Og bakom står hin onde og hostar så smått

Googlekalenderen kunne melde Send meldekort. Et kort som inneholder følgende spørsmål:

1. Har du vært i arbeid de siste 14 dagene? Nei

2. Har du utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs/utdanning? Ja

3. Har du vært forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom? Nei

4. Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke kunne ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet? Nei

5. Vil du fortsatt være registrert hos NAV de neste 14 dagene, uke 48-49 (28.11-11.12)? For å få bistand og/eller ytelser må du være registrert hos NAV. Ja

Ja, du gjettet riktig, blondinen leverer meldekort til NAV hver fjortende dag. En rutine som fruen finner heller unødvendig. Nedverdigende, stigmatiserende og hun har sikkert flere ord som kan beskrive negative  reaksjoner på nevnte offentlige etats behandling av brukerne av etatens tjenester. Joda, blondinen får ytelser fra NAV.

Ble en trekantavtale mellom arbeidsgiver, NAV og Kamelryttersken på sensommeren om 75 % lønn mot å ta videreutdanning i Psykisk Helsearbeid. NAV skulle i tillegg dekke studiemateriell etter gjeldene satser. Blondinen neide så pent hun kunne og sa Takk og Amen for slik en service fra en etat hun har hatt noe blandede erfaringer med før i verden. Utpå høsten kom det fra NAV at fruen pent måtte levere meldekort hver fjortende dag, hun var i tiltak må vite.

Javel? Har man ikke større tiltro til folk, enn at man går dem i kortene slik? Avtalen er ganske grei den. Ta videreutdanningen, vis fram vitnemål når utdanningen er slutt og du får 75 % av lønna di fram til da. Lønna utbetales over arbeidsgivers lønnssystem og arbeidsgiver følger opp at fruen studerer flittig og målbevisst med en telefonsamtale i ny og ne.

Slik umyndigjøring av et voksent menneske minner mye om styreformer vi ifølge det statsbærende parti ikke vil innføre her i landet. Blir ikke bare smør på flesk å sende meldekort til NAV, det viser også et menneskesyn som ikke hører hjemme i samrådenes og samhandlingens tid. Hvor selveste Statsministeren maner at vi må ha mer åpenhet og demokrati. Eller er det bare hin onde som hostar så smått, for å vise at han har vilje han òg?

Ei krasafaren steinbu

img_5848 30x20

Hellbillies fyller stua, utendørs er det opplys med en himmel som varierer fra mørkegrå skydotter med en lysrosa halo rundt i nordvest mot Fosen og Fosenalpene og nordover fjorden mot Skarnsundet til bortimot perfekt blekblått over Tautra og sørover over byen. Tegner til en fin novemberdag. En slik som gjerne kan tilbringes i fjellheimen på to hjul på vei et annet sted i stille kontemplasjon over livet, døden og evigheten. Eller ruslende i fjæresteinene, med samme forehavende.

Litt seint for slike turer på på to hjul nå, var is på gangbrua over Nidelva i går morges, og det er lurt i bakliene og i svingene i nordhellingene, kan være en flekk med is. Og uansett har RL slått til i blondinens bopæl. Med full styrke. Det som skulle være en måneds arbeid med å renovere badet, ble til en telefon utpå formiddagen en fredag i november. “Du trenger ikke tenke på å få flytte inn før i februar”. KTM-førerens stemme er like stødig som alltid, med den lille undertonen av humor som også er der. Alltid. Men dette er ikke spøk. Vannet har rent under isolasjonen i gulvet på soverom og kjøkken. “Vi berger kanskje veggene, men gulvet må opp slik at vi får se hvor mye det er. Og så må det tørke, før vi kan legge nytt gulv og bygge nytt bad.”

For badet er helt tomt. Vannskaden en halv meter opp på ytterveggen ses tydelig. Golvet er 20 – 25 cm under dørstokken. Torsdags ettermiddag var golvet ei steinrøys. Fredag var steinrøysa og isoporen under fjernet, og håndverkerne fikk se elendigheta. De fikk tak i takstmannen som styrer med forsikringsbiten og Kamelryttersken fikk tilbud om alternativ bolig.

Dermed går helga til pakking. Forsikringa tar seg av flytting og eventuell lagring av møbler og innbo. Men det er ikke bare å slippe fremmede folk til for å pakke ned og flytte tinger og tanger. Èn ting er å finne ut hva som må med til den nye leiligheta. To – tre måneder krever sitt av klær og også pensumbøker og PC og og. Andre ting må tas vare på og det må avtales med noen om å oppbevare ting med affeksjonsverdi.

Klokka til oldefar for eksempel. Den som fikk ny plass i stua nå på augusten. Urmakeren som satte den i stand for noen år siden var over seg av begeistring over å ha fått et ekte Schwartzwaldur inn på benken sin. “Den klokka har kommet på ryggen til en klokkehandler nordover fra Schwartzwald og hit” fortalte han. Og la ut om tannhjul av tre, med tannkrans av messing og var i det hele godt fornøyd med å ha fått et slikt oppdrag.

Han Gammel-Jens (Kamelrytterskens oldefar) kjøpte mest sannsynlig klokka på et marked i Lofoten en gang på 1870/-80 tallet. Må ha vært en formidabel investering for en husmann fra ei bygd langt oppe i en dal opp mot Saltfjellet. Men han var også en formidabel mann han Jens. Når det kom tyske fly over gården, var det inn etter “Bjønnbørsa” og til å sikte etter utyskene. Og da var han godt på vei mot de 95. Født i 1849 som han var. Bjørnejeger var han òg. På nettsidene om Vinkenes hvor han bodde sine siste femti år kan man lese at han også var republikaner og at det fortelles ei historie om akkurat dèt:

Det fortelles at han var i Bodø når Haakon VII var på signingsferd. Jens var bjørnejeger og flink til å fortelle historier. Han skulle ha stått nede ved kaien hvor kongen kom på land og fortalt om sine opplevelser på jakt etter bjørn. Akkurat i det kongen stiger på land forteller Jens om en bjørn som hadde reist seg på to og kommet mot ham. Jens slår ut med armene og viser hvordan bjørnen faller mens hatten hans faller av og ruller bortover.

I følge naboen Ol’ Amundsa som var med til Bodø den gangen, fulgte hele folkehopen etter Jens oppover gata,

mens da Haakon VII fikk heller liten oppmerksomhet.

Må nesten legge til at han som fortalte historien var glad i å fortelle gode historier.

Rart med det, slike klenodier vil man ha oversikt over hvor befinner seg. Kamelryttersken er vokst opp med lyden fra klokka hass Jens . Det faderlige opphav var borte og trakk den opp to ganger om dagen, og selv var hun nesten voksen før hun fikk den æren. Nå er den en del av fruens historie og fikk egen glasskasse en gang på -90 tallet. Treverket er sibirsk lerk som kommer fra Vinkenes. Lerka ble hugd og skåret av et barnebarns barn og kassen laget av et annet av hans oldebarn.

Man må ha med seg historia si, samtidig med at man ser framover. Tror vi trenger historefortellerne og historiebærerne. Vi kan ikke bare glemme hvor vi kommer fra og se ned på det. Eller som Sametinget fornekte at det er ei historie som kan gi bedre forståelse av hva som har skjedd i Sameland.

Var et program på NRK1 her ei natt tidligere i uka som tok opp en flik av samenes arbeid med å få råderett over jorda i Sameland. Sametingspresidenten som var intervjuet og gitt god plass til å si sin mening om både dette og hint, hadde faktisk ikke holdbare argumenter utover Ja og Nei, og hmmm. Forståelse for at også Finnmarks tidlige historie hadde relevans også i dag var totalt fraværende slik han ble fremstilt. Nei, det var en patetisk forestilling. Samme nøda om at det nå er en polarisering mellom reindriftssamer og sjøsamer om hvem som har rett till jorda. Var ingen som sa noe om at samene opprinnelig var et folk som levde av jakt og fangst, og at det var først opp mot 15 – 1600 tallet at de begynte med reindrift slik vi kjenner den i dag.

Men når ei dør lukker seg, er det andre som åpner seg, og det er kanskje ikke så dumt?

 

Fysisk aktivitet i klasserommet?

Kamelryttersken holder på med å planlegge sine siste timer med praksis som lærer i videregående skole, og har støtt på enda en utfordring. Sammen med kontaktlærer/fagveileder har hun bestemt at siste time skal det være ikke bare alvor, men også litt kos med boller og brus. I sitt stille sinn har blondinen lagt til at det skal være fysisk aktivitet med humor i som kan sette rammen for timen.

Praksisen er i en av landets fem Aktivitørklasser og temaet for timene har vært menneskets grunnleggende behov i følge Maslow, funksjonshemminger og diagnoser som elevene som yrkesutøvere vil komme borti. Rimelig grunnleggende og basic. Elevene har mye fått undervist hverandre, noe de har satt pris på. Tror Kamelryttersken i sitt blonde hode. Visshet vil hun få når elevene har fått skrevet loggen om de timene de har hatt med henne.

Et innslag som har gått igjen, har vært fysisk aktivitet i klasserommet. For å løse opp i fem strake timer med hovedsakelig stillesittende arbeid ved pultene. Èn dag var det “Hode-skulder-kne-og-tå”, noe som førte til diskusjon om Kamelryttersken kunne teksten. Noe hun hardnakket holdt på, at hennes versjon var den eneste riktige, for det heter da vitterlig “Øre-nese-hake-klappe-må”.

En gang senere var det “Trim for eldre”, altså øvelser som kan gjøres sittende i en stol og som beveger flest mulig muskler og ledd. For en Aktivitør kan det være greit å ha oversikt over slike øvelser for å bryte opp rutinen og hverdagen på eldresenteret for eksempel.

Men hva skal blondinen finne på til avslutning? Skulle helst vært noe som elevene kunne le til, samtidig med at de lærte noe de kan ha med verktøykassen når de skal ut i læra og senere i sitt yrkesaktive liv. Kanskje noen av Karavanseraiets lesere har noen ideer?

Til og fra

Blir endel til og fra ei stund framover. RL har innhentet blondinen. I kveld ble bad og entrè tømt. I morra kommer det håndverkere som skal renovere badet, skifte dører og legge ny parkett i entrèen. Heimen blir med andre ord nærmest ubeboelig. Så fruen ser for seg en nomadetilværelse den neste måneden.

I tillegg begynner alle studenters ønskedrøm nå, oppkjøring til eksamen + at studinen skal avslutte praksisen hos Aktivitørklassen borte i Midtby’n.

Dagen i dag har vært rimelig lang. Formiddagen gikk med til å lære nevnte aktivitører in spe om kommunikasjon og de mest vanlige diagnosene de kan treffe på når de kommer ut i læra og i jobb. Brukte helge til å knekke koden for hvordan de fem timene skulle legges opp. Enkelte feilskjær ble det, men både fagveileder og veileder fra NTNU som var på overhøring i dag mente at dette går veien. I motsetning til i vår hvor alt gikk den veien høna sparker.

Etterpå var det casting hos Mastiff TV. Kamelryttersken er forberedt på det meste, også på at januar kan bli brukt til TV-opptak. Aikidotrening er det hver mandag, også når fruen ikke kommer seg ut av go’stolen og bort i Dojo-en. Etter trening var det å få tømt bad og entrè til morgendagens store hendelse, start av renovering av badet. Vannet renner på utsiden av avløpsrøret inni veggen, og derfra ned i bua til naboen, når det ikke behager det å renne ned i bøtta i Kamelhiet. eller så renner det på utsida av grunnmuren eller under flisene på badet og under parketten i entrèen. Et sted det ikke renner, er i avløpsrøret og ut i de kommunale avløpsrørene.

Taksten var på 240 K og det laveste anbudet på 300 K. Med andre ord en utgift fruen er glad forsikringsselskapet har sagt seg villig til å dekke. For hvem har trehundretusen norske kroner sånn på rede hånd?

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

 

November, nå igjen

img_5188 30x23

I fjor kunne Kamelryttersken slå opp sine himmelblå til en novembermorgen som denne

I år har visst sjølingen hatt full kontroll med spakene i værbyggeriet, eller hvor det nå er de lager vær henne. For i går kunne de samme himmelblå beundre denne utsikten mot vest

Det har også behaget værgudene å holde temperaturen over frysepunktet fram til nå, noe som har gjort at Kamelryttersken har vært på to hjul mye lengre enn i fjor

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Har du hatt en fin dag?

“Det har vært den beste dagen i hele mitt liv”, sier minstemann. Trøtt som en strømpe etter en helt alminnelig skoledag og påfølgende ettermiddag.

Mormor savnet et bilde i dag, dette

Har du hatt en fin dag?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Og svaret er

Mer politi, mer kontroll, mer umyndiggjøring, mindre plass til personlig initiativ?

 

Er vi redd for det? Er det sånn det er? Eller er vi redd for at det blir slik?

Statsministeren snakket om mer demokrati og mer åpenhet etter 22/7. Men hva er det? Hva er det vi egentlig mener når vi snakker om demokrati? Er vårt representative demokrati det fattig beste? eller er et opplyst enevelde bedre?

Og er det faktisk slik at det er politikerne som styrer? Følger byråkratiet politikernes bestemmelser, eller gjør de slik de selv finner for godt?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

In memoriam

Dagen startet ganske friskt. En telefon om at en bekjent valgte å ta livet sitt. Skrev senest i går om at det er lov å snakke om selvmord i samfunnet vårt, men hadde liksom ikke ventet å få et slikt budskap. For vi har ingen å miste. Selv om det er noen som ikke klarer å se sin egen storhet, se at også “Jeg har noe å bidra med, noe som de rundt meg setter pris på”.

Kamelryttersken har selv vært der, på det stedet hvor man bare vil avslutte, hvor man ikke ser at man selv har verdi. Det stedet som ligger på andre siden av grensen som heter “Du har ikke lov til å ta liv, hverken ditt eget eller andres”. Moses kom ned fra Sinai berg med ei tavle hvor det var skrevet, så det er liksom ikke noen ny oppfinnelse, den grensen. Den er eldre enn Moses for å si det sånn, og ligger dypere i bevistheten vår, enn mye annet av det som står i bøkene hans.

Før i verden ble selvmordere gravlagt i uvigslet jord, på utsiden av kirkegårdsmuren. I dag tar vi mer hensyn til de pårørende og gir dem den begravelsen, den avskjeden de fortjener. Èn ting er at vi ikke skjønner at noen kan tenke så nedsettende om seg selv, slik at de velger en utvei som vi andre ikke ser finnes. Noe helt annet er at det er en familie, pårørende, venner som blir preget, som trenger støtte. For de vil alle tenke “Hva var det jeg ikke gjorde, som gjorde at h*n tok livet sitt?” Ingenting. Man har gjort det man kunne. At h*n valgte å avslutte livet på en så dramatisk/oppskakende måte kan ikke de som står igjen begynne å dømme om.

Det vi kan gjøre er å arbeide for at alle blir sett, uansett hvordan de har det. Ta oss den tida det tar å si “Takk for laget, vi snakkes” før vi går videre til neste møte med andre mennesker. Vi kan ikke vite hvordan andre faktisk har det, men vi kan si at vi setter pris på at han eller hun er der akkurat da, selv om det noen ganger er harde tak.

Sånn som den afrikanske dama som kom bort, mens Kamelryttersken og Kawaføreren hadde sin egen lille minnestund på Solsiden i ettermiddag. “I want to tell you :-) I like your hair and your make up. Keep up the good work :-) ” Blondinen ble jo litt overrasket, for fletta var heller sjabby etter å ha fått en hjelm dratt over seg et utall ganger i løpet av dagen, tykk ullskjorte type Janus, skinnjakken var slitt, skinnbuksa er oppskrapet på knærne og ser godt brukt ut. Likevel kommer et helt ukjent menneske bort og gir en stor kompliment. Det gjorde dagen lettere. Og gir rom for ettertanke.

Kanskje vi skulle gi flere komplimenter, sånn helt uten videre?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D