Målet helliger middelet

Bilde lånt av Wikipedia
Machiavelli

er et sitat som oppsto i debatten rundt Niccolò di Bernando dei Machiavelli (1469 – 1527) og hans bok “Fyrsten” (Il Principe). En av de første forfatterne som beskrev makt og maktutøvelse som mer enn bare vold.

Begrepet “Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt” stammer derimot ikke fra Machiavelli og diskusjonen som “Fyrsten” skapte i hans samtid, men fra den britiske historikeren John Dalberg-Acton (1834 – 1902).

En annen som også har ment noe om emnet er Otto von Bismarck (1815 – 1892), prøysisk rikskansler. Han sa at “politikk er det muliges kunst”.

Mens da Kamelrytterskens faderlige opphav påsto at det å være politiker, dèt hadde han ikke mage for.

Forståelig det, tatt i betraktning at det i politikken fra tid til annen hender at kartet ikke stemmer med terrenget kartbrukeren skal navigere i. Mormor anbefaler hodelykt og eget kompass i slike tilfeller.

Kamelryttersken har lest Gandhi i romjula og finner mye hun har vært kjent med som hans tankegods, men ikke fra hans egne skrifter. Er litt slik med tenkere som Gandhi, tankene deres kommer fram likevel. Noen ganger forenklet, noen ganger ikke akkurat helt slik de var tenkt. Men hovedtrekkene er der. Ikkevold og tro på det gode i mennesket og i samfunnet. Askesen, bortsett fra at Gandhi selv ikke ville kalle seg asket. Han mente at hans Sathyagra, (direkte oversatt; å holde seg til sannheten, ofte brukt på hele hans ikkevoldsteori/-bevegelse) gjorde at han ikke hadde behov for jordiske gleder som sex, at han kunne leve vegetarisk og i en enkel jordhytte.

Du gjer eit stort mistak når du trur at det ikkje er nokon samanheng mellom midla og målet. Dette mistaket har fått menneske som var haldne for å være religiøse, til å gjere sørgjelege brotsverk. Tankegangen din er som å seie at vi kan få ei rose når vi plantar eit skadeleg ugras. Dersom eg ønskjer å fare over havet, må eg reise i båt; dersom eg ville bruke ei vogn, låg snart både vogna og eg på botnen. «Som guden er, slik er dyrkaren» – dette er ei grunnsetning som er verd å tenkje på. Meininga i ho har vorte forvrengd, og menneske har fare vill. Midlet kan samanliknast med eit frø, og målet med eit tre; og det er nett den same ubrytelege samanheng mellom midlet og målet som det er mellom frøet og treet. Det er ikkje rimeleg at eg når det resultat som kjem av å dyrke gud, dersom eg leggmeg framfor Satan. Det måtte derfor kallast vitlaus dårskaå om einkvan sa: «Eg vil dyrke Gud; det er det same om eg gjer det med Satans hjelp». Vi haustar nett slik vi sår. (Gandhi, 1999:114)

Alle veit jo det?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

18 thoughts on “Målet helliger middelet

  1. Det er vel slik at det er de fine og gode tankene som er det beste for mennesket?
    Det er vel også slik at mange store tenkere enten setter ord på fornemmelser vi har, men ikke klarer å uttrykke eller formulerer et tankesett som brer seg som ringer i vannet?

    Tror jeg.
    Mormor postet sist..Spurven med den store stemmenMy Profile

  2. Målet helliger midlet blir faktisk brukt som forsvar den dag i dag når en mener målet er overordna. Det har jeg problem med., fordi det ofte har en løgn eller “litt” bedrag i seg.

    Likevel er den friskeste kjepphesten min for tiden: at mennesket alltid er mål, aldri middel. Dermed kan du ikke trampe ned noen mennesker for å nå dine mål, hvor flotte de enn måtte synes.
    marit elisebet totland postet sist..Friskt mot, Antonius!My Profile

    1. Mål og middel er to sider av samme sak ifølge Gandhi. Og det tror jeg han har rett i. Urent trav fører gjerne til at man snubler på oppløpet, og målet viser seg å ikke være det godet som man ville det skulle være. Men så lenge vi tenker vold og hevn som de beste/enkleste teknikkene for å løse konflikter, vil målet helliger midlet være dagens orden.
      Gandhis tankegang krever en god del av dagens enkle tankegang, men er det ikke det vi trenger? Å tenke gjennom våre handlinger og hva de fører til? Burde nok begynne å tenke på om ørkendyret er det ideelle framkomstmiddel likevel?

  3. Nå er det vel ikke slik at Mahatmaen sier at hensikten helliger målet?

    Han sier vel heller at hensikten og målet må samsvare? At de må stemme overens?
    At man ikke kan så brennenesle og vente at det vokser opp roser??
    Mormor postet sist..Spurven med den store stemmenMy Profile

  4. Dette gir mening. Tenker i alle retninger, enten det handler om politikk, oppdragelse (huff, et belastet ord), undervisning eller egentlig hva som helst.

    Det dukker opp en parallell i hodet mitt også – forholdet mellom form og innhold.
    Både mål og middel, form og innhold handler om relasjoner, tenker jeg.
    Dette må avstemmes for å få den ønskede virkning.

    Og ha mennesker som middel, det får meg til å grøsse, men samtidig, tror ikke vi er fri for det nei, i vår praksis. Skulle ønske vi kunne arrestere hverandre litt mer, både i det store samfunnsmessige og i det lille lokale på dette. Si fra tydelig når vi ser at mennesker blir brukt, krenket eller trampet på.

    1. Er ikke det en følge av det å se at målet er middelet? Å se trakkasering og misbruk, og handle deretter?

      PS
      Kjenner du til en firkantet, rød pakke med masse snop, som ankom postkassen min i forkant av julehelga?

  5. Mye klokt i det han godeste Gandhi sa, og mye høres fint ut på papiret. men er det noe vi faktisk etterlever i dag? Hva har det han sa å si for det samfunnet vi lever i?

    Det er en del ting vi tar for gitt i dag som faktisk i bunn og grunn er voldelige, er det fordi vi tenker at målet helliger middelet? Tross alt, hver gang noen sier at “det burde finnes en lov mot det” så sier han eller hun at folk som gjør “det” burde kastes i fengsel, noe som faktisk i bunn og grunn er vold, tross alt så går man ikke i fengsel frivillig (i de fleste tilfeller iallfall), så noen er nødt til å utøve vold for at noen skal bli kasta i fengsel.

    Lover er jo også noe vi bruker for å bygge et godt samfunn, men er alle lover like gode lover?

    Istedetfor å ta et så esoterisk konsept som “målet helliger middelet” og kun diskutere selve utsagnet, så hadde det kanskje vært greit å se hvordan detta prinsippet blir etterlevd i det samfunnet vi lever i? Vil vi at filosofien skal ha en innvirkning på den verdenen vi lever i så er det ikke nok å bare snakke rundt grøten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: