img_6012 30x20

Respekt er noe man bestemmer seg for å ha

Mormor spurte her om dagen om det var greie elever? Joda. Har hatt klasser som har vært verre for å si det sånn, slik at blondinen hadde ingen forventninger noen veier. Kamelryttersken har måttet bruke utestemmen et par ganger, noe som kanskje ikke var helt det elevene hadde ventet å få høre. “Ble så redd” kom det fra et av møfrøene. “Ble du redd av det der, da har du ikke mye å være redd for” kom det tørt fra medstudenten som underviser sammen med blondinen. Lavmælt, slik at klassen ikke hørte det. To minutter etter kom det fra et annet møfrø “Ragnhild, kan du …”, så redselen satt ikke så veldig langt inn.

Et tredje møfrø ble ikke bare litt indignert over at PC-ene skulle ligge flate på pulten mens blondinen underviste fra tavla, “Vi må få beskjed om de nye reglene“.

Det sa vi fra om i går, når vi kom inn i klassen“. Det ble stille. To minutter etterpå var det samme møfrøet aktivt med på det som skjedde på tavla; innføring i velferdsstaten.

Et fjerde møfrø protesterte mot at hun måtte skrive på papir, “Jeg har dysleksi, jeg har lov til å bruke PC-en”.

Dere skal bare skrive stikkord“. Dagen etter noterte jenta på papir uten noen opphevelser, kunne Kamelryttersken notere i øyekroken.

Etter en time som begynte med “Hode – skulder – kne – og – tå” og sluttet med UDIs hyllest til NAV på YouTube

fikk de oppgaver fra Norsk digital læringsarena om velferdsstaten og kunne holde på med PC-en så mye de ville. Blondinen kunne rusle rundt og veilede i søk på Wikipedia om legdordningen. Kunne trekke paralleller til “Emil i Lønneberga” som vi så dagen før, for å få perspektiv på begrepet menneskesyn. Kunne “bare” være veileder og tilskuer til at elevene jobbet, hver på sitt vis.

Uka med skoleovertagelse er på hell. Veilederne fra lærerutdanninga er tydelig fornøyde med det de ser at studentene får til. De har nok hatt sine anelser basert på erfaringer fra tidligere skoleovertagelser. Og så er det første gang at de er med på og tar over en hel avdeling på Helse- og Sosial. Ei linje som desverre har mange IOP-er (Individuelle OpplæringsPlaner) og motivasjonen er kanskje ikke den helt store? Men det vil helst gå bra, er tross alt disse elevene som skal ta vare på Kamelryttersken når hun ikke klarer seg hjemme lenger om et antall år.

Men det er ikke bare ungmøyer i klassen, ungersvennene fikk være på ei gruppe for seg selv i førstehjelpsundervisningen. Ped.studentene tenkte at de kunne få mulighet til å vise at også gutta kan bidra fra sin side av kjønnsgrensen. Vanligvis blir guttene spredd tynt utover, og da blir det jentene som styrer showet.

På det ukentlige lærermøtet kom diskusjonen inn på det med motivasjon, årsaker til at elevene søkte Helse- og sosiallinja. Etterhvert gled diskusjonen over på alminnelig høflighet og respekt. Var da Kamelryttersken kom fram til at respekt den er ikke en størrelse som er der til enhver tid. Respekt er noe man bestemmer seg for å gi, individuelt, til hver enkelt man møter. Men før man kan bestemme seg til å gi andre respekt, må man først bestemme seg til å gi seg selv respekt.

Er nok mange som forveksler manglende respekt for seg selv med angst for å lykkes med å håndtere hverdagen. Og i en alder hvor man skal lære seg å håndtere en stor verden på egen hånd kan det bli en tøff bestilling.

På lærermøtet gled diskusjonen over til det å stille krav. Hvor store krav kan man stille. Blondinen med sin hukommelse for mangt og mye kom fram med noe Jens Bjørneboe sa i et intervju en gang: “Ungdommen krever å bli satt krav til“. Et utsagn som Kamelryttersken  har grunnet mye på oppgjennom årene. For er vi i ferd med å produsere en kommende voksenbefolkning som ikke er vant til å bli stilt krav til, en befolkning som er vant til å få alt opp i hendene? Samtidig vet vi at stadig fler ungdom helt ned mot ti-årsalderen må ha oppfølging fra helsevesenet nettopp fordi samfunnet er for uoversiktlig og utsetter barna for større psykiske påkjenninger enn de er i stand til å takle. Hendelsen 22/7 i år er bare et av de mer grove eksemplene. I dag var det oppslag på Kamelrytterskens nettavis at man måtte skjerme barn opp til to år mot fjernsynstitting. Tankevekkende.

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

 

 

20 thoughts on “Respekt er noe man bestemmer seg for å ha”

  1. Jeg har vært på den andre sida av “klapp igjen data’n” for en 5-6 år tilbake (hvorfor kommer jeg stadig vekk med anekdoter fra min skoletid? Har kanskje ikke anna å dra erfaringer fra, hvem veit) og jeg kan si at det å ha en streng, men rettferdig lærer hjelper på disiplinen. Ungdommen trenger å bli satt krav til, ellers veit den ikke hvor den er hen i forhold til andre.

    Vi mennesker er nå engang slik at vi trenger å vite hvor vi står i samfunnet. Om ikke skoleverket, der man gjerne tilbringer halvparten av sin våkne tilstand i opptil 13 år (inkl. videregående), kan gjøre dette, hvem kan? Jeg skulle gjerne sagt foreldrene, men har de nok tid til avkommet sitt etter jobb? For en som ikke har opplevd foreldrerollen enda så er detta et ganske så relevant spørsmål.

    Ang. selvrespekt så må man kanskje tilbringe nok tid sammen med andre som har mye selvrespekt? I så fall, har den oppvoksende generasjon denna muligheten? Det inntrykket jeg sitter med av de nevnte “ungmøer” er at detta ikke er noe vi kan ta for gitt i dag.

    1. Vi er ofte for utålmodige, og vil for mye med en gang. Selvrespekt kan læres, men bare ved å overvinne sin egen frykt, og det skjer ikke fra i dag til i morgen

      1. Og det skjer heller ikke om man ikke lever i et miljø der man er nødt til å kreve selvrespekt. Skola som den er i dag er ikke et slikt miljø, der skal vi alle lære det samme til samme tidspunkt, hvis man ikke gjør det bra på prøver så kan man bare unnskylde seg med at undervisninga går for fort og så får man spes. ped. Og hvis man framdeles ikke klarer å følge med så er det spes. ped. sin feil. Aldri en selv som trenger å ta ansvar med andre ord.

        Jeg så litt av den holdninga i dine “ungmøer”, og jeg tviler på at det bare er jenter som har slike holdninger.

  2. Det er tydelig at du trives med skoleovertakelsen.

    Vi må stille krav til de unge, det er vel den største forsyndelsen vi begår mot dem. Det er å undervurdere dem å ikke stille krav
    Nå vil det nok være andre og grove forsømmelser, men om vi ikke tror at de unge takler å bli sett på som noen som kan utføre eller som ikke tåler å bli stilt krav til, kan de heller ikke få vist hva som bor i dem. Og det bor mye bra i de unge.

    Og skån unger for dagsrevyer og nyhetsoppslag i ganske mange år.

    Ha en fin kveld :-) Mormor postet sist..Norske politikere og japanske drosjesjåførerMy Profile

  3. Jeg vet. At hvis jeg plutselig våkner opp i en verden. Som ikke stiller krav til meg. Føler jeg meg Ensom. Og Lite Verd.
    Vi stiller krav til dem vi bryr oss om,tenker jeg. Dem vi vil vel. Dem vi ser.
    Jeg mener selvfølgelig at kravene skal være innenfor flytsonen til den det stilles krav til. men å ikke stille krav. Det er slemt!
    ;-)
    Ok ,blei ivrig her også…dette er en fanesak for meg.
    Bente postet sist..Rusten. Men med Tak og flere Dører..My Profile

  4. Egentlig må vi vel aldri slutte å stille krav, til oss selv og til hverandre?
    Ikke diktatoriske “gjør som jeg sier ellers……”
    Men krav, mellom annet, til høflighet og punktlighet hos hverandre?

    Naturligvis bør det ikke være “gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør”-krav, men krav som gjør oss bedre, også mot hverandre?
    Mormor postet sist..Norske politikere og japanske drosjesjåførerMy Profile

    1. Er ikke krav til høflighet og punktlighet sett på som “gammeldags” blant dagens unge? Jeg høres stadig vekk blant mine jevnaldrende at jeg ikke må ta punktlighet så alvorlig, så kanskje det er et generasjonsskille der?

      Hvis så er tilfelle så vil jeg ha tilbake “gode gamle dager”, siden et samfunn der ingen trur at det er verdt å ta ansvar for det man gjør/ikke gjør er et samfunn som ikke blir å klare seg lenge.

      1. Jeg vet ikke om det er et generasjonsskille.
        Tror heller at det er “en ikke lært”-greie. Mange, som jeg ser og hører, blir ikke stilt krav til på disse områdene. Eneste, som kanskje stiller krav til en form for punktlighet er skole og “treningstider”. Men heller ikke der er det noe oppfølging annet enn at “du får se til å komme til riktig tid”

        Og slik det etter hvert har blitt, er høflighet noe man skal lære på skolen..
        Mormor postet sist..Var hos DrosselDaisyMy Profile

  5. Ungdomstida handler bl a om å tøye grenser. En viktig forutsetning for å få til det, er at det finnes grenser, ellers har de ingen å tøye…Mi erfaring med ungdom (senest ved middagsbordet i dag) er at de ønsker / trenger voksne å diskutere med / bryne seg på, kaste ut påstander, sjekke responsen, korrigere seg eller opponere alt etter tema. En viktig gave vi kan gi, er å være den veggen å kaste ball mot, lytte til det de sier, gi motstand og utfordre tilbake. For meg handler respekt om nettopp det. Rettere sagt, blant annet om det. Respekt er et stort tema.

    Jeg har aldri vært særlig sterk i fysikk, men en ting har jeg lært: Det er friksjon som gir framdrift. 8) Fjellcoachen postet sist..I dag har jeg realisert en drømMy Profile

    1. Noen ganger er den veggen en mannfolkstemme som uten dikkedarer slår fast at slik er det. Take it, not leave it. Andre ganger er den veggen et tyllgardin som gir impulser til egen tenking og større forståelse for sammenhengen man står i og som man må forholde seg til.
      Det er en prosess, et utviklingstrinn vi alle må gjennom.

  6. Det høres ut som om du trives i lærerrollen, – og moro er det. Når jeg spør mine elever om hva som må til for at de skal ha respekt for en lærer, så svarer de alltid med variasjoner over det samme: Læreren må kunne stoffet sitt, være godt forberedt og å ordning och räda. Enkelt og greit.
    Hege postet sist..Cirkus Cirkör i FredrikstadMy Profile

    1. Ja, tror nok de har rett elevene dine. For meg er det iallfall der det skorter og det jeg må trene på. Skal ut i en ny klasse på en annen videregående skole nå på mandag. Og fire mandager framover. Har fått masse god støtte og veiledning fra læreren som er har klassen til daglig, og er vel såpass klar som jeg kan være til den første skoledagen i den klassen.

      Var på etterveiledning i dag, og det var litt kjedelig, for det var skryt over hele fjøla, og det lille som var av kritikk var ordna opp i, eller de var klar over hva de kunne gjøre bedre. Skolen ville gjerne gjenta suksessen, NTNU ville gjenta opplegget med visse justeringer og vi studenter satt litt og trega på at vi ikke får en ny slik sjanse. Ei hel uke med èn klasse, bli bedre kjent med elevene, få en mulighet til å tilpasse opplegget sitt bedre, ikke bare tro at dette gikk sikkert bra.
      Helt til slutt fikk vi to som hadde hatt ansvaret for den ene klassen god tid til å prate med klasselæreren og formidle hva vi hadde opplevd med hennes klasse, hennes elever, og fikk tilbake at vi hadde taklet elevene og utfordringene de ga på en god måte, og at hun også hadde bare gode erfaringer med det vi hadde gjort. At hun ville ha undervisningsopplegget vårt, og ville bruke det videre var jo bare kjempeartig. Loggen fra elevene, gruppeoppgaven vi hadde laget til førstehjelpsundervisninga, quizen vi hadde tilslutt.
      Ja, det er bare godt å få slike tilbakemeldinger, kanskje særlig når vi selv var fornøyd med det vi gjorde, visste med oss selv at dette gikk veien.
      Men om jeg havner bak kateteret vet jeg ikke enda, har liksom ikke helt bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: