Dagens kunnskapssosiologiske spørsmål

… gjelder ikke bare spørsmål om fiskerkultur versus en abstrakt bokkultur, eller en arbeiderkultur i forhold til en overklassekultur: Klassebegrepene har forandret seg, og er vel så mye preget av av kultur, smak og livsstil som av økonomisk evne. Skolen kjemper ikke bare mot lokalsamfunnets levebrød (Edvardsen, 1983), men også mot kommersialisert massemediekultur, informasjonsteknologi og «virtual realities». Berger og Luckmann hevdet at skolens sekundærsosialisering måtte bringes «hjem» til elevene (kapittel 6). Dette blir ingen lett oppgave for skolen etter hvert som flere og flere elever befinner seg i et kulturelt «hjem» som er ytterst mangfoldig og skiftende. Mye tyder på at Berger og Luckmanns tese om identitet og sammenheng i tilværelsen er i ferd med å slå sprekker. Et botemiddel mot mediesamfunnets skiftende og kommersialiserte kultur er at skolen skal gi elevene en motkultur som setter dem i stand til å skille mellom godt og dårlig, og gi dem et fast, kulturelt holdepunkt i den stadig mer skiftende tilværelsen. Dette var som nevnt noe av intensjonen bak læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97). Faren er at en dermed gjør det som kunnskapssosiologene advarer mot, nemlig å skape en elitekultur som få er interessert i. En tredje løsning er, som Henry Giroux skisserer (jf. Kapittel 6.3), å stimulere elevene til å krysse kulturelle grenser, konstruere ny og annerledes kultur og forme sin egen identitet. Vil et slikt prosjekt være mulig, og vil skolen våge det?

Imsen, Gunn (2010) Lærerens verden, Universitetsforlaget, 2. utg. 4. oppl. s.293

Fortsettelse følger

 

 

 Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

21 thoughts on “Dagens kunnskapssosiologiske spørsmål”

  1. Jeg tror det kan la seg gjøre, opp til et visst punkt.
    Men det vil ligge en økonomisk barrière i forhold til hva skolen kan få til grunnet den enkelte skoles økonomi og hva den enkelte elevs økonomi (familiens) kan bidra med.
    Det vil også være et politisk spørsmål – gagner dette makthaverne eller ikke?
    Man snakker fagert om enhetsskolen, men den er såvisst ingen realitet, det viste Hernes evangelium klart.
    Ha en morsom kveld :-) Mormor postet sist..Mormor vil ha nytt.My Profile

    1. Du tar fram de vanlige argumentene mot progressive løsninger. Selvsagt vil skoleier bruke så lite penger som mulig og selvsagt vil lærerne har mer lønn. Er bare den lille haken at spørsmålet Imsen her stiller kan løses uten å tilføre større ressurser i form av fysiske tilrettelegginger og mer kronasje. Løsningene finnes i hodene våre, bare vi tør å slippe sannheten om at slik er det, og slik vil det fortsette å være.

      1. Jeg er ikke så sikker på det.

        Løsningene finnes i hodene våre, ja vel, hva og hvem skal da samordnes vekk? Hva skal legges som første føring? For noe vil alltid måtte vike. Hvem velger hva, igjen, ikke minst hvem velges det for? Elever. dvs. barn og unge? Samfunnet eller hva?

        ” En tredje løsning er, som Henry Giroux skisserer (jf. Kapittel 6.3), å stimulere elevene til å krysse kulturelle grenser, konstruere ny og annerledes kultur og forme sin egen identitet.”

        Konstruere en ny kultur? Annerledes? Og forme sin egen identitet? Da spør jeg deg: Hvem skal konstruere? Hvordan annerledes? Og har de unge erfaring nok til å forme sin egen identitet?

        Et hvert samfunn utvikler seg, i ulik takt og på ulik måte. Og vi er alle, i og utenfor skole, med på å forme fremtiden.

        Ha en fin julaften. :-) Mormor postet sist..Julaftens rådyr.My Profile

        1. Da sa en lærer: Tal til oss om å undervise.

          Og han (profeten Almustafa) sa:

          Ingen kan lære dere mer enn det som allerede ligger i dvale i dere når deres egen erkjennelse våkner.

          Læreren som går omkring i templets skygge med sine disipler, skjenker dere ikke sin egen visdom, men snarere sin tro og sin kjærlighet.

          Hvis han virkelig er vis, ber han dere ikke inn i sin visdoms bolig. Han leder dere heller til terskelen for deres eget sinn

          Fra Kahlil Gibrans Profeten

  2. “Skolen kjemper ikke bare imot”… Hvorfor skal skolen kjempe imot hva som faktisk skjer utafor skolegården? Er ikke skolens oppgave opplæring, å gjøre elevene klare for voksenlivet? Man gjør ikke det ved å “kjempe mot” samfunnsutviklinga. En skole som ikke følger med i tida er ikke en god skole.

    Reform 97 skjedde midt i min skolegang, og jeg må si at om målet er å lære elevene å skille mellom rett og galt så har den ikke gjort en god jobb. Samfunnsfaget handla kun om hvilke institusjoner vi har og hva de gjør, nesten uten noen direkte oppfordring til diskusjon. Og det er egentlig ikke rart at det er slikt, måten vi uteksaminerer elevene våre på er ved å stille dem faktaspørsmål. Og det er vel og bra, for hvordan skal man på et objektivt vis gi sensur på en eksamen der man stiller moralske spørsmål?

    Istedet for å tvinge norske skoleelever inn i et livssyn som er fastsatt fra Oslo så burde den norske skole gjøre nettopp det som blir beskrevet i utdraget, å tørre å ta opp harde spørsmål. Men kan en sentralstyrt skole virkelig gjøre noe slikt? Jeg stiller meg tvilsom til det så lenge alle norske elever skal gjennom nøyaktig den samme læreplanen. Min erfaring er at en slik læreplan rett og slett ikke gir nok rom til at den enkelte lærer kan tilpasse undervisninga til den klassen han eller hun skal undervise.

    Så kanskje det ikke handler om å tørre, men om å gi våre lærere friere spillerom? Ingen klasser er like tross alt.

    Ser fram til neste del forresten, som du sikkert har skjønt så er jeg veldig skeptisk til den norske skole slik den er i dag. :P

    1. Ja, er et tankekors at skoleverket har som mål at elevene skal lære å tenke kritisk, samtidig med at skolemyndighetene sentralstyrer og ensretter læreplanene så mye som de gjør.

      Tror nok oppfølgeren blir “gefundenes fressen” for deg, men kanskje ikke helt slik du tror?

  3. Var det sætningen med at skabe egen identitet, som du faldt over?

    … dermed gjør det som kunnskapssosiologene advarer mot, nemlig å skape en elitekultur som få er interessert i. En tredje løsning er, som Henry Giroux skisserer (jf. Kapittel 6.3), å stimulere elevene til å krysse kulturelle grenser, konstruere ny og annerledes kultur og forme sin egen identitet. Vil et slikt prosjekt være mulig, og vil skolen våge det?

    Den “tredie løsning” er egentlig den, som man har stræbt efter længe før de klassiske grækere viste, at en styreform der ikke (kun) var baseret på vold kunne vinde over Perserkongen.

    Glædelig Jul :) Donald postet sist..December-23My Profile

    1. Er nok enig med Giroux, men det var mer at hele avsnittet fanget oppmerksomheten.

      Når jeg leser faglitteratur bruker jeg å skrive av avsnitt som fenger, som jeg ser jeg kan bruke. Nå er det en oppgave om skolen i samfunnet som sitter langt fram i frontallappen. Som Fremskritt sier over her, er det en utfordring for en sentralstyrt skole å ta tak i denne problemstillingen, nettopp fordi det ikke er rom for individuelle løsninger som de Giroux foreslår.

      Selv om det er 2.500 år siden (og vel så det) den nevnte hendelsen i antikkens Grekenland skjedde, betyr det ikke at vi ikke skal fortsette å strekke oss etter en styreform og en oppdragelse/dannelse som gir rom for individet uten å gå på bekostning av andre individ.

  4. Hallo på selveste julaften!
    Takker deg for følget hittil, et følge som har gitt meg masser av inspirasjon og som jeg gleder meg til å følge videre i det nye året. Ikke bare inspirasjon, men også kunnskaper om å se ting fra enda flere sider.

    Jeg ønsker “fruen” lykke til i det kommende året med valget av retning, når hun blir stor. Etter mine erfaringer om den nevnte fruen har hun vel kommet dit allerede, rett og slett fullvoksen på alle nødvendige sider, som en trenger for å ta de riktige valgene.

    Vi går et spennende år i møte, tror jeg. Utfordringene står nok i kø for mange av oss, og da er det flott å være en gjeng som står sammen i tykt og tynt. La oss rekke hverandre hendene og holde skikkelig fast i hverandre, da vil vi nok få et fargerikt og vakkert år.

    En riktig fin dag til deg og fine juledager etter dine ønsker om hvordan slike dager skal være. Tusen takk for at jeg fikk lære deg å kjenne i dette året og at vi sammen kan gå det nye året i møte. En stor Juleklem til deg som takk. God jul og et riktig godt og givende nytt år.

    1. Tusen takk, og det samme til deg Karl :-)
      Har nok det Karl, begynner å se mer hvor jeg skal. Har tatt sin tid, men sånn er det når man har en praktiker i hodet, som tar like stor plass som teoretikeren. Nøyaktig like stor plass. En annen sak er at når man står midt opp i noe, da ser man ikke så klart hvordan egne handlinger påvirker andre og ikke minst en selv.

      Ja, vi går mot spennende tider, bare det at Mayaindianernes kalender slutter 21/12 – 2012, kan få mangt et troende hode til å spekulere mer enn det har godt av.

      Livet gir ikke større utfordringer enn vi er i stand til å takle, og vi har den tida vi trenger til å gjøre det vi skal. Særlig dette siste er det mange som ikke klarer å ta inn over seg, noe som fører til kjas og kav som i utgangspunktet ikke var nødvendig.

  5. Dette med identitet er interesant, men komplisert. Jeg mener at alle må skape sin egen identitet, som handler om både å være lik noen andre, og å skille seg fra andre.
    Spørsmålet er vel mer under hvilke omstendigheter identiteten skapes. I gamle dager arvet vi mye av den fra familien vår. Siden 70-tallet i alle fall (noen vil si siden ungdom ble en egen gruppe, med rocken på 50-tallet), har vi her i vesten individualisert dette med identitet.

    Det som opptar meg nå er: hvilke kunnskaper eller erfaringer trenger vi for virkelig å kunne “velge” hvem vi selv vi være? For å velge må vi vel kjenne til alternativer? Eller er vi prisgitt vår tids fragmentariske preg, kommersen, det som bare flyter forbi?

    Min erfaring er at mye undervisning handler om å få elevene til å merke seg selv, i forhold til seg selv, andre, lærestoffet osv osv. Som lærer er det å bekrefte en stor del av virksomheten min.

    1. Var nok enklere på mange vis når ungdommen hadde en ferdigsnekret identitet å overta. Nå må de snekre den selv, og det vi tilbyr dem av redskaper fungerer ikke alltid like bra, fordi de er tuftet på den gamle modellen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: