eksistensen av et offentlig rom, der friheten til å ytre seg fører til utluftning, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk. For at offentligheten skal fungere på denne måten, må de diskriminerende holdninger komme til uttrykk, for det er først når de er uttrykt, at de kan bekjempes gjennom offentlig kritikk.

En grunnleggende rett til frie ytringer må også innebære retten til å hevde støtende meninger. Ytringsfriheten må aldri innskrenkes til bare å gjelde ideer som blir vel mottatt eller ansees for harmløse eller likegyldige. Den må også gjelde «ytringer som er støtende, sjokkerende eller foruroliger staten og deler av befolkningen».

Gjennom meningsutveksling kan fremsatte påstander korrigeres i konfrontasjon med andre meninger. Dette forutsetter ytringsfrihet. Vi er alle feilbarlige og vår innsikt påvirkes av personlige begrensinger, irrasjonalitet og maktforhold. Ved å høre motargumenter minskes innflytelsen av slike begrensninger og bedre innsikt kan nås.

Det kollektivistiske individbegrepet sier at individet er underordnet hensynet til kollektivet. Det individualistiske individbegrepet sier at hensynet til individet går forut for hensynet til kollektivet. Men viktigere er å møte andre, høre deres argumenter og prøve deres alternative perspektiver.

Det ligger i hele ytringsfrihetens ide at de – i bred forstand – politiske ytringer skal nyte et spesielt vern. Prinsippet om et spesielt vern for politiske ytringer er også slått klart fast av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og reflekterer grunnleggende prinsipper for vår samfunnsform.

Bør vår største bekymring være rettet mot de “uønskede” ytringer som kommer frem i det offentlige rom, eller bør den rette seg mot de informasjoner og ytringer som ikke kommer frem i offentligheten, men som burde ha kommet frem? Det er gode grunner for å hevde at det er det siste som bør bekymre mest.

En slik korrigering i det åpne offentlige rom er å foretrekke fremfor forbud og straff. Det er positive grunner for ikke å prøve totalt å rense det offentlige rom for “uønskede” ytringer. I Ytringsfrihetskommisjojen sa vi til og med at vi paradoksalt nok bør ønske noen provoserende uttalelser for at vi skal bli tvunget til å skjerpe oss selv og generere og gi temperatur til den offentlige samtale.

“Uønskede” ytringer har i en viss forstand en nødvendig funksjon i det sunne samfunn. Man trenger f. eks. noen manipulatoriske ytringer for (bl. a. ved tekstgjennomgåelse i skolen) å kunne avsløre manipulasjonen og således gjøre oss bevisste og motstandsdyktige mot denne type ytringer. “Uønskede” ytringer kan være nødvendige i prosessen frem mot sannhet og bedre innsikt.

Det må ikke være noe krav om belegg for at ytringer i det offentlige rom skal være nødvendige eller positive eller anstendige eller sanne. Bevisbyrden er den motsatte. Man er fri til å ytre hva man måtte ønske, med mindre det godtgjøres at begrensningene er nødvendige. I et sunt samfunn med en offentlighet som fungerer kontrollerende, korrigerende og anstendiggjørende, må det være svært begrenset hvilke begrensninger som er “nødvendige”.

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Kreativt uttrykk eller meningsfull aktivitet?

Sveipet syskrin i selje

Vi trenger å beveges fra indre til ytre uttrykk for å skape utvidet mening; våre beskrivelser gjennom uttrykkene er beskrivelser av vår virkelighet. Utvides våre uttrykk, utvides også språket med dem. Kunst- og uttrykksterapien berører, mer enn noe annet i det kliniske helsefeltet, det gjensidige forholdet mellom bevissthet, kropp og sjel.

Ødegård, A.J., (2003:57) KUNST- og uttryksterapi, Universitetsforlaget, Oslo

Kamelryttersken holder som kjent på med kreative uttrykksformer som aktivitetstilbud for pasienter/brukere i psykisk helsevern, som barnet heter for tiden. Og har denne helga kost seg med nevnte Ødegårds bok om kunst- og uttrykksterapi. Ikke at blondinen tar mål av seg å være Kunst- og uttryksterapeut, men fordi Ødegård gir gode eksempler og begrunnelser for å å bruke kreativitet og kunstneriske uttrykk som aktivitetstilbud.

Kreativ omgang med gamle sannheter. Sveipet syskrin i selje

I dag var det teater og teatersport som sto på timeplanen, kanskje ikke så rart siden en av Pantertantene er medansvarlig for denne bolken i videreutdanningen. Men den som sto for dagens høydepunkt og som absolutt gjorde inntrykk var hun som kom og hadde workshop med klassen. Hun hadde deltatt på et prosjekt på et av de lokale Distriktspsykiatriske sentrene. Hvor de hadde startet med teaterkafe og drodling med tekster, og avsluttet med en egenprodusert forestilling som blant annet ble vist på Kulturhuset Isak. Godt gjort. Ikke minst at hun stilte opp, instruerte et tyvetalls fremmede mennesker, tilhørende rasen “Personale”, i ganske så krevende øvelser som innebar kroppskontakt, kommunikasjon og sterke følelser. Og ikke minst at hun tok i mot og svarte på nærgående spørsmål om egen tilfriskning, og hva teaterprosjektet hadde gjort med henne. Imponerende.

Burde kanskje tenke på å være mer kreativ?

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

 

 

PMS, abstinenser og manglende føre

Karavanseraiet er en logg om om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Nå har det vært mye samfunn, helse og personlig utvikling i det siste, så midt i verste abstinenstida passer det med litt motorsykkelkjøring. Ørkendyret står jo bare og vansmekter i Kamelhiet og venter på bedre føre :(

Ørkendyret på Arctic Circle Raceway (ACR) juni 2010

 

Ørkendyret i hiet sitt, mars 2010

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samme nøda er det hver vinter, våren 2010, i mars, var det rimelig prekært, og blondinen måtte gjøre noe alvorlig med abstinensene som raste i kroppen og gjorde hverdagen til en utfordrende, for ikke si grusom øvelse.  PMS (Parkert MotorsykkelSyndrom) er helsefarlig. Sånn er det bare med den saken.

Ørkendyret utenfor Dragvoll, mars 2010

 

I mars 2010 ble epistelen nedenfor skrevet om at det var litt småkaldt, men med ei ekstra jakke utapå og varme i holkene var det ikke så helt galt. For gleden ved å endelig være på veien igjen var nesten til å ta og føle på.

Kamelryttersken hadde vært et ærend på Dragvoll. På vei derfra ble det til at hun svinger inn på E6 sørover ved Moholt. Å kjøre om Kvål kunne jo være en grei snarvei hjem til Ila, lizzom. Tenkte først på å kjøre over Ånøya, via Korsveien og Gåsbakken ned til Svorkmo og defra ned til Orkanger og hjem via E39. Men var litt skeptisk til føret i bakliene over åsen, så det fikk bli å snu på Kvål, og ta samme veien hjem igjen. Vel forbi Melhus, føret var fint, tørr vei og lett trafikk, kom det en tanke om Støren, der er det greit å snu i krysset med veien opp Gauldalen til Røros. Fortsatt fint føre nedover forbi Kvål, Ler, Lundamo, nærmer seg Hovin. Tja, kanskje Berkåk og ned Meldalen til Orkanger og hjem? Med så tørr, fin vei og bare godværet med sol og skyfri himmel blir det sikkert en fin tur. Sånn passe lang som årets første. Forbi Støren, god vei, og ørkendyret storkoser seg i femte og sjette giret og et passe turtall. Har god tid og kan avpasse forbikjøringene etter motgående trafikk. Fruen tenker litt bil når hun kjører forbi burister som ligger foran på veien, vil gjerne ha oversikt framover og være sikker på at ørkendyret kommer inn i høyrefeltet før det kommer noen i mot og krever den plassen han tar opp på venstre side av vegen. Buristene ligger gjerne litt langt ut mot gulstripa så det kan bli knapt å smette inn foran dem hvis det blir trangt i venstrefeltet. Passerer et skilt med ”PERIODEVIS GLATT VEISTREKNING 0,2 – 7 KM” Ja, bruker å være litt påpasselig oppover Soknedalen forbi Korporalsbrua og opp gjennom Vindalsliene, så det skiltet skjønner selv denne blondinen vitsen med.

Har ikke før passert skiltet før bakhjulet sklir ut. Oisan! Her var det glatt, ja! Kamelryttersken kjenner hvordan kropp og skuldre knyter seg og armene blir stive som tømmerstokker. Tenker at nå ligger vi der. Men heldigvis klarer blondinen å slappe av i kropp og armer, får blikket opp og slakker på gassen. Ørkendyret gjør det han skal og fortsetter uten noen fiksfakserier. Hva traileren bak henne tenkte, kan fruen levende forestille seg, for hun snudde så snart det var en mulighet. Ingen grunn til å utfordre føret oppover der på ei stund enda, nei. På tross av PMS og abstinenser med pigg på.

Med piggdekk hadde det vært grei skuring å kjørt videre, men med vanlige dekk, ble utfordringen større enn Kamelryttersken likte. Termometeret på sykkelen sa at det var 2,5 plussgrad, og da er sjansen stor for at det blir kaldere lenger opp i dalen.

Var blondinen litt mer obs på våte flekker på hjemveien? Inni og rett før/etter tunnelene, og der hvor lyset kunne være lurt og skjule glatte partier? Eller var det business as usual?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

 

Kan sjøl

Øye uten lokk

Kommer noen meldinger i cyberspace, slik som “Livet er ikke for amatører”, som kom her på høstparten på en sms. Avsender var ikke helt på høyde med hvordan livet artet seg på det tidspunktet.

Andre meldinger i RL har gått på at “Du setter deg mål, og når dem“. Joda, men det er det med å innrømme at man får til noe, man vil jo gjerne gjøre seg selv mindre enn man egentlig er. Og det ligger alltid en følelse på lur om at “Har jeg lov til å skryte av at jeg får til ting?” “Er det lov dette?“. Er nok det, men det er en sterk indre motstand mot å ta i mot ros og anerkjennelse. Som når fruen var og tok i mot fagbrevet som Omsorgsarbeider for noen år siden. Stolt var hun, ligger mye velfortjent anerkjennelse i et fagbrev. Men det var så mye annet i den situasjonen, slik at bildene som ble tatt viser ei langt fra stolt Kamelrytterske. Heller ei noe mellomfornøyd ei. Så de bildene blir det nok ikke mange som får se.

Men det fagbrevet forteller noe mer. Om en Ergoterapeut som for å få fast arbeid tok fagbrevet på hælen. Var faktisk en lengre diskusjon med opplæringskontoret på fylket for å få tatt fagprøven. De hadde ikke noe system for å vurdere en tre-årig helsefagutdanning med en videregående utdanning. Men etter å ha avlagt en skriftlig eksamen og dokumentert et års arbeid i hjemmetjenesten + erfaringen som Ergoterapeut rundt forbi, både i kommunal og privat virksomhet fikk da blondinen  ta fagprøven og medisinkurs, som igjen førte til full stilling i kommunal tjeneste som Omsorgsarbeider og Ergoterapeut.

Sånn at Karl har sine ord i behold om at “Du har jo så mange å ta av.. :-) ” når det gjelder yrker. Fire – fem stykker eller no sånt har det vel blitt etterhvert

Men det er noe med å nå sine mål, er ikke nok å lære seg et fag, man må finne sin egen form for å utøve det faget, og hittil har det skortet en del på den fronten. Og det går tilbake til det med tvil på egen evne og på om det er “lov” å gjøre slik eller sånn. Kamelryttersken blir nok av mange oppfattet som både selvgående og selvstendig. En oppfatning hun selv bare sånn måtelig er klar over. En oppvåkningsprosess som Tar Tid og som tildels har vært mer smertefull en behagelig. Og omgivelsene har nok fått kjent mer av fruens skuldre og albuer, enn av hennes faglige dyktighet.

Som denne uka. Valgemne på videreutdanninga i Psykisk helsearbeid, “Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid”. En og en halv dag uka var workshop på Atelier Ilsvika, hvor oppgaven har vært:

Workshoppen fokuserer på å gi slipp på noe av betydning. Enten frivillig eller ufrivillig. Målet er å reflektere over ditt eget liv og andres gjennom tre ulike teknikker. Intervju, broderi og leire.

Etter workshoppen kom en av kunstnerne som ledet opplegget og spurte Kamelryttersken og hennes “partner in crime”, Unn som også har bakgrunn i et typisk mannsyrke, som industrirørlegger i verftsindustrien, “Har dere noen erfaring med formgivning på denne måten?” For hun var opptatt av at begge hadde et godt blikk for proporsjoner og formuttrykk.

Her slo unseeligheten inn igjen: “Jeg er da ingen formgiver?” og Unn var også unseelig i så måte. “Har jo vært håndverker, men ikke noe kreativ”.

Men likevel, en oppvekst med alskens husflid og håndverk, gjør jo noe med blikket for godt og dårlig. For hva som er estetisk og fungerer sammen, eller hva som er helt ubrukelig i form og farge. Og i praktisk bruk. Et godt utformet håndtak er ofte også estetisk godt å se på, samtidig som det ligger godt i hånda. Og så har det noe med tid å gjøre, ta seg tid til å lage en ting som både er funksjonell og varig. Vi arbeidet to og to med oppgaveteksten over her, og hadde to timer på å brodere noe som kunne representere noe èn av oss måtte gi slipp på. Og to timer på å lage noe ditto i leire. Hver for oss. Til slutt skulle vi presentere hver våre produkter for resten av klassen.

Unn hadde brodert en sneip (halvrøkt sigarett) mens da Kamelryttersken hadde laga en pakke rulletobakk som var stukket ned i

Øye uten lokk
Lånt av Benita på beero.blogg.no

brystlomma på en kjeledress. Hvor tobakkspakken bruker å være. Når man arbeider i industrien. Symboler på ting Unn hadde gitt slip på. Både tobakken og livet som industrirørlegger. Motsatt hadde Kamelryttersken brodert et øye uten øyelokk, for å vise at hun vil se, ikke lukke øynene i møtet med andre mennesker. Unn hadde modelert en hest og et par sauer fra Kamelrytterskens liv som bonde. Men ingen av dem kunne innrømme at de hadde laget noe som fungerte formmessig, at det var kunst som kunne forståes i en kontekst, og at det fungerte på et estetisk nivå.

Det er den overgangen der, fra å tro at all selvhevdelse er skryt til å forstå at når man kan, trenger man ikke skryte, man er. Man har den nødevendige kunskapen, erfaringen, kompetansen til å stå for det man gjør, til å bidra med positive innspill som bygger sammenhenger. Man kan nå mål uten å bruke skuldre og albuer, men med omtanke og egne evner til å åutføre yrket/faget sitt. Er bare så utfordrende å forstå og ta til seg at man kan sjøl. Er det ikke det ungene sier? “Kan sjøl”.

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Gå til veis ende

Gå til veis ende med dine feil, iallfall med noen av dem, slik at du blir i stand til å finne ut hva slag de er. Hvis ikke, hvis du stanser på halvveien, kommer du til å gjenta blindt de samme slags feil så lenge du lever, og det vil noen kalle for din «lodd». Tving fienden, som er din struktur, til å gi seg til kjenne. Hvis du ikke har lært å gjøre din skjebne vindskjev, da har du ikke vært noe annet enn et rom til leie.

Henri Michaux (1989). Mellom sentrum og fravær. Dikt i utvalg. Oslo: Gyldendal

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

 

Utfordring eller mulighet?

Vikinger anno 1959. Lånt fra Nordland fylkeskommunes arkiv
Vikinger anno 1959. Bilde lånt fra Nordland fylkeskommunes arkiv
Vikinger anno 1959. Bilde lånt fra Nordland fylkeskommunes arkiv

I hine, om ikke så alt for hårde dage, Kamelryttersken var tross alt i sin ungdoms vår, tok blondinen landbruksskole og la for godt mål til med et halvårs kurs på Vikeid. Statens Maskinførersskole for landbruket som det het den gang. Lett vemodig å tenke på at den ble lagt ned i 2005. Den passet ikke inn i den nye oppbyggingen av videregående skoleverk. Den var for smal og for liten. Eller no sånt. Blondinen syns ikke det er no skøy å tenke på at hun tilhører en utdøende rase. Er ikke så mange som kan kalle seg Viking. Og nå blir det ikke utdannet flere fra Vikeid. Sukk hjerte, men brist ikke.

Maskinførerskolen kom i gang i 1954 for å lære opp nye og eldre generasjoner bønder i moderne landbruksmaskiner. Var jo en liten overgang fra “Gamle Svarten” til Gråtassen, fra håndmelking til melkemaskin. Og det var ikke alle som helt håndterte alt dette nye med lyd som kunne skremme fanden på flatmark. Som han på Hinnøya som sist på sekstitallet hadde kjøpt seg ny Volvotraktor. En 430. Ei ukes tid etter han hadde fått doningen til gårds, ringer telefonen hos Felleskjøpet i Harstad. “Traktoren går så seint!!” høres en lettere irritert, for ikke si oppgitt bondemann i røret. Selgeren tenker seg litt om, spør litt. Joda “Han har et he…s turtall, men E kan ju GÅ rundt traktoren mens den kjøre”. “Ha du sett han i høygir?” “Høygir?” Bonden er bare spørsmålstegn, Dèt har han da aldri hørt om. “Ja, den spaken som er lengst til venstre på girkassen?”. Det blir stille i røret. Bonden hiver seg i støvlene og ut. Finner en spak til venstre for girspaken. Den står langt bakover. Han inn med clutschen, setter den andre spaken i fri, og starter. Så langt , så godt. Neste er at han skyver den venstre spaken framover. Laangt fremover, setter girspaken i fjerde, opp med clutchen og traktoren gjør et hopp, og stopper. Jahaa, prøver på ny, litt forsiktig. Banken har tross alt betalt flere og tyvetredvetusen for traktoren, så han kan ikke ta sjansen på så altfor mange hopp. Karen går inn og ringer på nytt og sier at  “Jo, det var kanskje det der høygiret, men nå stopper jo traktoren hver gang jeg slipper clutschen?”

Man har sine utfordringer, for eksempel med en venstrefot som slipper en pedal litt for kjapt. Ser man jo på vinterføre, biler som står og spinner. Da er det vanligvis en venstrefot som kommer for fort opp og ikke en høyrefot som blir trådt for hardt ned.

Ei lekse som Vikingene lærte raskt var at: “Problemer? Det ordner vi på dagen. Det vanskelige kan ta litt lenger tid”. Litt senere i verden, etter å ha ordnet opp i et og annet problem i hverdagen, begynner Kamelryttersken å se at det vanskelige, det er ikke vanskelig. Hjernecella kommer fram til at med å si at et eller annet er vanskelig, da blir det vanskelig å gjøre dette “noe”. For da har hun satt en sperre for seg selv. Men i det øyeblikket hun ser at det vanskelige bare er en sperring, et hinder hjernecella må over. Da ser hun at den hindringen i realiteten er en utfordring. Som kan løses. Da har hun allerede løst halve problemet, og dette vanskelige “noe” er ikke vanskelig lenger. Ja, det er en hindring som jeg må forbi. Men siden det er en hindring, kan jeg komme over, under eller på siden av den. For jeg vet hvor jeg skal, selv om målet akkurat nå er litt uklart, siden denne hindringen står her.

Hjernecella har snudd det negative som det å kalle et problem for vanskelig er, til noe positivt. Det gir henne mulighet til å se løsninger, ikke problemer. Og der det er løsninger er det muligheter. Ikke sant?

 

 

 

Karavanseraiet.no er nå i sitt tredje år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

 

 

Som ringer i vann

Cyberspace er stort, internettet, verdensveven har gjort at det gamle ordet om at “The sky is the limit”, er litt utdatert. Grensene er flyttet tilbake til mellomrommet mellom ørene til de som bruker verdensveven, ikke et eller annet obskurt sted på himmelen.

Fordi veven går mellom mennesker, vil også mangfoldet bli stort, like stort som antall tilknyttingspunkter, + litt. Sånn ca like mye mer. + kanskje enda litt. Rett og slett fordi ny kunnskap og forståelse oppstår og formidles i samspillet mellom mennesket og omgivelsene. Og mennesket bruker den nye kunnskapen det har tilegnet seg i èn sammenheng, i de andre sammenhengene det står i.

Derfor blir spørsmål om hvordan fremme kvalitetsblogger litt irrelevante. Selv om spørmålsstillerne har et engasjement og er motivert for å fremme både sin og andre kvalitetsblogger, vil verdensveven over tid sile ut de bloggene, de tilknyttningspunktene som har størst påvirkningskraft. Rett og slett fordi de over tid bygger opp flere lenker inn, som gir mer trafikk over tid. Og dermed flere lesere.

Det gjør at vil man fremme blogger man liker, som man mener har noe å tilføre debatten rundt forbi, utviklingen av menneskelig forståelse, så er det mest effektive å lenke til de bloggene. Legge dem til på lista over blogger man leser/anbefaler. Og skrive et kort innlegg med lenke til gode innlegg rundt forbi. Det har en kumulativ effekt, altså at det blir flere lenker, som igjen bygger flere lenker. Lenker vil her si forbindelser mellom nettsteder. Og de som er mest effektive er de som går direkte til den enkelte bloggpost. Kamelryttersken har skrevet mye om dette emnet. Se gjerne her, her og her. Ikke glem at det også gjelder lenker til egne bloggposter. En eller to i hver post man skriver. Og skaff gjerne en pluginn til bloggen som viser beslektede poster nederst i innlegget.

Mormor (som jo er enig med Kamelryttersken i mye ;-) eller var det omvendt , hjernecella sliter litt med rekkefølgen her, schummelt :twisted: ) skrev her om dagen at hun er lystblogger. Som respons på diskusjonen om hvorfor det er forskjell på menn og kvinners blogger. Kvinner skriver mer om dagligdagse ting, mens menn er ute med de stor ordene om samfunnet og hvordan det skal styres. Begge deler er viktige, og bloggingen avspeiler hva vi er opptatt av. Akkurat nå. Det er dette mangfoldet som gjør at det er spennende i bloggverdenen, at vi får utfordret vår naturlige nysgjerrighet og også lekelyst. Den dagen vi trenger å samordne bloggene om en ting, da gjør vi det. Denne gangen var det et innlegg på Mammadamens Bloggspotting som fikk frk. Makeløs og Helene Drage til å ta opp temaet forskjellen på menn og kvinners blogging i samfunnsdebatten. Noe som inspirerte andre til å ta opp og diskutere en sak de var opptatt av. I en annen sammenheng kan det gjøres mer målbevisst av en eller to stykker som sprer lenker om ting som mange bør vite noe om. trengs ikke mer organisering. Det å surfe på nettet og finne nye blogger er en del av dettte. Bloggportaler som Blopp, Überst og Bloggurat er andre måter å finne fram til andre bloggere med tilsvarende interesser.

Men hovedsaken er at man bruker engasjementet sitt til å vise fram andre, gode blogger ved å lenke til det de skriver fra egne blogginnlegg.

Hjernecella er passe utslitt etter så mye arbeid, og ser seg rundt i den tomme hjerneskallen, “Hva gjør jeg nå?”

Ble til at hjernecella stakk innom Villkatta for å se om hun hadde no glupt å tilføre, og det hadde hun gitt :-)

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Leser? Stadig vekk

Lånt fra google

Hvilken betydning har nettmediert kommunikasjon som grunnlag for sosial integrasjon? Rasmussen (2007:253) har studert dette spørsmålet, og han konkluderer med at kommunikasjon via Internett bidrar til å opprettholde eksisterende fellesskap og til å etablere svakere sosiale bånd. Nettverket er mindre egnet til å etablere sosiale fellesskap av den typen som preges av nær kontakt mellom personer. (Thagaard, 2009:141)

Paul Ricoeur reminds us that life as lived does not have coherence, it is essentially prenarrative. He states «A life is no more than a biological phenomenon as long as it has not been interpreted.» With interpretation comes a story and here «fictin plays a mediating role.» Internal consistency of a life story may be illusory (if present at all). (Riessman, 2008:190f)

Er jo bare sånn det er med den saken?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Det går en vekkelse over landet

Dollartegn

Inspiratorforum Trondheim ble arrangert for første gang i kveld. Kamelryttersken hadde fått invitasjon en stund før jul, og feiret innleverte oppgaver med å få mer inspirasjon. Og fordi hun torde å gå bort til sponsorsjefen til et større  lokalt foretak og spørre om mulighet for samarbeid om Natteravnenes inspirasjonsforum “Lukt lunta”, feiret hun ekstra med en tur innom ei kebabsjappe på vei hjem. Fjellcoachen er hyra inn inn til dèt evenementet, + en halvtam lokal heltinne ++ et par andre innslag, som tilsammen skal inspirere Natteravnene. Et evenement som Kamelryttersken sammen med et par andre Natteravner tok på seg å arrangere her i høst.

Kveldens evenement var i en litt annen gate, for ikke si i en annen divisjon. Tre verdensmestre fikk heder og ære for sin innsats i Brasil her før jul, en lokal helt fikk varme opp med et gospelkor bestående av et fullsatt auditorium i Sparebank1 Midt-Norges nye konferansesenter, før kveldens høydepunkt i verdensklasse fikk en hel time til å inspirere tilhørerne. Verdensklasse? Ja, fruen hadde feiret nyttår i Cape Town, og før det ramset hun opp en fem – seks steder rundt på kloden hun hadde besøkt før det. Hun hadde en kick-ass apartment i USA ett eller annet sted og er opprinnelig fra Irland. Judymay Murphy

Creme de la creme i coachverdenen fikk Kamelryttersken inntrykk av. Dama var flink hun, men det ble vel langt fra bakerste benk i auditoriet til Judymay’s velregiserte foredrag nede på podiet. Og mye selvskryt. Kosta gjorde det visst også. Todagers kurs, titusen raske. Money is no problem, just change your attitude from money IS a problem, to money don’t matter. It’s not lack of resources, it’s lack of resourcefulnes.

Joda, hun har rett i det, er ikke ressursene som mangler, men evnen til å utnytte dem.

Men, det ble for mye fokus på penger og ytre suksess. Ble for stor avstand fra realitetenes verden. Ikke at ikke metodene er gjennomførbare, men at det var glanslakken som var lokkemidlet. Og det hele i en atmosfære som kunne minne om møter i Maran Ata-teltene på 60 – 70 tallet.

Men likevel, det går an å gå på et slikt vekkelsesmøte en gang i måneden, over tid må det jo ha effekt, ikke på bankkontoen kanskje, men på egen livskvalitet. Noen som vil være med neste gang? Den 31/1? Koster ikke ei krone, og det er kaffe i pausen. Dansa gjorde vi òg  :D

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

 

Litt matt

Etter ei nyårshelg ved tasteturet. Tar på å skrive sånne oppgaver. Referanser som skal stemme, ikke bare at forfatteren skal stå i referanselista, men det skal stemme det man sier at den og den forfatteren mener. Og så alle skriveleifene, feiltastingene og alle ordene man glemmer å skrive, slik at formuleringene mister både mening og mer til.

Da er det godt å ha noen med et kritisk øye som kan se over og stille spørsmål ved det som er uklart, og kanskje ikke bare litt på bærtur. Og som gir tilbakemelding på at det er gøy å hjelpe til slik. TUSEN TUSEN takk til Mormor som har brukt mange timer av tida si til å hjelpe en forfjamset Kamelrytterske ut av de verste hullene i kunnskapen sin. Det var skikkelig godt å kunne øse litt oppgitthet pr e-post. Særlig den siste “Jobb, kvinnemenneske” etter at studinen hadde uffet seg over arbeidet med stå opp av go’stolen for å slå på lyset og slå av TV’n for å fortsette med skrivinga.

Ja, sånn gikk no nyårshelga. Romjula gikk til å lese pensum og skrive sitater som kunne passe til oppgaven. Tar tid å lese på den måten, men det betaler seg når man begynner å skrive. Da kan man plukke ut de sitatene som passer i oppgaven og skrive om de partiene som passer til egne ord. Bruker å sette sitatene i kursiv for å se forskjell på egen tekst. Referansen som skal i referanselista står øverst i dokumentet med sitatene, og har et dokument for hver bok.

Referansen/sitatet ser slik ut:

Hiim, Hilde og Hippe, E. (2009) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere, 3. utgave, Gyldendal, Oslo

Når en legger til rette for læring på et fagfelt, tar en gjerne hensyn til følgende forhold:

Elevenes læreforutsetninger

  • Hva kan elevene fra før?
  • Hva er nytt for dem?
  • Hva er de interessert i?
  • Er det noen som har spesielle problemer eller ressurser i forhold til læringsarbeidet? Osv.

For å få arbeidet tilpasset elevene er det viktig å kartlegge forhold som gjelder enkelteleven og elevgruppa. Kartleggingen kan skje i dialog med elevene. (Hiim & Hippe 2009: 32)

I den ferdige oppgaven ble det slik:

Hiim og Hippe (2009) mener at når man skal legge til rette for læring må man kartlegge elevenes læreforutsetninger ved å stille spørsmål om:

  • Hva kan elevene fra før?
  • Hva er nytt for dem?
  • Hva er de interessert i?
  • Er det noen som har spesielle problemer eller ressurser i forhold til læringsarbeidet? Osv.

(Hiim & Hippe 2009:32)

Kanskje ikke den mest elegante omskrivingen, men den holder for plagiatkontrollen. Dette er en oppgave om planlegging av en praksisperiode for en klasse på videregående. Er en ren tankeøvelse, men man må holde seg til akademias krav til formen på oppgaven. Derfor alle referansene og fokus på at det ikke er plagiat. Rissikerer å måtte skrive om hele oppgaven blir det funnet at teksten din inneholder rene sitat far andre. I oppgaven skal man vise at man her lest og forstått pensum. Det gjør man ved å tolke pensum med egne ord.

Det må da være juks å gjøre slik? Ikke mer juks enn at en av professorene på NTNU brukte en halv forelesning på å forklare metoden og fortelle at det var en  meget effektiv metode for oppgaveskriving. I snitt har denne metoden  gjort at Kamelryttersken har gått opp en karakter, i forhold til før hun tok metoden i bruk. Fra C til B i mange tilfeller. Eller fra Godt til Meget godt som bokstavene betyr etter ny regning. + at oppgaveskrivingen går mye fortere. Med god hjelp fra Mormor tok det ca en dag å skrive en oppgave på 8 A4-sider. Uten hennes hjelp til å lese korrektur og påpeke formuleringer som kunne vært bedre? Ca en dag, men oppgaven hadde blitt dårligere, man går seg vill i egen tekst, og ser hverken ordfeil, kommafeil eller formuleringer som er helt på jordet. En utenforstående som leser vil også kunne si om teksten henger sammen. Om den har hode og hale, og en kropp.

Og det er kanskje ikke så dumt?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D