Restegryte i romjula

img_6083 30x20

Egentlig litt koselig i vinterhiet. Begynner å bli litt Kamelrytterskepreg på hiet, hun har fått samlet sitt innenfor rekkevidde fra godstolen, og kan senke skuldrene og strekk beina akkuart så langt som det passer. Det eneste som mangler er museplata i forkant av armlenet på godstolen. Kan liksom ikke begynne med omfattende ombygginger av annen manns møblement, selv om det er aldri så praktisk, tenker fruen, mens hun finner seg i en litt ubekvem arbeidstilling. Skal tross alt ikke bli værende her for all framtid.

Dagen har blant annet vært brukt til bytur, en heller krevende øvelse i romjula, siden bussene går etter kornprisene på Hawaii og ikke etter ruta som er oppslått i busskuret. Og makelig anlagt som blondinen er, bryr hun seg ikke om slike små detaljer som å sjekke atb.no om når bussen faktisk går. Hun er vant til at bussen går når den går, det vil si fem til seks ganger pr time, i en eller annen retning. Et kart som ikke helt stemte med AtB’s terreng i dag. Men hun kom da fram. Tilbake også for den del. Bussruter er det ikke mye å gjøre med, men når man kommer i snysklettet i Prinsenkrysset, og Femma har kjørt ei busslengde fram fra holdeplassen og står og venter på grønt lys, da kan man bli litt spørrende i blikket når man ikke får gå på bussen, når den likevel står stille. Lizzom. (Snysklett (Nordnorsk uttrykk) er snø som er så våt at den nesten blir til vann når den treffer bakken, eller jakken din. Trollkjerringsklett er den våte utgaven som gjør alt vått samtidig som det er en stiv kuling og minimum sikt. Alt er vått og man ser absolutt bare hvitt rundt seg :evil: )

I slike stunder kan man filosofere over det Fremskritt i en kommentar sier om hva som er vold og hva som ikke er vold. Ahimsa, eller ikkevold krever at man tenker gjennom slike ting for å kunne ta sitt eget standpunkt. Hvem er det som gjør vold mot hvem? Er det sjåføren som lar en Kamelrytterske stå igjen i snysklettet og bli våt og kald? Er det busselskapet som har sine regler om lyskryss, eller er det Kamelryttersken som kan finne på å slippe ei salve om bussjåfører, busselskap og vått og kaldt vær? Ikke så godt å si. Men det er slike utfordringer man står overfor når man vil følge Satyagraha også i det daglige. Ikke bare i det store, med mange og fine ord. Det hadde ikke vært en løsning at Kamelryttersken hadde stilt seg opp foran bussen og dermed nektet den å kjøre. Det hadde blitt vold overfor sjåføren som har sine regler han må følge.

Etter en runde rundt Dragvoll og biblioteket der (med neste Femmer, Kamelryttersken fikk også strukket på rasebena mens hun ventet. Varmere å gå til Samfundet, enn å stå i sniktrekken i Prinsenkrysset. Er en venninde som til stadighet forteller at blondinen har raseben. Er ikke så mye å gjøre med egentlig. Hadde de vært kortere hadde ikke bena nådd ned til underlaget, så enkelt er det med den saken, så da får heller blondinen avfinne seg med å få høre om raseben i tide og utide). Dragvoll er NTNU’s (Norges Naturvitenskapelige Universitet) campus for humaniora og desslike. Gløshaugen er NTNU’s ditto for tekniske fag, i gamle dager NTH, Norges Tekniske Høgskole. Kamelrytterskens grandonkel var blandt de første studentene på NTH og var den første formannen i Studentersamfundet. For det er han hedret med at puben på Samfundet heter Edgar og at en av studentbyene ligger i Edgar B. Schjelderops vei. Samfundet deler også ut Edgarprisen til en som har bidratt spesielt til studentenes sosiale liv. Koselig med slik familiehistorie :-) Mens CC Cowboys kan fortelle at Harry er død.

Vel hjemme var det det stadig tilbakevendende spørsmålet om det er noe å spise, og i dag gjerne noe varmt. Julaftens lammesteik ble nesten borte ved første bordsetting, men fruen berget da noen slintrer som kunne bli unnskyldning for restegryte. Sammen med en boks bønner i tomatsaus, en boks mais og en boks hakkede tomater. Restegryter blir mye laget etter spikersuppemetoden, man tager hva man haver. Og fruen havede da også en purre, en stor løk, en halv kålrot og to gulerøtter som ble behørig dividert til passende størrelse. Ca 1/2 liter vann, to toppede spiseskjeer Maizenamel, en pose Toro peppersaus, mer oregano, malt pepper og salt, før det hele ble kokt godt opp og satt i stekeovnen. Jerngryta var noe kald så stekeovnen ble satt på en 60 – 70 grader for å holde lunken mens gryta gjorde seg ferdig i ro mak. I mellomtiden kan jo Kamelryttersken skrive litt?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Målet helliger middelet

Bilde lånt av Wikipedia
Bilde lånt av Wikipedia
Machiavelli

er et sitat som oppsto i debatten rundt Niccolò di Bernando dei Machiavelli (1469 – 1527) og hans bok “Fyrsten” (Il Principe). En av de første forfatterne som beskrev makt og maktutøvelse som mer enn bare vold.

Begrepet “Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt” stammer derimot ikke fra Machiavelli og diskusjonen som “Fyrsten” skapte i hans samtid, men fra den britiske historikeren John Dalberg-Acton (1834 – 1902).

En annen som også har ment noe om emnet er Otto von Bismarck (1815 – 1892), prøysisk rikskansler. Han sa at “politikk er det muliges kunst”.

Mens da Kamelrytterskens faderlige opphav påsto at det å være politiker, dèt hadde han ikke mage for.

Forståelig det, tatt i betraktning at det i politikken fra tid til annen hender at kartet ikke stemmer med terrenget kartbrukeren skal navigere i. Mormor anbefaler hodelykt og eget kompass i slike tilfeller.

Kamelryttersken har lest Gandhi i romjula og finner mye hun har vært kjent med som hans tankegods, men ikke fra hans egne skrifter. Er litt slik med tenkere som Gandhi, tankene deres kommer fram likevel. Noen ganger forenklet, noen ganger ikke akkurat helt slik de var tenkt. Men hovedtrekkene er der. Ikkevold og tro på det gode i mennesket og i samfunnet. Askesen, bortsett fra at Gandhi selv ikke ville kalle seg asket. Han mente at hans Sathyagra, (direkte oversatt; å holde seg til sannheten, ofte brukt på hele hans ikkevoldsteori/-bevegelse) gjorde at han ikke hadde behov for jordiske gleder som sex, at han kunne leve vegetarisk og i en enkel jordhytte.

Du gjer eit stort mistak når du trur at det ikkje er nokon samanheng mellom midla og målet. Dette mistaket har fått menneske som var haldne for å være religiøse, til å gjere sørgjelege brotsverk. Tankegangen din er som å seie at vi kan få ei rose når vi plantar eit skadeleg ugras. Dersom eg ønskjer å fare over havet, må eg reise i båt; dersom eg ville bruke ei vogn, låg snart både vogna og eg på botnen. «Som guden er, slik er dyrkaren» – dette er ei grunnsetning som er verd å tenkje på. Meininga i ho har vorte forvrengd, og menneske har fare vill. Midlet kan samanliknast med eit frø, og målet med eit tre; og det er nett den same ubrytelege samanheng mellom midlet og målet som det er mellom frøet og treet. Det er ikkje rimeleg at eg når det resultat som kjem av å dyrke gud, dersom eg leggmeg framfor Satan. Det måtte derfor kallast vitlaus dårskaå om einkvan sa: «Eg vil dyrke Gud; det er det same om eg gjer det med Satans hjelp». Vi haustar nett slik vi sår. (Gandhi, 1999:114)

Alle veit jo det?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Kanskje like så dumt?

Mormor leser Konfucius og Kamelryttersken leser Gandhi i jula.

Eg er ein audmjuk, men svært alvorleg sanningsleitar. Og i leitinga mi fortrur eg meg heilt ope til alle med-leitarar, slik at eg får greie på mine mistak og kan rette dei. Eg tilstår at eg ofte har fare vill når det gjaldt å verdsetje og dømme. Og ettersom eg kvar gong gjekk vegen om att, vart ingen varig skade gjord. Tvert i mot, den grunnlegjande sanninga i ikkjevald vart uendeleg mykje meir tydeleg enn nokon gong før, og landet har på ingen måte fått noko varig mein.

Gandhi, Mahatma (1999) Vi er alle søsken

Gandhi legger vekt på at man være den endringa man vil se i verden

Bildet er lånt av Google som fant det hos http://home.online.no/~reidar/

 

Eg trur ikkje på folk som fortel andre om trua si, aller minst når det gjeld omvending. Trùa let seg ikkje fortelje. Ho må levast, og da kjem ho til å spreie seg sjølv.

Gandhi, Mahatma (1999) Vi er alle søsken

Ettertanke må til, for å kunne se framover?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Funderinger over ei julesteik

img_6077 30x20

Som kjent har alle karavanserai kjøkken. Var ikke bare en mødig kropp som trengte hvile, den trengte også næring for å kunne fortsette reisen mot sitt neste mål, kanskje sitt ultimate mål. Hvem vet hvor de reisende skulle og hva de ville med livet sitt? Kanskje var de fornøyde med tilværelsen, og bare brukte seraiet som et nødvendig stopp for hvile og næringsopptak. Kanskje var det noen som hadde større eller høyere mål enn akkurat det, og som så på reisen som et mål i seg selv. Er mange grunner til at folk reiser, noen av dem har vært diskutert på dette karavanseraiet før, andre kommer til å bli tatt opp og diskutert senere. En ting er iallfall sikkert, at etter halvannet år i cyberspace og med 50.000 + sidevisninger på den tida, har Karavanseraiet.no utviklet seg til det Kamelryttersken ville. Et treffsted i interettvrimmelen hvor det føres gode diskusjoner, hvor gode tanker blir luftet og ikke minst har bloggen gitt mange gode bekjentskaper og også vennskap, hvis Kamelryttersken kan få lov å si det? Tusen takk til alle som har bidratt til at Karavanseraiet.no har blitt det møtestedet Kamelryttersken ville skape :-)

Det er jul, og de fleste holder seg til tradisjonene i jula. Men fler og fler ser på jula som en ferietid, en tid hvor de kan slappe av fra alt kjaset og maset i en hektisk hverdag. Og vil gjerne ha mange fridager i romjula. Trivelig det, at folk vil roe ned, men hvorfor ikke ta det litt roligere i hverdagen? Glemme mobiltelefonen på kjøkkenbordet om morgenen, og føle på hvor mye roligere man blir når man har godtatt at mobilen ikke er der. Sånn kan Kamelryttersken fundere over grytene i karavanseraiets kjøkken. Denne jula over lammesteik. Ribbe, pinnekjøtt og slikt ble det ikke denne gangen. Delte litt på oppgavene i år. Er ikke så mange juletradisjoner i Kamelrytterskens heim, bare en god middag julaften og masse ingenting fram til nyttår. Ingenting som denne romjula blir fyllt med pensum og oppgaveskriving om skolen i samfunnet. RL har en tendens til å ta tak og si fra om at nå er det nok ingenting.

Kamelryttersken tar ikke mål av seg til å tilby mer enn alminnelig god mat, basert på tilgjengelige råvarer. Hun hadde  funnet et stort lammelår i en av COOPs frysedisker som hun skar ut beinet av. Egentlig ikke så vanskelig, krever en skarp kniv og evne til å la den følge beinet. Noe de fleste som spiser med kniv og gaffel har. Evne til å la en kniv følge et bein. Etterpå skar hun opp to mellomstore løk og fire fedd hvitløk i passe små biter. Løken la hun oppi det utbeinede kjøttet, krydra med oregano, estragon, salt og pepper. Kjøttet skal være nærmest grønt av krydder. Oregano mister ikke aromaen når den varmes opp på samme måte som mange andre grønne krydder, som man gjerne har på til slutt. Etter det var det å surre steika. Hyssing var behørig hentet fra Kamelhiet, og Kamelryttersken fant ut at akkurat der og da ville hun hatt fire hender. Steika kom da sammen omsider etter noen ukvemsord. Lønner seg å slå ei løkke på hyssingen først: Da får man samla det meste med en gang. Hege anbefaler et nett til slike utfordringer, er skrevet en Note to self om akkurat det i hjernecellas arkivskap.

Beina ble lagt i ei jerngryte som var akkurat passe stor til oppgaven, steika ble lagt oppå beina, og all overflødig løk og krydder havna oppi. Kamelryttersken bruker å ha en skvett olje stående i jerngryta. Fettet bevarer gryta mot rust og man får ei god hinne som gjør at maten ikke fester seg og svir seg så lett. Slo litt mer olivenolje oppi og et halvt glass vann, slik at det var litt fuktighet i gryta. Brettet aluminumsfolie over gryta og la lokket over for å holde folien på plass. Inn i steikeovnen som står på 60 – 70 grader i elvetida dagen før steika skal nytes. Når fruen står opp om morgenen lukter hele huset av krydder. Behagelig.

Ut på dagen tas steika opp og danderes som man vil, for eksempel som over i ei serveringsgryte. Sjyen ble denne gangen jevna med Toros peppersaus. Slik sjy er jo utmerket grunnlag for saus, ferdig krydret som den er.

Det var halvparten av Kamelrytterskens julemiddag, steika er prekevert i gryta. sausen står på en termos. I vente på transport bort til grønnsakene, potetene og desserten på andre siden av byen. Bon appetit! :-)

 

 

 Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Dagens kunnskapssosiologiske spørsmål

… gjelder ikke bare spørsmål om fiskerkultur versus en abstrakt bokkultur, eller en arbeiderkultur i forhold til en overklassekultur: Klassebegrepene har forandret seg, og er vel så mye preget av av kultur, smak og livsstil som av økonomisk evne. Skolen kjemper ikke bare mot lokalsamfunnets levebrød (Edvardsen, 1983), men også mot kommersialisert massemediekultur, informasjonsteknologi og «virtual realities». Berger og Luckmann hevdet at skolens sekundærsosialisering måtte bringes «hjem» til elevene (kapittel 6). Dette blir ingen lett oppgave for skolen etter hvert som flere og flere elever befinner seg i et kulturelt «hjem» som er ytterst mangfoldig og skiftende. Mye tyder på at Berger og Luckmanns tese om identitet og sammenheng i tilværelsen er i ferd med å slå sprekker. Et botemiddel mot mediesamfunnets skiftende og kommersialiserte kultur er at skolen skal gi elevene en motkultur som setter dem i stand til å skille mellom godt og dårlig, og gi dem et fast, kulturelt holdepunkt i den stadig mer skiftende tilværelsen. Dette var som nevnt noe av intensjonen bak læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97). Faren er at en dermed gjør det som kunnskapssosiologene advarer mot, nemlig å skape en elitekultur som få er interessert i. En tredje løsning er, som Henry Giroux skisserer (jf. Kapittel 6.3), å stimulere elevene til å krysse kulturelle grenser, konstruere ny og annerledes kultur og forme sin egen identitet. Vil et slikt prosjekt være mulig, og vil skolen våge det?

Imsen, Gunn (2010) Lærerens verden, Universitetsforlaget, 2. utg. 4. oppl. s.293

Fortsettelse følger

 

 

 Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Julebrev, advent 2011

Nærmer seg jul og tid for Kamelrytterskens årlige oppsumering av et langt og innholdsrikt år. Lenkene i dette julebrevet går til bloggposter på Karavanseraiet som forteller mer om fruens liv og levnet det siste året. Klikk deg gjerne inn og se på de postene også.

En ting som ikke har gått ubemerket hen er at Kamelryttersken har blitt et halvt århundre. Med det har hun møtt et av livets mange tankekors siden blondinen bare er 23 og dermed knapt nok gammel nok til å kjøre tung motorsykkel …  Aldersgrensen er som kjent 21 for å kunne kjøre doninger som det ørkendyret hun har.

Arbeid er en annen ting som opptar fruen, særlig den biten av begrepet som fører til at ørkendyret har nok drivstoff, at det er mat i heimen og kronasje nok til å betale husleia. Ble et par løftede øyenbryn rundt forbi når blondinen kunne fortelle at hun ikke skulle arbeide i vinter. Hun måtte faktisk S T A V E det for enkelte før de forsto alvoret i fruens utsagn: Hun skulle ikke arbeide denne vinteren. Noe hun heller ikke gjør. Hun har tatt seg et sabbatsår og nyter det i fulle drag.

For etter å ha arbeidet med psykisk helsevern et halvt års tid, fant blondinen at videreutdanning i Psykisk Helsearbeid ved ett av byens mange eminente studiesteder, ville vært et stort pre i den daglige dont. Fruens nakke sa som kjent stopp for fysisk arbeid med hodet under brysthøyde sist høst, noe som førte til enda en omplassering. Denne gang til et botiltak for psykisk helse.  Noe arbeidsgiveren mente ville være til begges fordel. Den enigheten førte til at fruen begynte på førnevnte videreutdanning nå i høst. Og for godt mål fortsetter hun like godt med ped.sem som hun startet opp med i fjor. Gikk ikke så bra som blondinen ville med pedagogikken sist vinter, så høsten har hatt tilnærmet dobbelt opp med studier for å ta igjen det tapte og komme ajour med praksis og alt til faget henhørende.

Blondinen har nærmest gått i hi for å få ro med studiene, noe som egentlig har vært helt greit. For hun måtte rømme fra leiligheten sin midt i eksamenstida. Viste seg at det hadde rent vann inn under gulvet på mesteparten av de 50 kvadratmetrene blondinen kaller hjem. Noe som medførte at hele leiligheten er revet og skal bygges opp igjen i løpet av vinteren. Gulv og vegger er fjernet, og det er generelt utrivelig i heimen for tiden, med tre store byggtørkere som står direkte på betongolvet og durer 24/7. For ikke å snakke om hvordan naboene har hatt det, uvisshet om deres leilighet også var skadet og alt bråket med rivinga. Heldigvis for dem var det “bare” Kamelrytterskens leilighet som var skadet.

Selv om fruen tar ped.sem, betyr ikke at hun ser for seg en fremtid bak kateteret i videregående skole. Et skoleslag som mange nok ser som nærliggende, med fruens brede faglige bakgrunn. Er mer at hun på tidligere arbeidsplasser har hatt arbeidsoppgaver som har krevd mer innsikt i undervisning enn fruen har med seg fra tidligere utdanning og arbeidserfaring. Er vel flere med helsefaglig høyskole som har opplevd dèt? Framover vil pedagogikken sammen med nevnte helsefaglige bakgrunn, mastergrad og nå ei solid videreutdanning i psykisk helsearbeid, kunne gi fruen større mulighet til skimte  konturene av hva hun skal bli når hun blir stor. Og hva hun trenger mer av.

En bønn som er tillagt Frans av Asissi sier det samme på en fin måte:

Gud
gi meg sinnsro
til å godta det jeg ikke kan forandre
mot til å forandre de ting jeg kan
og visdom til å se forskjellen.

Kompetansen er det ikke så mye å utsette på, har nok heller vært skort på evne til å se at kompetansen er solid og kan brukes til å oppnå ovennevnte økonomiske mål om drivstoff til ørkendyret, mat i kjøleskapet og betale husleia ved forfall. Har tatt litt tid å forstå det, ikke bare tilegne seg kompetansen bare for å ha noe å fordrive tida med, eller for å sloss med vindmøller.

Kamelryttersken mollkoser seg med studiene og de prosessene som skjer i og rundt henne. De prosessene som er er et resultat av å ha brukt tid på å komme et steg videre, på å bygge en solid plattform for videre vekst og utvikling. De prosessene som har ført flere trivelige folk inn i blondinens bekjentskapskrets i tillegg til de hun kjenner fra før.

Også i år er det Nelson Mandelas ord fra når han ble innsatt som Sør-Afrikas første svarte president som er Kamelrytterskens julehilsen:

“Det vi frykter mest er ikke at vi skal være utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi har umåtelige krefter.”

Ta vare på deg og dine, ha ei fredelig jul og et aldeles fortreffelig Nytt år der du er :-)

 :-) Ragnhild

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Er ikke så enkelt alltid

Advarsel! Denne bloggposten er sensurert med tanke på at det kanskje kan forville seg en sart sjel som ikke tåler sterke uttrykk  inn på Karavanseraiet.no.

Er surt i Tigerstaden, tenker Kamelryttersken, på sin vei over brua fra Oslos S og til Bussterminalen. Ingen med pappkrus som ber om en slant, bare en bunke av magasinet «Oslo S» ligger henslengt inn mot ene rekkverket. Kan se ut som at det har vært brukt til sitteunderlag.

Fruen drar på mer bagasje enn hun liker, og ser seg om etter en oppbevaringsboks. Tenker på sette fra seg skulderveska og ta en runde for å se etter vinterfottøy. Hennes eget ligger på lager et sted i Trønderheimen, godt slitt er det òg, så det kunne være greit å finne noe nytt. Er ei skosjappe oppe bak gamle Schous bryggeri hvor de har sko av passe størrelse. Blondinen lever på en stor fot, må vite, og sliter litt med å finne noe som kler rasebena uten å klemme sammen alt som heter tær og fotblad.

Oppbevaringsbokser fant fruen, men etter å ha kasta bort tyve kroner på å finne ut boksen iallfall skulle ha førti, gikk hun heller og fant seg en buss. På plattformen var det en som skulle i retning vinterboet til Mormor også, men den fikk gå uten Kamelryttersken. På neste plattform var det en Nettbuss som skulle om ikke samme veien som den første, så iallfall et stykke av veien vestover. Deretter en liten tanke nordover. Tror fruen.

Blondinen kommer seg ombord og har funnet seg vel tilrette, før Nettbussen begynner å bevege seg. Først rett vei, men i første rundkjøring tverrsnurr Nettbussen og kjører PH! 8O stikk motsatt vei! Over banegården til NSB og ned til Operahuset, før den tar av østover! Vel, «har jo betalt helt fram, og billetten har jeg, så havner jeg på Mysen, får Nettbuss ordne opp», tenker blondinen og lurer på om det blir noen tur til Tigerstaden neste sommer. Tør da ikke kjøre oppi alt det her? Over og under og rundt og forbi. «Dette må da være Mosseveien» tenker hun før Nettbussen tverrsnur enda en gang og legger til å kjøre rett inn i Ekebergåsen. For den vet blondinen hvor er. Ekebergrestauranten så hun akkurat før Nettbussen svingte ut på Mosseveien, med Sjøguttskolen litt lenger bort i lia. Var det ikke der Max Manus & co lå og spanet på tyskerne under krigen? God utsikt må de hatt iallfall. Men der forsvant alt som kan kalles utsikt og retningssans inni et langt og ikke minst svingete hull i Mor Norge.

Hjernecella under fruens blonde lokker får tid til å filosofere mye over om sånne trafikkmaskiner er no lurt? Blir det ikke til at blikkboksene bruker enda mer tid på veien? Slik at de inni får enda mindre tid til å ligge på siden bak ryggen til sin kjære? Eventuelt ha sin kjære liggende på siden bak seg? Type tett sammenklistret-uten-plass-til-undertøy-under-ei-dyne-med-dobbel-bredde. Sånn spooning som det kalles på ameriutenlandsk?

Kan ikke være bra med sånne nymotens bygater finner hjernecella ut i det Nettbussen dukker opp av Mor Norges skjød og Frognerkilen ligger stille og rolig til venstre i blondinens synsfelt. Der et par biler på vei ut til Bygdøy er det eneste som forstyrrer freden og roden.

Før Nettbussen tverrsnudde og forsvant inn i Mor Norge, tenkte den samme hjernecella på at sist hun var her, streva ørkendyret bare verre med å finne fram fra Operaen til Østensjøveien litt lenger opp i lia. Destinasjon NAFs førerutviklingskurs. Han fant fram, men det var bare såvidt han rakk det. For han måtte stoppe et par ganger og be Kamelryttersken om å spørre etter veien. Og nå har han PH! :evil: bestemt seg for at han skal dit til våren igjen. En ekspedisjon hjernecella ser for seg med gru og tenders gnidsel. For sånne opp-og-ned-og-rundt-og-forbi-inn-i-fjell-mellom-andre-veier er ikke no stas  :evil: Bare en masse blikkbokser på fire hjul som vet hvor de skal og som bryr seg døyten om en liten hjernecelle som klamrer seg til en tynn sytråd inni et blondt hode med hjelm på.

Førerutviklingskurs på Valle Hovin 7/5 - 2011
Førerutviklingskurs på Valle Hovin 7/5 – 2011

Men, ørkendyret vil ha revansj for at han ikke fikk kjørt mer enn ett pass på Vålerbanen i vår, og måtte halte hjem med et nærmest utslitt bakdekk, så da må nesten hjernecella være med, selv om hun ikke liker seg i sånne nymotens bygater. Og så var det den lille detaljen at Bimma gjerne vil ha selskap …

Bimma på Vålerbanen 8/5 - 2012
Bimma på Vålerbanen 8/5 – 2012

For det er snålt det der, dess større byen er, dess mer bygger de av sånne gater og streder som ikke er til å forstå seg på. Kjører inn et sted, og så vet man ikke ordet av det før man kommer ute samme sted, eller et helt annet sted. Og iallfall ikke der man skulle. Èn ting er når de er ute i det fri, men når de er inni noe, for eksempel Mor Norge, da er det iallfall plent umulig å vite om man kommer dit man skal.

Ned mot Dalen i Telemark
Ned mot Dalen i Telemark

Nei, hjernecella takker seg til Valdresflya, Venabygdsfjellet og Kvikneskogen. Eller som over her ned hårnålssvingene til Dalen i Telemark på årets siste langtur i 2011. For da vet hun hvor hun er og hvor veien går. Og ikke minst hvor hun skal. Saltfjellet er heller ikke å forakte i så måte. Verre når Kamelryttersken slår på GPS-saken, DA kan det bli mye rart da. Veier som er mer som elveleier, eller veier som er i terrenget, men som ikke finns på kartet. Kan’ke være sunt? sang Lars Kilevold den gang Livet var for kjipt.

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Yrkesstolthet og blogging

Adventa/førjula er tid for så mye. Studiner, både voksne og ikke fullt så voksne strever med eksamen og tentamen og skriftlige oppgaver og gudene vet ellers hva skoler og universiteter finner på for å kunne si at studinene har forstått og tatt til seg lærdommen som nevnte lærdomsseter deler ut med rund hånd.

Slik har det vært, og slik må vi regne med at det fortsetter. Mennesket vil gjerne ha et bevis for at det kan noe, som det kan vise for seg rundt om kring. Et fagbrev for eksempel er godt å ha. Det viser at innehaveren har avlagt en prøve i faget og på den måten vist at h*n har et minimum av kunnskap om hvordan faget utøves. Fagbrevet er dermed en bekreftelse på faglig dyktighet, En bekreftelse og også en spore til yrkesstolthet og tro på egen verdi. En ting er fagprøven, som mange gruer seg til, men det var likevel en mektig stolt kar som ringte hjem etter avlagt fagprøve og kunne fortelle at han sto. Det var også Kamelryttersken på sin sønns vegne, på samme måte som hun er stolt av sitt eget Fagbrev. En håndverkerstolthet hun har med seg fra den fedrene heim hvor det henger et Svennebrev i møbelsnekkerfaget. Noe fruen har dratt nytte av mang en gang, å ha en far som har eget verksted og som har lært henne å behandle verktøy og redskaper tilhørende dèt faget. Annet verktøy har hun lært å bruke andre steder, av andre flinke fagfolk som har vært stolte av faget sitt og den kunnskapen de kunne dele med andre.

For det er den andre siden av yrkesstoltheten, man vet man kan, og man vil gjerne vise det. Som han rørleggeren som monterte badekar med hev/senkmekanisme hjem til blondinen sist høst. Det var det første badekaret av den typen karen hadde montert, så det ble litt ekstra. Blant annet måtte han lese monteringsanvisningen. Eller rettere han ba lærlingen om å gjøre det. “Les her” sa Mesteren og ga lærlingen heftet mens han pekte hvor han skulle lese. Lærlingen til å lese, i et halvt minutt, før Mesteren tar bruksanvisninga, blar litt, finner et nytt avsnitt han ber lærlingen lese. Ikke før var lærlingen i gang med å lese, så tar Mesteren bruksanvisninga og blar videre. Dette gjentok seg noen ganger, før Mesteren er fornøyd med hva han har funnet fram til, slik at lærlingen får ro til å sette seg inn i skriften om montering av et badekar som kan heves og senkes til passe arbeidshøyde.

Fruen måtte jo trekke litt på smilebåndet over seansen, men hun skjønte at det var kanskje ikke så enkelt å både styre lærlingens opptak av visdom samtidig som man selv skulle tilegne seg samme.

Noe helt annet som skjer i adventa, men som henger sammen med at mennesket liker å bevise at det kan, er at det kåres blogger i alskens farger, valører og kategorier. Om de er smale, brede, høye, tynne eller laangtekkelige. Kamelryttersken har gjort sin borgerplikt også her og har nominert (som det så fint heter i slike sammenhenger) blogger hun liker å lese til Ege Dennes “Gulrot bertas bloggaward“. Det er hele 20 kategorier, så man føler seg hensatt til “Oscar”- eller “Emmy” tildelinger hvor celebritetene bruker hele dagen på å gi hverandre en eller annen award for “Outstanding performance”. Om det nå er som beste hovedrolle, birolle, sang eller  ryggstryker med og mot hårene.

Bloggsfærens og cyberspaces beste karavanserai er også med, ikke i alle 20, men i et skjønnsomt utvalg. Interiør for eksempel, er ikke blondinens sterkeste side, så hun kan forstå (til nød) at Karavanseraiet.no ikke er nominert i den kategorien. Seraiet er likevel nominert i mange nok andre kategorier til at selv en Hollywood-celebritet burde være mer en gjennomsnittet fornøyd. Nemlig i:

1. Beste blogg (Selvsagt, skulle da bare mangle egentlig)

3. Beste blogg med KVINNE bak tastaturet (Like selvsagt)

7. Beste seriøse, men allikevel med humor, blogg (Har man selvironi, så har man. Sånn er det bare med den saken)

15. Beste samfunns engasjerende blogg (Se ovestående kommentarer og legg merke til formuleringen “samfunsengasjerende”)

Fire av tyve vil si at Karavanseraiet.no er nominert i tyve prosent av kategoriene, noe som skulle gi deg som leser en god mulighet til å stemme på din favorittblogg fire ganger. Èn gang for hver kategori. Og det gjør det hele enklere for deg som leser, siden Karavanseraiet.no ikke er med i de andre kategoriene trenger du jo ikke bry deg med dem. Ikke sant? :-) *Blondinen smiler sitt peneste smil, og himler teatralsk med sine himmelblå, mens hun siterer Kumbells gruk:*

Den som kun
tar spøg for spøg
og alvor kun alvorlig
han og hun har faktisk
fattet begge deler dårlig.

Stemme gjør du nederstdenne siden

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Egen leilighet, linedans på stram line, eller hasard?

Det å ha egen leilighet kan noen ganger føles som et casinospill. Blir som å spille hasard på høyt nivå, som Blackjack i Las Vegas eller Monte Carlo. Ikke rart at spill om penger er strengt regulert i kongeriket…

Kamelryttersken har som kjent fått vannskade i leiligheten og har måttet fortrekke til annen bolig en stakket stund. På forsikringsselskapets regning. Utgangspunktet er at fruen skal være skadesløs, men akkurat det er hun ikke så sikker på lenger. For det lille hun hadde satt av til forbedringer i leiligheten når det ble klart at badet måtte rives, gikk til å betale husleie og depositum for leiligheta som forsikringsselskapet fikk tak i. Leiligheta er fin den, det er ikke det. Bygd på 90-tallet og passe for stor for en Kamelrytterske. Men det oppleves som å spille hasard. Er nesten som et sjansespill om fruen berger pengene sine.

Nå blir det nyoppusset leilighet ut på vinteren. Alt er tatt ut og fjernet, vegger og golv iallfall. Det gjør at det er mulig å bygge den opp mer tilpasset dagens behov. Noe som har tatt opp mye av blondinens hjernekapasitet. Hennes mentale/kognitive kapasitet  er som kjent begrenset av at tomrommet under de blonde lokkene er nokså sparsomt møblert. For å si det pent, uten å fornærme noen. Møblementet består for det meste av en sytråd som er spent tvers over hulrommet inni hodeskallen. Etter en alvorlig ulykke for en tyve års tid siden, fikk fruens nakke og blonde bakhode en alvorlig smell. Legene mente det var best å åpne hodet for å få en oversikt over skadene, siden fruen beklaget seg over en h… hodepine, dobeltsyn og var generelt nokså lav på vannet en periode. Det de fant var den førnevnte sytråden og en liten haug sagflis som var pent kostet sammen i et hjørne ved siden av et grønt arkivskap. Legene ville gjerne hjelpe fruen med hennes plager, så de klippet av tråden, med den tanken at spenningene i bakhode og nakke kom av at den var for stram. Resultatet var at ørene falt av. Så mye for den teorien. De skyndte seg å knyte sammen sytråden, en anelse strammere siden de ikke hadde noe å skjøte med. Det de ikke la merke til i hattfokket, var den enslige hjernecella som holdt på å falle ned i fruens svelg når de klippet snora. Den klarte seg med et nødskrik og fikk med mye om og men kravlet seg opp til vaglen sin igjen. Som nå hadde fått en knute på seg. En knute som har voldt hjernecella mye bry når den skal turne. For det gjør den, hele tiden, farer fram og tilbake som en linedanser på stram line. Ikke rart at blondinens tanker farer hit og dit, ustanselig.

Blondinens hjernekapasitet er som man skjønner ikke særlig stor. Èn hjernecelle som er travelt opptatt med linedans og alskens krumspring og som ustanselig snubler i en knute på tråden. Er nesten et sjansespill bare å gå på butikken, vet jo aldri hva som kan skje av impulskjøp når hjernecella hele tiden snubler og bringer ugreie i sysakene. Derfor har det tatt litt tid å komme fram til løsninger for femti kvadratmeter leilighet som kan fungere både for en pleietrengende rullestolbruker og en i utgangspunktet funksjonsfrisk dame i sin beste alder. Men nå ser det ut til å løsne, bare rørleggeren har et gammeldags stålbenkbeslag med utslagsvask. På venstre side. Men det er kanskje et sjansespill det òg? Å få tak i et slikt i dagens moderne samfunn hvor alle absolutt skal ha vaskekummen nedfelt i benkplata?

 

Truth No. 2

Wimp spiller Dixie Chicks “Truth No. 2”, mens Kamelryttersken prøver å samle tankene rundt RL (real Life) etter en lang høst med studier.

Ute i samfunnet, utenfor fruens boble av studier og familie går det en stor debatt om illgjerningsmannen fra 22/7 og hans psykiske helse. To rettsoppnevnte psyk-er har funnet at mannen har en psykiatrisk diagnose og dermed er strafferettslig utilregnelig. I teorien betyr det at han ikke kan stilles for retten og eventuelt bli dømt til X-antall års fengsel med påfølgende forvaring i ubestemt tid. Men det er det opp til retten å avgjøre, ikke menigmanns forståelse av sakens fakta. Nevnte psykiatriske utredning er dermed bare en del av grunnlaget for hva retten bestemmer seg for.

Retten kan sette de sakkyndiges vurdering til side og gjennomføre en rettsak mot mannen. Eller den bestemmer at han overføres til tvungent psykisk helsevern på ubestemt tid. Noe som løser noen av utfordringene illgjerningsmannen har skapt for statsapparatet, men som ikke leger såret han skapte i vår kollektive bevisthet og som krever å bli bøtt.

Skal man tenke i vår humanistiske tradisjon, er tvungent psykisk helsevern bedre enn fengsel. Mannen kan da få behandling for sin psykiske lidelse på en helt annen måte enn han vil få i et fengsel.

Er det bare illgjerningsmannen som må gjøre bot? For sine handlinger, Ja, helt klart, men de ytre årsakene som han brukte som unnskyldning for å gjennomføre en av verdenshistoriens verste ugjerninger i sitt slag, de krever mer enn bare et enkelt menneskes bot.

Etter ugjerningen sa Statsministeren at en ugjerning som dette må møtes med mer åpenhet og mer demokrati. Fine ord, og de ble sikkert sagt i beste mening. Men hva ligger i retorikk som dette? Mener Stoltenberg at han vil arbeide for et mer åpent samfunn, hvor det er plass til alle slags meninger, og gjerninger, uansett hvor radikale, hvor bestialske de måtte være? Og hva er mer demokrati?

Retorikk kan møtes med mer retorikk, tilslutt diskuterer man i fullt alvor hvor mange engler som kan danse på en nålespiss. Uten at man kommer nærmere sakens kjerne; Hva er det vi vil med samfunnet vårt, og hva er det som har gjort at et menneske oppvokst sammen med oss og dermed opplært i vårt verdigrunnlag, at han så totalt bryter med det vi trodde var våre verdier? Vår humanistiske tradisjon? Nansen tok i 1922 initiativ til å utstede internasjonalt gyldige nødpass for å hjelpe statsløse flyktninger. Assistenten hans, Vidkun Quisling startet Nasjonal samling og ble ministerpresident i 1942. Han ble skutt i 1945 for sine gjerninger i 1940 – 45. Han ble ikke ansett for strafferettslig utilregnelig av to rettsoppnevnte psykiatere. Så mye for vår humanistiske tradisjon.

Eller?

Gro (Harlem Brundtland) sa en gang at det er typisk norsk å være god, hun sa også at alt henger sammen med alt.

Så hva oppnår vi som samfunn og som enkeltmennesker med en rettssak hvor illgjerningsmannen må stå til rette for sin bestialitet? Kontra at han blir tatt i forvaring på en psykiatrisk institusjon, hvor han om noen år kan argumentere seg ut med god oppførsel og at han har blitt frisk av behandlingen? Er en slik sak nå, hvor drapsmannen og forsvareren argumenterer med akkurat det, etter to – tre år med tvungent psykisk helsevern.

Humant ja. På det personlige planet, men er det humant sett i et samfunnsperspektiv? Biskop Kvarme sa noe i forbindelse med saken til de papirløse asylsøkerne som okkuperte Oslo Domkirke i fjor. Han spurte hva sier vår behandling av disse asylsøkerne om oss som samfunn?

Mormor stiller tilsvarende spørsmål, om det å gi illgjerningsmannen en diagnose, om det er for å beskytte ham, eller for å beskytte andre? Andre som kanskje har mer interesse av å gi mannen en diagnose istedetfor en rettsak.

Klarer vi å ta inn over oss at illgjerningsmannens angrep på det han ser som det statsbærende partiet, også var kritikk av vår egen unnfallenhet? Vår vegring mot å innrømme at langt de fleste overfallsvoldtektene utføres av innvandrere, menn med ikkevestlig bakgrunn? At vi godtar at vår egen ungdom går arbeidsledige, og vil sannsynligvis fortsette å gjøre det, fordi billigere importert arbeidskraft gjør jobben om ikke bedre, så iallfall like bra? Se for eksempel forsida på VG 7/12 – 2011? At vi har politikere med beslutningsvegring og sugerør i felleskassa, som ikke klarer å rydde i eget reir såpass at våre utmerkede velferdsordninger begynner å fungere etter hensikten for alle? Ikke bare skaffer mange flinke folk lønn og andre flinke folk bekymringer og nedsatte muligheter til å fungere like godt som førstnevnte lønnsmottakere?

Kanskje vi heller skulle begynne å se mulighetene udåden 22/7 – 2011 gir oss, ikke bare grave oss ned i retorikk og unnskyldninger?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Postmoderne?

Tomrommet mellom fruens ører ble fyllt av ekko med tanke på Mormors uffing over den psykiatriske vurderingen av illgjerningsmannen på Utøya 22/7-2011.

Forestillingen om det autonome og rationelle selv er en idealkonstruktion, der er udviklet sammen med det moderne, idividualistiske samfund og tjener magthavernes interesser, ikke minst som en slags målforestilling for den diciplinering, der finder sted i skole- og uddanningsforløb gennem systematisk fortrægning af følelsesmæssige, kropslige og sociale perspektiver.

Illeris, Knud (2. udgave, 3. opplag 2009) Læring, Roskilde universitetsforlag

Han kan så si den godeste Illeris. Postmodernisme kalles det visst.

Men for blondinen høres det ut som gammelt nytt?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

 

 

Fra en voksen studines hverdag

111201 forside eksamensoppgave

Ikke det at ikke yngre studiner ikke er voksne, men det er en forskjell. Når man studerer i godt voksen alder har man gjerne erfaring og kompetanse innenfor mange felt som yngre studiner ikke har. Rett og slett fordi de har ikke rukket det. Yngre studiner er i denne sammenhengen de som fremdeles var et blink i sitt fars øye når Kamelryttersken forlot sin fedrene heim. For å klare seg som best hun kunne i denne verdens jammerdal. Eller noe i den retning. For noe over en mannsalder siden. Noen av de nevnte unge studinene var kanskje ikke så mye som et blink i sin fars øye. Han hadde kanskje ikke funnet ut hvem han skulle blunke til enda? Og etter et innledende blunk eller to er det gjerne en ni måneders ventetid og gjerne mer, enkelte er jo litt trege og lite for seg på det feltet … Før den fremtidige studinen materialiserer seg som verdensborger og kan se fram til å tre inn i lærdommens pauluner.

Og med såpass kort deltagelse i verden sier det seg selv at studiner med mindre erfaring fra voksenlivet, har andre utfordringer enn de som har holdt på en stund. Med utdanning, jobb, unger og foreldremøter, gretne kolleger og you name it.  Sånn er det bare. Yngre voksne studiner kan ikke stikke seg unna med “at det fikk jeg ikke med meg” når det er snakk om hvordan finne fram i informasjonsjungelen på PC-skjermen. For eksempel hva som skal være med i en eksamensoppgave ved innlevering. Godt voksne studiner derimot, kan tvinne sine blonde lokker og med oppriktige himmelblå øyne si “It’s Learning? Hva er det?”. Tygger blondinen tyggegummi, noe Kamelryttersken ikke gjør, har det ekstra effekt. Særlig på mannlige lærere. Noe fruen ikke har. Mannlige lærere altså.

Ja, du har gjettet det? It’s Learning er et datasystem som brukes på mange skoler og universiteter rundt forbi, hvor det legges ut informasjon om dette og hint som skolen mener studentene har behov for. Tanken er å rasjonalisere informasjonsflyten slik at studenten kan studere raskt og effektivt. Det er også et system Kamelryttersken ikke er på god fot med. Yngre studiner derimot, som er vokst opp med PC-er og mobiltelefoner og You Tube og gudene vet av TV-kanaler, de skjønner helt sikkert også It’s Learning. Hvordan lærestedet gir informasjon i cyberspace om studier, pensum, frister og ellers hva de har på hjertet. Ungdommen har en helt annen forståelse for hvordan finne og bruke informasjon som gis på en skjerm. Det har blondinen erfart i de timene hun har undervist vordene studiner i videregående skole  det siste året.

Men fruen er ikke helt sikker på om hun vil. Forstå hvordan et slikt system håndterer informasjon og hvordan hun kan bruke det for å studere mer effektivt. Som nå. Eksamen i kommunikasjon og samhandling. Kul umulig å finne ut hvilken informasjon som skal følge med oppgaven. Som ikke skulle leveres på It’s Learning, men skriftlig, i to eksemplarer, til studentekspedisjonen før kl 12, mandag 5/12.

Blond som hun er ankommer fruen nevnte ekspedisjon med oppgaven sin, pent trykt og innbundet, siden hun mangler skriver i heimen. Og da må hun på bygda, okkesom. Og da er det like greit å få et trykkeri til å gjøre jobben. De er tross alt utstyrt for slikt.

“Kandidatnummer?” spør hun som sitter i skranken. “Kandidatnummerr? Har jeg da ikke?” Blondinen blir enda blondere og himmelblå i sitt spørrende uttrykk enn hun er til daglig. “Vi har ikke fått noen informasjon om Kandidatnummer? Skrev studentnummeret på oppgaven jeg?” Viser seg etterhvert at  også emnekoden skulle vært med. Emnekoden for forrige emnes eksamen ligger da vitterlig på It’s learning? Men ikke for dette emnet? En medstudine kan bedåre blondinen med at den koden, den er ikke lagt ut på It’s learning for dette emnet, men på stud.web’en. Den nettsiden man må ha MinID for å logge på. Med pinkode og passord som ikke befinner seg på rett sted til rett tid. Altså i tomrommet under fruens blonde lokker. Den koden må letes opp via plunder og heft på SMS og e-post. Hver gang :evil:

Oppgaven ble da levert, og blondinen kviterte nøye og ettertenksont for at hun hadde gitt den fra seg i studentekspedisjonens varetekt. Men det skjedde under advarsel fra skankebetjeningen om at hun ikke vil få den vurdert, og iallefall kunne blondinen ikke regne med å få noen karakter.

Er til å leve med det, omkamp og arbeidskrav har fruen vært med på før. Verre er det at hun ikke får/finner nødvendig informasjon i forkant. Nytter lite med å få høre at man skal følge skolens generelle regler for oppgaveskriving, når man ikke finner dem. Og finner man noe, er det bare halvparten av det man trenger. Og det får man ikke vite før fadesen er et faktum.

Derfor er det forskjell på voksne studiner og de som ikke er fullt så voksne. Sistnevnte finner fram i informasjonsjungelen,  mens de voksne har mer praktisk erfaring fra RL og skriver derfor bedre oppgaver. Raskere. Sånn er det bare med den saken.

Er det rart at det heter DATA, Dobbelt Arbeid Til Alle?

Oppdatering 7/9 2013. Oppgaven ble godtatt som den var og vurdert til Bestått, noe som må sies å være et hakk bedre enn Ikke bestått, tatt i betraktning at fruen i sistnevnte tilfelle hadde måttet skrive en ny oppgave.

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D