Regjeringen flytter

Den norske løve 5x8

Karavanseraiet.no fikk i dag en pressemelding om at regjeringen skal flytte all sin virksomhet til Sør – Georgia. På grunn av Sør-Georgias spesielle status som kulturminne må det tas hensyn med tanke på miljøet. Den gamle bestyrerboligen som i dag er museum, skal bygges om til statsministerbolig, med den standard den hadde når den sto ferdig i 1916.  Fabrikklokalene som ble brukt til hvalslakting skal restaureres til den standard de hadde når virksomheten ble lagt ned, og skal brukes til åpne kontorlandskap for alle, også statsministeren.

Flyttingen begrunnes med den økende terrorfaren og det generelle trusselbildet i samfunnet.

Regjeringens pressetalsmann Steinar Heimfos forteller i pressemeldingen at også all annen politisk virksomhet skal flyttes til Sør-Georgia, inklusive partipolitikk ned til kommunenivå. Dette for å motvirke eventuelle overgrep og annen uønsket adferd fra politikerne overfor medlemmer av det annet kjønn og mindreårige. Både i lokalmijøet og i internasjonale sammenhenger.

Videre kan skal alle departementer  og  behandling av innvandrersaker flyttes til henholdsvis Bjørnøya og Jan Mayen.

Øyene vil få forsyninger fra fastlandet to ganger i året. I tillegg vil det være tilgang til fiskestenger slik at de har mulighet for fersk mat. Det vil også bli tilgang til et enkeltskudds jaktgevær på hver øy i tilfelle angrep av isbjørn og for å jakte sel.

Regjeringen håper med dette å forebygge flere terrorangrep og effektivisere saksbehandlingen i statsforvaltningen

 

Sabbat

Den katolske kirke har sine jubelår hvert 25. år. En skikk som har opphav i salig Moses. Han mente på at

I seks år skal du tilså din jord og høste grøden av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i ditt folk kan nyte godt av det.

2. Mosebok 23,10

Kamelryttersken har bevilget seg et sabbatsår. Iallfall fra arbeidslivet. Velferdsordningene vi har her i landet gir rom for det, selv om de ikke har plass for at Ørkendyret skal få farte som han vil. Men så lenge husleia for Kamelhiet blir betalt så har han, om enn litt motvillig, gått med på at det ikke blir så mye farting som han er vant til før ut på sommeren neste år. Tilbudet fra NAV og arbeidsgiver om å få ta videreutdanning i Psykisk Helsearbeid var det bare å si Takk og Amen til. Han var enig i det. Alternativet var avskilting og en heller miserabel tilværelse i en kald garasje på Byåsen. Valget var med andre ord ganske enkelt for frihetselskeren som ser fram til ny julefeiring i hiet sitt.

Julefeiring i Kamelhiet

Blir sagt mye om studier og studenttilværelsen. Som student i voksen alder har man en del utfordringer som ungdommen ikke har. Familieforpliktelser for eksempel. Og alskens uvaner man har lagt seg til, og økonomiske realiteter som husleie og banklån. Ørkendyret gir jamnt blanke i slikt, bare han har bensin på tanken og luft i hjula er han fornøyd. Men han skjønner det med husleie, han har store motforestillinger mot å stå under åpen himmel når han ikke er på tur. Men han var snar nå når han var på Sørlandstur nå sist. Venninden kom i fullt firsprang mellom regndråpene når han kom opp bakken. Hun hadde ikke før fått åpna porten til den lokale sykkelstallen før ørkendyret stupte inn og parkerte ved siden av en liten, hvit, snerten norskbygd Harley-Davidsson. Litt på avstand riktignok, men ikke lenger unna enn at de kunne utveksle erfaringer om vei- og føreforhold i området. Mens da venninden og Kamelryttersken kunne gå innendørs i trygg forvisning om at de respektive kjøretøy hadde det bra i hverandres selskap. Unødvendig å si at den japanske blikkboksen måtte stå ute. I regnet.

Blir noen spørsmålstegn fra omgivelsene når man tar videreutdanning på høyskolenivå i en alder hvor flere av de jevnaldrende vennindene er blitt bestemødre. Noe som gjør at mange begynner å stille seg inn på at livet går mot en stillere periode, uten eksamensmas og ikke minst -nerver. For de har tiltatt i styrke med årene. I Kamelrytterskens pure ungdom kunne hun lese kiosklitteratur av ymse valør i stedet for pensum i tida fram til muntlig eksamen, og likevel gå ut fra eksamenen med karakterer som mange gjerne skulle hatt. Rolig og fattet, men kanskje ikke så preget av stundens alvor.

Hittil i høst har fruen brukt mer tid på pensum enn på en hel vinter i hine, hårde dage på Landbruksskolen, men sliter likevel med å få samlet trådene såpass at pålagte arbeidskrav står til mer enn stryk. At hun også har tatt mål av seg til å fullføre ped.studiene på det som skolemyndighetene kaller for normert tid gjør ikke tingene mindre kompliserte. Logistikken blir ikke like enkel som når blondinen gikk på jobb og hjem igjen etter dagens dont. Men så har ikke en Ergoterapeut behov for pedagogikk heller, kunne et lyst hode på et dialogmøte med NAV, arbeidsgiver, fagforening og fastlege fortelle.

Det får stå for det lyse hodets regning. Kamelryttersken tenderer mot å være uenig, noe andre treåringer med helsefag i fagkretsen også har mumla noe om. Ikke så høyt riktignok. Kunne jo være et lyst hode hos arbeidsgiver som tok det til seg… Er ikke alltid det er så bra å utfordre lyse hoders meninger, de kunne måtte begynne å tenke på nytt. Ikke bra, ikke bra.

Andre spørsmålstegn som dukker i studinens nærvær er om hun ikke har nok utdanning? Og får hun jobb? Utdanning over et visst nivå gjør jo at man blir mindre attraktiv på arbeidsmarkedet fordi man priser seg ut med krav om høyere lønn?

Hårklipp og sakseproduksjon, to sider, samme sak?

TV’n står på, Minstemann vil se på TV2 hele dagen sier han. Er et program om trening som står på, saklig og balansert nok til å kunne bli sendt i beste sendetid. Ja, men hva sier det om samfunnet vårt? At det er penger i å drive med folkeopplysning om fysisk aktivitet?

En islandsk professor tør å si det som mange tenker. Han påstår at det norske samfunnet har vært gjennom en katastrofe siden 1996.

– I 1996 var de offentlige utgifter til sykdom og uførhet ni prosent av statens samlede utgifter. I 2010 var tallet vokst til 14 prosent. Hvis man ellers ikke kjente til rikets tilstand, ville man lurt på hva slags katastrofe som egentlig har rammet dette landet i mellomtiden. Rögnvaldur Hannesson til NA24

SV’s Karin Andersen spretter opp, programmessig, til forsvar for felleskassas utbetalinger til syke og uføre.

– Hannesson og høyresiden påstår at det er blitt så voldsomt akseptert å motta trygdeytelser. Misbruk av trygdeordninger er svært alvorlig, på samme måte er det alvorlig når folk ikke får innfridd rettigheter de har etter folketrygden. Det at noen utnytter eller misbruker en ordning kan aldri rettferdiggjøre at andre skal gjøres fattigere, sier Andersen til NA24.

Javel, nei.

Lagt til 26/9. Andersen sier mer i NA24 i dag, det kan du lese her

Vi kan ikke bare leve av å klippe håret til hverandre, noen må faktisk lage saksene også. Utfordringene ligger i at det å lage de saksene er blitt ganske så mer komplisert enn det var i Kamelrytterskens ungdom. Da kunne man gå rett ut i arbeid fra ungdomsskolen, man kunne gå til sjøs, dra på fiske, få arbeid i anleggsbransjen, i kassa hos handelsmannen … Det har blitt færre slike ufaglærte jobber, er nærmest bare kassajobber igjen. Og det har blitt lettere å få en inntekt som dekker menneskets basale behov. er ingen som trenger å sulte eller ikke ha tak over hodet i dette landet. Og man trenger ikke gjøre mer enn å gå innom nærmeste NAV-kontor.

Og sånn skal vi ha det.

I dag kan vi mye om mekanismene som støter folk ut av arbeidslivet, eventuelt ikke slipper dem inn. Samtidig godtar vi at arbeidslivet blir tøffere, vi godtar at det bare er blonde, norske, kvinnelige sykepleiere mellom 25 og 40 som får arbeide i helsevesenet. De skal også være ugifte og godta allslags tafsing og slibrige, usaklige bemekninger fra sine kunder, oss. Bikker du 45 og begynner å få slitasjeskader, da begynner det å bli sent, om ikke for sent å få mer arbeid. På tross av at vi vet at folk på 50+ gjør jobben bedre. er bare den haken at jobben blir gjort litt saktere. Og det er ikke bra i et samfunn hvor det å handle i HongKong fra go’stolen i Ila er blitt en hverdagslig ting, som han sa, Verdens beste Karlson.

Har vi skutt oss selv i foten?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Livet er ikke for amatører

 

tikket inn på mobilen i dag.

Bloggen til S/Y Corky har som undertittel “I think I’ve discovered the secret of life – you just hang around until you get used to it.”

 

Kanskje vi blondiner har det mer som “You just hang around until you are professional” ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Jegersmenn, gjess og passende tidspunkt

funny-cartoon-female-brain-site-size-1

Søndagen kom Jeger Nabo med ei gås. Anser anser kalte han den. Helt sånn ut av det blå. Kamelryttersken hadde avskrevet Nabo som gåsejeger for lenge siden. Er da bare sånne uskyldige tefat han skyter på? Norgesmesterskap i leirdueskyting. Ligger på skytebanen både seint og tidlig. Det at han skryter på seg gåsejakt er bare skryt. Har hun tenkt langt ned og til venstre, i hjernekassen. Litt sånn gjemt bak sjokoladesenteret. Inni sagflisa. Når førstnevnte ikke har fått sin daglige dose av frøene til Theobrama cacao og husnøklene har forlagt seg. Igjen.

Og som mannfolk flest kom Jeger Nabo med gåsa akkurat når fruen var som mest opptatt av andre nødvendige huslige sysler. Altså på det mest upassende tidspunkt som tenkes kunne. Fjærkreet var jo forlengst avskrevet. Her hadde blondinen i de siste tre åra. Minst. Prøvd å få gjort den bolde jegersmann forstått at hun kunne tenke seg ei gåsesteik. Siste forsøket var å tilby at hun kunne tilberede gåsa, så kunne han få seg en utmerket middag. Eller fruen kunne tilberede den til styret i borettslaget, hvor den samme jegersmann også er medlem. Men neida, bare humring i sjegget.

Men nå henger de der, to gjess. Jegersmannen forsto da til slutt at styrelederen mente alvor med at ei lita unnskyldning for ei gås ble for lite. Til et helt borettslagstyre. Så han kom med ei til på tirsdagskvelden. Og hvem var det som måtte prekevere fjærkreet? Joda, du gjettet riktig. Kamelryttersken måtte til. Bevæpnet med søppelsekk og Hunter tollekniv. Nyslipt for anledningen. Man har da håndtert fjærkre før. Jeger Nabo trodde kanskje at ei gammel gardkjerring ikke klarte såpass?

Tenkte å skjære ned fjærkreet og marinere stykkene i ei flaske rødvin. For deretter å langsteike dem i noen timer med det som måtte falle inn av krydder, som salt og pepper. Kunne lage en grønn salat og ha mandelpoteter ved siden av. Kunne nesten bli godt. Men kanskje Karavanseraiets lesere har noen opphevelser? I form av forslag til andre måter å tilberede gjess?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Strevsom helg

110918 Bamse 30x25

Lammelåret var inne på det med rot og ta vare på tinger og tanger. Selvsagt, men det er grenser. Bamsen kan få sitte på hylla og passe på heimen, samme med et utvalg Lego fra et par generasjoner konstruktører, men der begynner det å nærme seg genseren, selv om det ikke ser slik ut i Karavanseraiet for tida.

Minstemann har flytta inn på soverommet etter Mellomsten, med PC’n. Bare det å rydde såpass at det ble plass til rullestol og PC tok hele fredagen.

Lørdagen gikk med til å sette opp egenprodusert svingbart feste til TV’n og få ut IKEA-reolen som har husa både TV og PC-er de siste par årene. Minstemanns forsvant inn på soverommet, mens blondinens ditto blir å leve et nomadeliv en stund framover ser det ut for. Mens hun styrer som verst med reoler og alskens innhold, farer likegodt kikkerten i golvet. Russisk kvalitetsopptikk tåler ikke fall på nærmere to meter uten skrammer. Fruen må nok på jakt etter nye “lange øyne” til glaskarmen sin. Snekkermesterinnen kom og henta IKEA-produktet utpå kvelden, og fant ut at Kamelrytterskens go’stol faktisk var veldig så behagelig, og ble derfor sittende å se på nyopphengt TV helt til klokka begynte å bli tidlig. Ikke så dum avslutning på en strevsom dag fant de begge ut.

Søndagen gikk med til å snekre hylle til diverse elektroniske duppeditter som gjerne styres med fjernkontroll. Forsterkeren krever avkjøling og dermed luftsirkulasjon, noe fruen løste med å ha bare ei fjøl under foran og bak + ekstra plass over. Dekoderen til kabel-TV’n får leve et tilbaketrukket liv på toppen. Fiffen vil hjerne holde på formene, de har gjerne et penthouse (takleilighet) i tilbaketrukket passe avstand fra den gemene hop…

Eldstemann kom innom utpå ettermiddagen og ordna med trådløs nettilgang for studinens nye baby. Arvegodset etter ei som søler te i tastaturet kan skimtes i forkant av forsterkerduppeditten. Noe som ikke var særlig lurt. Å fylle baby-PC-tastaturet med en hel kopp te altså. Hvis tanken var å bruke dingsen til studiestøtte vel og merke. Noe nevnte studine med tekopp gjerne ville. Kamelryttersken spurte seg litt fram hos en bekjent om slike uhell betydde den totale stillhet og tur til de evige jaktmarker? Noe han ikke kunne svare på. Når blondinen var og hentet babysaken nå til helga og ville betale for umaken og det nye tastaturet, fikk hun vite at det var femtiårsgave. Tusen takk A :-)

Kamelhiet i kjelleren ser om mulig enda værre ut, det som også omtales som fruens private IKEA. Har blitt noen timer der nede nå på ettersommeren/tidlighøsten for å få laget det TV-opphenget. Scooterføreren mente at det var ikke bare litt overkill når blondinen begynte med femkvarttoms rør for henge opp en skarve TV. Og til overmål måtte ha hjelp til å få dreiet opp røret innvendig for å få de ti kulelagrene til å passe. Sånn i etterkant kan blondinen til nød gå med på at fire av de ti kulelagerne ikke var behøvelig. Bortsett fra det må det såpass med dimensjoner til skal man ha sikkert feste i en gipsvegg. Heldigvis traff hun stenderne bak på første forsøk, så 10 – 12 kg flatskjerm henger stødig på en meters arm uten fare for å forårsake hverken hull i parketten eller i gipsveggen. Noen barnesykdommer må man regne med når man fusker i design- og industrimekanikerfaget, men ikke flere enn at skjermen henger der den skal, og opphenget gjør det som var tanken. Holde skjermen på en slik måte at den kan svinges ut i rommet når den skal be-ses, og inn hjørnet, ut av veien når den ikke skal ses eller være i veien for den daglige dont.

Men blondinen begynner å se fægda for at det skal bli ny sofaseng på ei stund. For hun blir ikke enig med seg selv om noe for tida, og det er visst ikke så bra, har hun hørt?

 

Om å bites når krybba er tom

Bildet er fra en av Trondheim kommunes helseinstitusjoner og er hentet fra Google. Ingen av personene på bildet har befatning med dette blogginnlegget

Ett av Høyres Bystyremedlemmer, Merethe Baustad Ranum tar i bloggen sin Vett og Uvett opp det som var et av poengene i gårdagens innlegg her på Karavanseraiet om å gjøre sin plikt, kreve sin rett.

Saken er at Trondheim kommune er anmeldt til Politiet for 26.100 brudd på Arbeidsmiljøloven (AML) i 2010 og 2011. Amneldelsen ble levert tidlig i september og nyheten “sprakk” i media midt i forrige uke. Noe som fikk politicuser av forskjellige valører til å rope over seg om både dette og hint.

Javel. Hva så? Arbeidstilsynet har gjort jobben sin, de har gått gjennom kommunens papirer, journaler over arbeidstidsbruk, avviksmeldinger osv. Delvis på grunnlag av at kommunen selv ville ha oversikt over hva som faktisk har skjedd av lovbrudd. Vil tro at både administrasjon og politisk ledelse var innforstått med at Arbeidstilsynet gikk inn i saken etter vinterens medieoppslag om misligheter i forhold til innleie av vikarer. Fagforeningene er sikkert også interessert i å få sakens fakta på bordet?

Men ut fra det lille Kamelryttersken har fått med seg av saken, har politicusene i både partier og fagforeninger mer enn nok med å kløyve ord. Vi ser lite til at noen tar ansvar og sier at “Ja, kommunen har brutt loven sånn og slik. Av hensyn til brukerne av kommunens tjenester og våre ansatte blir vi å sette inn de ressursene som er nødvendige for å få orden i sysakene”

Mulig noen har sagt det, i såfall har det vært med lav stemme og bak lukkede dører. + at Kamelryttersken for lengst har innsett at det å kløyve ord med “the Establishment” gjør at man blir parkert utenfor døra. Med hørselvern og munnkurv.

Akkurat det med munnkurv, der sliter blondinen. Ikke bare litt. Kan ha sammenheng med at Norlendingens klare språk ikke kommer av mangel på ord, men i mangel av bedre ord som Arthur Arntsen sa det en gang. Diplomatiske ordelag og lojalitet er ikke enkelt når man har et lovverk å forholde seg til, ikke bare før omtalte Arbeidsmiljølovgivning, men også Helsepersonelloven som også har bestemmelser om hva man kan si og eventuelt når. Uansett er det vondt hvilken finger man skjærer seg i. Grunnlovens paragraf 100 tar ikke høyde for dèt når den sier “Ytringsfrihed bør finne sted”.

Regnestykket er ganske enkelt. 26.100 lovbrudd delt på 12.000 ansatte = to komma no smått lovbrudd pr snute. Noen enheter har kanskje færre brudd på AML enn andre, men sånn grovt regna. Dermed har også Kamelryttersken vært med og brutt loven, og må regne med å ta sin del av byrden som blir pålagt helsenhetene. Mindre  innleie av vikarer, flere tomme vakter og vakante stillinger. For budsjettet skal holdes. Enhetslederne har det greit slik. Er politicusene som lager budsjettene, og da må bare Enhetslederne følge opp. De har også en stillingsinstruks og en lojalitet overfor arbeidsgiver de må forholde seg til.

Men det blir ikke før til neste sommer. At fruen får oppleve at det å gå 18 – 20 vakter i strekk ikke er uvanlig. I ferien altså. Eller at det å ringe 18 – 20 telefoner for å få tak i ei ekstravakt er en del av arbeidsdagen. For vi kan ikke la være å gi pasientene/brukerne de tjenestene de har krav på. Fram til da er det videreutdanning som står på fruens agenda. Trengs fagfolk over hele fjøla for å møte de utfordringene kommunal helsetjeneste står overfor. Er bare èn hake.

Ingen vil betale for det velferdssamfunnet faktisk koster. Brannslukking er dyrt, det å bites når krybba er tom er billig og bygger image hos meningsfellene, om ikke så mye politisk kapital. Det blir iallfall ikke konstruktive løsninger av slike meningsutvekslinger.

Derfor: “Kjære politikere, kan dere ikke for en gangs skyld la skinnuenighet være nettopp det, og bruk energien til å finne løsninger som holder oss i jobb så lenge som mulig? Vi har tatt på oss et ansvar på vegne av dere som oppdragsgivere for å gi faglig forsvarlige helsetjenester, men da må vi ha gode nok rammer for arbeidet vårt. I form av arbeidsforhold som gir oss mulighet til å yte den servicen dere vil vi skal gi”

Men det blir vel til at de fortsetter å bites, krybba er jo like tom?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-) Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Gjør din plikt, krev din rett

Nordens klippes fane

Pikenes Jens, Jensemann, Statsministeren, Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, kjært barn har som kjent mange navn, har gjennom hele valgkampen oppfordret oss til å bruke stemmeretten vår. Noe hans partifelle Ninna Elisabeth på bloggen Min tenketank også gjør;

Du trenger ikke stemme som meg, bare du stemmer!

Ja, selvsagt. Kamelryttersken siterer gjerne Sir Winston Churchill’s ord om demokratiet;

Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.

Borgerplikten har hun gjort i alle år, også  i år.

Men ja. Selvsagt, men likevel. Når det blir snakk om politikk og valg, kommer også begrepet politikerforakt opp. At man som samfunnsmedlem ikke ser at politikerne holder sine løfter lenger enn til stemmesedlene er talt opp. Da begynner den såkalte politiske tautrekkingen, som i realiten er at den som skriker høyest og klarer å unngå trå på noen ømme tær (så få som mulig iallfall), er den som får bukta og begge endene. Og kan dermed gjøre som h*n vil. Noe den regjeringen vi  har i dag er et eksempel på. Er makta som rår, sa kallen, han kasta ut katta.

Ved forrige kommunevalg var det stor ståhei om bomringen rundt kaupangen ved Nidelva. Den skulle bort, det var alle politikerne skjønt enige om. Iallfall de som satt med makta eller hadde mulighet for å få makt i Bystyret etter valget. Alle visste også at det var på gang en Miljøpakke, med mer veibygging, satsing på buss og det skulle blir enklere for syklistene. All slags kommunikasjon skal bli enklere og bedre i Stiftsstaden. Bare fryd og gammen med andre ord. Det man ikke ville diskutere var at Miljøpakken ville bli finansiert av bompenger. At det ville bli en ny bomring rundt byen.

Slik kan man fortsette med eksempler hvor partienes valgløfter forsvinner i menneskets behov for selvrealisering, for å ha mat på bordet og ørten kanaler på fjernsynet. Politikere er mennesker de òg. Heldigvis.

Et annet ankepunkt Kamelryttersken har til politikernes (og deres respektive partier) er deres behov for å fylle både posen og sekken, uten tanke for konsekvensene.

Vi har et av verdens beste helse- og sosialsystem, med tilbud om behandling av det meste. Det er heller ingen som må gå sultne eller ikke ha tak over hodet i Kongeriket. Vi har vent oss til at det er slik, og derfor er det selvfølge at NAV stiller opp hvis det er noe som feiler et sted. Men vi vil ikke betale for det vi får. Utover våre 7 % i Folketrygdavgift som vi betaler over skatteseddelen. Den vil vi helst ikke betale heller. Men vi gjør det, mer eller mindre uvitende som en del av inntektsskatten.

Nå er det oppe en sak om at Trondheim kommune har hatt 30.000 brudd på Arbeidsmiljøloven og er politianmeldt av Arbeidstilsynet. Javel? Vi vil ha et helsevesen som tar vare på oss fra vugge til grav, og helst enda lenger, men vi vil ikke betale for det. Vi, som samfunn, må ta inn over oss at den standarden vi krever koster. Nytter ikke å skjære ned på personalutfgiftene for å betale dyre lån på sykehus som ikke kan driftes slik de er tenkt, fordi personalet er sagt opp.

Og det er politikernes ansvar å ta opp slike spørsmål og vise oss konsekvensene av at vi vil ha den høyeste standarden på alle tjenestene vi mottar fra det offentlige. Et ansvar de ikke tar, de bruker heller tida på å slå hverandre i hodet med beskyldninger om at det er det partiet som har skylda for ditt, eller at en slik politikk vil føre til datt. + alle personkarakteristikkene som ikke egner seg for sarte ører. Og nå var det surmuling og mistenkeliggjøring av en statlig etat fordi den hadde gjort jobben sin og politianmeldt kritikkverdige forhold ei knapp uke før valget. Konsensus og felles forståelse av hvilke utfordringer som må løses, og i hvilken rekkefølge er fremmede begreper for de som utøver det Otto von Bismarck kalte det muliges kunst.

Derfor vil Kamelryttersken bruke sin rett til å legge en blank stemmeseddel i valgurna.

Gjør du? Stemmer altså.

Ny på Karavanseraiet? Velkommen, hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Dansker i Norge, ved en av dem

Enkelte blogger blir man mer glad i og følger mer fast enn andre. Ellen og hennes Hos Mommer er en slik blogg. Hun tar med leserne på soppturer i svenske skoger, båtturer på amerikanske innsjøer og bilturer i England med samme eleganse og blikk for hva som fenger leseren. Både bildene og tekstene gjør at Kamelryttersken får lyst til å sale opp ørkendyret og legge avgårde for å se de stedene Ellen beskriver.

I Karavanseraiets serie med reiseskildringer og gode gjesteinnlegg har Ellen skrevet en hyllest til norsk natur. For som hun sier: I har højt til loftet. Så I tåler så mange roser. Ja, vi er iallfall glade for å få besøk i naturen vår og Kamelryttersken er glad i å gi blomster Denne går til deg Ellen, for din skildring av dine opplevelser i norsk natur. Tusen takk :-)

Med bobil til Nordkapp

Kamelryttersken har bedt mig om at blive gæsteblogger her på Karavanseraiet. Det er første gang i min blogkarriere og en stor ære, så her måtte tænkes over emnet.
Det ville måske, blognavnet taget i betragtning, være naturligt at tale om dengang, vi besøgte Sahara-ørkenen og red på kameler, men jeg valgte i stedet at skamrose Norge – landet med den smukkeste natur, man kan tænke sig.

Indtil 1995 havde jeg kun været i Oslo, og Oslo er ikke Norge, ganske som London ikke er England og København ikke er Danmark. John var mange år om at lokke mig til at holde en sommerferie i Norge, men da det endelig lykkedes ham, var jeg hurtigt fortabt. Og uhjælpeligt forelsket i Norge.

Siden har vi været i Norge i 2001, 2003, 2005 og 2009. 2003 var om vinteren, og jeg må nok sige, at turen i tog fra Oslo til Geilo i strålende sol med udsigt til to meter nyfalden sne overgår alt, hvad jeg både før og efter har oplevet af vinternatur.


2001 var det Lofoten; i 2005 var det Sognefjorden og Ålesund, og i 2009 var det den ultimative tur til Nordkapp – i en autocamper. Ferier kan ikke sammenlignes direkte, for hvordan sammenligne en safari i Botswana med en olivenmølle i Toscana med Lofotens smukke bjerge med de flotte nationalparker i USA? Det kan jeg ikke. Men jeg kan sige, at turen til Nordkapp hører til de seks bedste ferier, vi nogensinde har haft – hvor hver af de seks på sin egen måde var den bedste…

At vi for første gang nogensinde har lyst til at gentage en ferie, siger lidt om hvor god den var… I sommeren 2012 går turen atter mod det højeste nord i en autocamper. Det bliver ikke en eksakt kopi af den første tur, for i stedet for at bruge en uge op og en uge ned, bliver det til 10 dage op gennem Norge og fire dage hjem gennem Finland og Sverige. Jeg holder meget af de svenske skove, men efter 2400 km svensk skov har man lige som fået nok af grantræer… Norge derimod forandrer sig hele tiden, og jo højere vi kom mod nord, jo smukkere blev landskabet. Eller bjergskabet, om man vil.
Ohhh, og midnatssolen – det var så specielt med lys hele døgnet – man har meget mindre behov for søvn, synes jeg.

På Nordkapp var der ikke en sky – himlen og havet var den flotteste og klareste blå, man kan tænke sig, og vi følte, at vi kunne se helt til Nordpolen, så hvis der bare er den mindste sky på himlen næste sommer, kører vi ikke ud på Magerøia igen, men fortsætter østover til Vardø, som vi er blevet anbefalet at se.

Når man som John og jeg ikke har behov for at feriere i temperaturer på over 25°, er det faktisk en rigtig god ide at køre nordpå. Vi vil såmænd også gerne se de græske øer, men det bliver engang, når vi kan besøge dem i maj.

Det var min store hyldest til Norge – jeg håber I kan tåle at få så mange roser… men det tror jeg godt, I kan. I har højt til loftet.

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

 

Jeg er rasist, men…

Ottar Brox skrev i 1991 boka “Jeg er ikke rasist, men…”

Kanskje utsagnet skulle vært “Jeg er rasist, men…”?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D