Kapittel 6, Læringens drivkraft-dimension

I Knud Illeris (2009), Læring, Roskilde universitetsforlag

“Et vigtigt eksempel på motivationens betydning i læringsmæssig praksis drejer seg om motivation gennem forstyrrelser og uoverensstemmelser af forskellig karakter. Netop i forbindelse med drivkraft-dimensionens betydning for læringen bliver man ofte oppmerksom på. at læring, der er andet og mere end tilegnelse af et fagligt stof, sjældent bare forløper som en jevn og fremadskridende proces. Muligheder for læring, der samtidig bidrager til en personlig udvikling, har meget ofte ofte deres udgangspunkt i en eller anden form for forstyrrelse af den aktuelle personlige eller sociale balance, hvad enten man opplever eller erfarer noget, der er i uoverensstemmelse med de forestillinger, man har, eller det er små eller store modsætningsforhold i ens sociale relationer og selvforståelse, der er på spill”

(Illeris 2009:102)

Er det rart studinen sovner når hun gjør alvorlige forsøk på å tilegne seg fagstoff? Setninger lengre enn  jubelår på et språk som bare delvis er kompatibelt med hennes eget? Men det Illeris vil formidle her er viktig nok, ikke bare for en lærerinne in spe, men også for en Ergoterapeut som skal bidra med å legge tilrette for en brukers muligheter til å leve sitt liv, ut fra sine forutsetninger og mening om hva som er meningsfulle aktiviteter for ham.

Går man videre og setter Illeris utsagn i perspektiv mot andre teoretikere uti det pedagogiske, finner man at han er ikke alene om å mene at læring oppstår i samspill med andre. Det mener han da ikke? sier du kanskje? Det står da vitterlig “en eller anden form for forstyrrelse af den aktuelle personlige eller sociale balance” og “små eller store modsætningsforhold i ens sociale relationer og selvforståelse”. Samspill er jo ikke “forstyrrelse” eller “modsætningsforhold”?

Nei vel? Samspill er utvikling, to gitarister som jammer, utfordrer hverandre med stadig nye riff. De spiller sammen, samtidig som de utfordrer og dermed forstyrrer hverandre. Det er i dette feltet mellom individet og omgivelsene at læring oppstår. Vygotski (en sovjetisk psykolog som arbeidet ut fra Karl Marx’ tanker) formulerte læring akkurat slik og utviklet Marx’ idèer videre. Hans beskrivelse av nærmeste utviklingssone, altså det lærestoffet som er lettest tilgjengelig for en elev (eller student) er like nødvendig viten for en Ergoterapeut som en lærer.

Dette er tankegods som fruen skrev sin Metodefagsoppgave ut fra, det som i dag kalles Bacheloroppgave, og som hun nå møtte igjen i lærerstudiene sist vinter. Studier som gikk “så hæn” på grunn av en eller annen som i en alvorlig ment sammenheng slengte ut at “En Ergoterapeut har da ikke behov for pedagogikk?”. Et spørsmål som blondinen tok til seg, ikke særlig lurt, men slik er det. Er man vant til å ta til seg negative utsagn om egen person eller egen gjøren og laden, da blir slike ubetenkte ord sittende. Hjernecella arkiverer det under “Slik er det, du er en null og en niks”. Man prøver å heve seg over det, for man vet med seg selv at “Jo, som yrkesutøver trenger jeg å kunne mer om å formidle min forståelse av hva som vil være bra for denne brukeren, eller for denne arbeidssituasjonen”.

Er bare sånn det er, hjernecella kan finne på å turne villmann rundt emnet “Yrkesforbud”, særlig i perioder med undervisningsfri, som det er noen av i løpet av høsten. Arbeidsgiver mente at “De periodene kan du jo arbeide?” No way, har vært for mange slike ubetenkte utsagn de årene Kamelryttersken har vært ansatt i firmaet, hun må ha et sabbatsår uten forpliktelser i forhold til jobb. Utsagn og handlinger som må bearbeides slik at blondinen kan heve seg over ubetenkte språkblomster som kommer fra folk som ikke ser at de skyter ikke bare pianisten, men hele pianoet med sin lite gjennomtenkte bruk av språk og talegaver.

Man møter mange på sin vei gjennom livet, noen er bare korte møter, andre møter er lengre, de varer kanskje flere år. Et slikt møte har Kamelryttersken med en prest som arbeider med etikk i firmaet. Sist de råktes var på konferansen Likestillingsombudet hadde her om dagen. Han er vanligvis ganske så forsiktig med hva han sier, presten, men denne gangen kom han med samme analysen som blondinen har. “Med ditt blotte nærvær utfordrer du holdninger de du møter ikke vet de har. Og da går de i forsvar, fordi ingen liker å bli minnet på at man har holdninger som ikke stemmer med det de trodde de mente. Og da blir det du som får det. Er ikke mange som klarer å ta et oppgjør med seg selv og revurdere holdningene sine på stående fot. De fleste trenger tid på seg”

Ja, jo, men altså. Blondinen tar fart og freser over lunsjen: “Men man trenger jo ikke knuse det fordømrade pianoet for det, ta fra meg muligheten til å utøve yrket mitt og tjene nok til å betale husleia?” Man trenger jo ikke legge opp til at uføretrygd er den eneste utveien”

En våken leser vil kanskje begynne å tenke på hvordan står det egentlig til med Kamelryttersken? Har hun det egentlig så bra?

Takk som spør :-) Det å bruke en blogg som egenterapi for å ha et ord på det, er både forløsende for tanker og følelser. Det er også en mulighet til å se bakover på det som har vært, på tanker som roterte i hodet for kanskje flere år siden. I dag kan man skrive om selvmord og også diskutere det, men man kan ikke ikke snakke om de utfordringene en transkjønnet har i samfunnet og i yrkeslivet. Nettopp fordi langt de fleste man møter har ikke ikke hatt tid til å bearbeide sine egne holdninger overfor noe “Som man ganske enkelt ikke gjør, man går ikke fra en kjønnsrolle til en annen”. Eller for å si det mindre presist, men slik mange gjør utenfor blondinens hørevidde, “Man skifter ikke kjønn, det gjør man bare ikke!”

Det er ikke å stikke under en stol at ordet “Uføretrygd” har vært oppe i samtale med fastlegen, og har kanskje også streifet arbeidsgivers tanker, kanskje NAVs også, for den del. Og det er heller ikke noen grunn til å benekte at fruen er ikke bare litt bekymret for hva arbeidslivet vil bringe etter videreutdanningen. Akademia er en tanke som har streifet Kamelrytterskens blonde hode mer enn en gang, men en ting er studier, noe annet er å produsere tekst og undervise på et så høyt nivå. Hjernecella er ikke så kjepphøy at hun tror at dèt blir noen dans på roser. Er tross alt et arbeidsliv i lærdommens pauluner også, selv om det fra utsiden virker liberalt og åpent for det meste.

Har noe med å kunne føle seg trygg å gjøre, er nok der blondinen sliter mest, trygghet for å kunne betale regningene sine og svinge seg en tur til Røros for å spise middag hvis det passer slik.Og like mye handler det om menneskets behov for å ha meningsfyllte arbeidsoppgaver å gå til.

Den godeste Knud Illeris er derfor  kanskje  ikke så langt fra sannheten når han snakker om læring i denne sammenhengen?  “små eller store modsætningsforhold i ens sociale relationer og selvforståelse”

18 thoughts on “Kapittel 6, Læringens drivkraft-dimension

  1. Hjalp med nye sikringer, men boksen blir nok skrøpelig, noen dager :-)

    Uforstand er det man oftest møter, om man faller mellom fire stoler. Og det rammer der man er sårest. Kanskje fordi man vet at det ikke ligger noe utspekulert ondskap bak, bare uforstand.

    Jeg tror man hanskes lettere med det man vet er gjort på pur f… og avlevert nettopp for å såre. Jeg sier ikke at det ikke sårer, men man er klar over intensjonen, bak. Uforstand har ingen tanker bak. Ikke omtanke og svært sjelden baktanke. Bare totalt uten forstand.

    Det er vel ikke lett å skulle være “liten Ragnhild” og fronte én sak, samtidig som hun skal skape aksept for nødvendigheten av egen utvikling? For med egen aksept kommer også ønske om egen utvikling, som seg selv? Og ikke kunne få bekreftelse på at dette er riktig og nødvendig, rundt forbi, gjør vondt, tror jeg.

    Før jeg begynner å skrive noe som helst om tomskaller og annet, bør jeg nok hente flere sikringer,

    Vi skrives. I mens Husk at DU er dugelig og drivende og flink.
    Mormor postet sist..Dyktig Danske skriver på murenMy Profile

    1. Tusen takk Mormor, begynner å skjønne det etterhvert, men det er alltid godt å få høre gode ord :-)
      Mye lettere å forholde seg til en potensiell arbeidsgiver som sier: “Jeg tør ikke slippe deg løs på mine brukere”, enn til en som ikke sier noe, eventuelt et kort “Du har ikke den kompetansen vi søker etter”.

      Man er som du sier både liten og samtidig som det forventes at du håndterer livets allehånde tilskikkelser som det voksne mennesket du er. At man har lært feil tilnærmingsmåte til hvordan de tilskikkelsene er, og må lære alt fra bunnen av, det tas det ikke hensyn til. Heller ikke til at en slik reorienteringsprosess tar tid, og at man gjør feil og tråkker på tærne til det r..h..et som man må slikke i morgen litt oftere enn man ellers ville gjort. Man hadde sannsynligvis ikke tråkket på de liktærne i første omgang. For man ville vært klar over at de tilhører et slikt r…h…

  2. Ny ladning.
    Det som virkelig fikk meg til å sprenge sikringsboksen er dette:

    “Som man ganske enkelt ikke gjør, man går ikke fra en kjønnsrolle til en annen”. Eller for å si det mindre presist, men slik mange gjør utenfor blondinens hørevidde, “Man skifter ikke kjønn, det gjør man bare ikke!”

    Nei tenk, for det gjør man ikke, man får endelig det kjønnet man hele tiden skulle ha hatt!!!!!!
    Og for det SKAL man ha aksept.

    Jeg skal ta for meg resten siden, men må nok tygge litt mer og bli litt klarere i toppen.

    Ha en fin kveld :-) Mormor postet sist..Dyktig Danske skriver på murenMy Profile

    1. Fikk et klapp på skuldra av lederen for Politiets forebyggendegruppe i kveld, Dèt var stas. Bare en sånn lett vennskapelig berøring som vi kvinner gir hverandre. Utrolig hva et sånt lite tegn på vennlighet gjør med en.

  3. Du verden, sier jeg til dette. Knud Illeris er en gammel kjenning av meg. Ja jeg mener som forfatter av faglitteratur med sprengkraft i, en gang, ikke personlig. At han ikke kan skrive litt mindre omstendelig da.

    For en som underviser studenter er en helstudent en drøm, så hold på den, tenker jeg.

    Ellers følger jeg deg i mangt og mye her. Også jeg er opptatt av meningsfyllt, for hvem da? Etter hvilke skjema? Og hva er aktivitet? Du som er ergoterapeut er eksperten her, tenker jeg, jeg har jobbet sammen med ergoterapeuter.
    Aktivitetshorisonten burde utvides noe, synes jeg, som har vært innom nav, jeg også, men som kom meg derfra så fort jeg kunne, må jeg innrømme. Ikke pga av sakbehandlerne, men systemenes begrensede forståelse og ikke minst tillit til enkeltmennesker.

    Trygghet til å betale regninger og overleve, uten å måtte underkaste seg uforstand er jeg også for.

    Hvordan går det med sikringsboksen, mormor?

    1. NAV har et begrensende mandat, eller rettere en begrensende tolkning av mandatet sitt. Får si med salig Ibsen: “Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet titt som originalest”

  4. Ok..jeg har lest innlegget. Jeg er ikke helt med i november..litt fjern og utmeldt på en måte. ..men du må ikke tro at du ikke er flink! Det spiller vel for F,,,ingen rolle hvilket kjønn du har. Du er Ragnhild. Du har sønner. Du er ergoterapeut. Klok. Jeg slipper deg løs på hvemsomhelst. Også dem jeg er glad i :-)
    Ikke glem hvem du er.
    Klem fra oss her sør
    Bente postet sist..FriskeBente..My Profile

    1. Vet jeg at du gjør Bente :-)
      TUSEN TAKK for de gode ordene, både disse og tidligere.

      Ta vare på BenteBente, vi trenger henne, hele tiden. Også når det blir et glass mindre.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: