img_6077 30x20

Funderinger over ei julesteik

Som kjent har alle karavanserai kjøkken. Var ikke bare en mødig kropp som trengte hvile, den trengte også næring for å kunne fortsette reisen mot sitt neste mål, kanskje sitt ultimate mål. Hvem vet hvor de reisende skulle og hva de ville med livet sitt? Kanskje var de fornøyde med tilværelsen, og bare brukte seraiet som et nødvendig stopp for hvile og næringsopptak. Kanskje var det noen som hadde større eller høyere mål enn akkurat det, og som så på reisen som et mål i seg selv. Er mange grunner til at folk reiser, noen av dem har vært diskutert på dette karavanseraiet før, andre kommer til å bli tatt opp og diskutert senere. En ting er iallfall sikkert, at etter halvannet år i cyberspace og med 50.000 + sidevisninger på den tida, har Karavanseraiet.no utviklet seg til det Kamelryttersken ville. Et treffsted i interettvrimmelen hvor det føres gode diskusjoner, hvor gode tanker blir luftet og ikke minst har bloggen gitt mange gode bekjentskaper og også vennskap, hvis Kamelryttersken kan få lov å si det? Tusen takk til alle som har bidratt til at Karavanseraiet.no har blitt det møtestedet Kamelryttersken ville skape :-)

Det er jul, og de fleste holder seg til tradisjonene i jula. Men fler og fler ser på jula som en ferietid, en tid hvor de kan slappe av fra alt kjaset og maset i en hektisk hverdag. Og vil gjerne ha mange fridager i romjula. Trivelig det, at folk vil roe ned, men hvorfor ikke ta det litt roligere i hverdagen? Glemme mobiltelefonen på kjøkkenbordet om morgenen, og føle på hvor mye roligere man blir når man har godtatt at mobilen ikke er der. Sånn kan Kamelryttersken fundere over grytene i karavanseraiets kjøkken. Denne jula over lammesteik. Ribbe, pinnekjøtt og slikt ble det ikke denne gangen. Delte litt på oppgavene i år. Er ikke så mange juletradisjoner i Kamelrytterskens heim, bare en god middag julaften og masse ingenting fram til nyttår. Ingenting som denne romjula blir fyllt med pensum og oppgaveskriving om skolen i samfunnet. RL har en tendens til å ta tak og si fra om at nå er det nok ingenting.

Kamelryttersken tar ikke mål av seg til å tilby mer enn alminnelig god mat, basert på tilgjengelige råvarer. Hun hadde  funnet et stort lammelår i en av COOPs frysedisker som hun skar ut beinet av. Egentlig ikke så vanskelig, krever en skarp kniv og evne til å la den følge beinet. Noe de fleste som spiser med kniv og gaffel har. Evne til å la en kniv følge et bein. Etterpå skar hun opp to mellomstore løk og fire fedd hvitløk i passe små biter. Løken la hun oppi det utbeinede kjøttet, krydra med oregano, estragon, salt og pepper. Kjøttet skal være nærmest grønt av krydder. Oregano mister ikke aromaen når den varmes opp på samme måte som mange andre grønne krydder, som man gjerne har på til slutt. Etter det var det å surre steika. Hyssing var behørig hentet fra Kamelhiet, og Kamelryttersken fant ut at akkurat der og da ville hun hatt fire hender. Steika kom da sammen omsider etter noen ukvemsord. Lønner seg å slå ei løkke på hyssingen først: Da får man samla det meste med en gang. Hege anbefaler et nett til slike utfordringer, er skrevet en Note to self om akkurat det i hjernecellas arkivskap.

Beina ble lagt i ei jerngryte som var akkurat passe stor til oppgaven, steika ble lagt oppå beina, og all overflødig løk og krydder havna oppi. Kamelryttersken bruker å ha en skvett olje stående i jerngryta. Fettet bevarer gryta mot rust og man får ei god hinne som gjør at maten ikke fester seg og svir seg så lett. Slo litt mer olivenolje oppi og et halvt glass vann, slik at det var litt fuktighet i gryta. Brettet aluminumsfolie over gryta og la lokket over for å holde folien på plass. Inn i steikeovnen som står på 60 – 70 grader i elvetida dagen før steika skal nytes. Når fruen står opp om morgenen lukter hele huset av krydder. Behagelig.

Ut på dagen tas steika opp og danderes som man vil, for eksempel som over i ei serveringsgryte. Sjyen ble denne gangen jevna med Toros peppersaus. Slik sjy er jo utmerket grunnlag for saus, ferdig krydret som den er.

Det var halvparten av Kamelrytterskens julemiddag, steika er prekevert i gryta. sausen står på en termos. I vente på transport bort til grønnsakene, potetene og desserten på andre siden av byen. Bon appetit! :-)

 

 

 Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

7 thoughts on “Funderinger over ei julesteik”

  1. Hørtes nydelig ut.
    Jeg hadde gleden av å komme til ferdig mat og dekket bord.
    Støy og ståk, glade døtre og passelig bråkete barnebarn. Og to snille svigersønner.
    Tross mine grinerier over julens kjas og mas hadde vi det hyggelig :-)
    Ha en framifrå 1. juledag :-) Mormor postet sist..1. juledag er herMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: