Om å spille poker med Fanden

eller var det Fanden som ikke beregnet sitt publikum?

Samme kan det være.

Er iallfall en valgkamp på gang i Stiftsstaden ved Nidelva og politicusene er ute og gjør seg lekre og spiselige for en stakket stund. Fram til ca trettende september, kanskje fjortende hvis de ikke blir ferdige med tellinga den trettende.

Man kan like gjerne spille poker med Fanden eller spille texas hold em på en eller annen internett poker side som å tro på noen av de som står på dagens stemmesedler. Sjansen for gevinst og at de holder hva de lover er større med slike nettspill. + at man vet hva de er ute etter de som driver de sidene.

For eksempel han Reppesgård fra NKP som med rettferdig harme og patos brukte halve leserinnleggsida i fredagens Adresseavis til å gremme seg over kommunens dårlige oppfølging av uteliggere og gatebarn. Hører lite og ingenting om dem fra den kanten ellers. Da må samfunnets stebarn klare seg som best de kan med Frelsesarmeen og ei døgnåpen Fruekirke.

Venstre vil satse på flere idrettslag og bedre idrettsanlegg. Høyres Ordførerkandidat vil ha kunsthall i den gamle dampsentralen borti gata her. Forutsetningen er at Statkraft lar kommunen få dampsentralen fra 1914. Gratis.

Hvem skal betale? Arbeiderpartiet og SV vedtok et budsjett i fjor med overtrekk av det meste for å lure velgerne, altså oss som bor i by’n til å stemme på dem ved valget i år. Var ikke måte på hva de ville bygge og gi oss av goder. Ny idrettshall, om ikke to blant annet. Javel, men for hva?

Kommunen har jo solgt seddelpressa si, Trondheim Energiverk (som også eide nevnte dampsentral) til Statkraft. Pengene skulle settes i fond som skulle investeres på børsen eller hvor det nå var. Investeres skulle de iallfall, mye bedre det enn å sikre byens innbyggere forutsigbare strømpriser og jevn inntekt til kommunekassa. 600 millioner av de pengene er borte fordi kommunen ikke har kompetanse på forvaltning av penger på den måten. 600 millioner bør i dag kunne gi 4 kanskje 5 prosent rente/avkastning hvis de hadde vært plassert i en vanlig bank. Det blir ikke langt unna 30 millioner ekstra til å balansere et skakkjørt budsjett/kommuneøkonomi.

For å finansiere årets kommunebudsjett gjorde man derfor noen regnskapsmessige grep, blant annet forlenget man løpetiden på kommunens lån. Skaffet ca 8 millioner til kommunekassen i år, og vi må betale på de lånene i noen år til. Og det blir noen millioner mer i renter enn de 8 “friske” millionene de hentet inn på den måten. I gamle dager snakket man om prokuratorknep når noen gjorde slike spenstige grep for å få kortvarig fortjeneste på bekostning av andre. I dag kalles det politikk og fremskritt. Vi må følge med i tida må vite, selv om vi sitter og kaster gode penger etter dårlige.

I forrige valgkamp, for fire år siden, var bomringen rundt byen et hett tema. Den skulle bort vedtok d’herrer og damer i styre og ting, vel vitende om at Miljøpakken som skulle settes i gang et par år senere ville kreve flere bommer. Altså at de kom til å vedta en ny bomring etter at de hadde lovt i valgkampen at de ikke skulle ha nye bommer.

Kanskje ikke så rart at Kamelryttersken blir å stemme blankt ved kommune- og fylkestingvalget 12. september?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D



			

Først blir du ignorert

Blueheartwithwings

First they ignore you
Then they ridicule you
Then they fight you
Then you win

Mahatma Gandhi

Gandhis ord er et apropos til debatten om mobbing som går i bloggverdenen. Kristin Oudmayer har på bloggen A curly life tatt opp flere sider ved mobbing, og det er ikke alltid offerets versjon som kommer fram.

Også Karavanseraiet har hatt poster om hvordan det føles å ha opplevd offerrollen i mange av dens tilskikkelser. Og har kanskje vært tøffere enn toget i trynet noen ganger. Både i cyberspace og i RL. Og har nok ved mer enn en anledning opplevd at det Ikke alltid er like lurt å være karavorrin…

Ei som også har en stemme som bærer i bloggverdenen er Bente på Hm. Karavanseraiets lesere kjenner henne fra posten om ei helt vanlig helg. Og nå inviterte hun Kamelryttersken til å skrive hos henne. Noe som var virkelig hyggelig å bli spurt om, samtidig som ydmykheten for Bente og Hm var til å ta og føle på. For hun har en stemme og et språk som bærer det hun vil si. Men gå gjerne innom hos Bente og døm selv, ikke bare Kamelrytterskens bidrag, men også det som Bente selv skriver. Det kan gjøre godt i en hverdag med mye som skal og må gjøres.

For det er jo det vi snakker om, å vinne over andres mangel på respekt for menneskets egenverdi, ikke sant?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Smittefarlig syndrom

Arbeidsgivere med “Jeg tør ikke slippe deg løs på mine brukere”-syndromet har du kanskje ikke hørt om? Nei, kanskje ikke så rart, for du har sannsynligvis ikke vært borti situasjoner hvor holdninger til enkeltmennesker/grupper utenfor A4-skjemaet har vært tema.

Joda, de fleste av oss har nok det, på et akademisk plan hvor man kan lufte sin moralske indignasjon over at Ali Muhammad eller Aslan Bourhak ikke får jobb, eller Kristian Berntsen for den del. Han som ble sittende i rullestol etter den ulykka du vet.  Vi vet også at Ali, Aslan og Kristian har de nødvendige kvalifikasjonene og er personlig egnet til å utføre det arbeidet de søker.

Syndromet henger sammen med tittelen “Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden” fra Halvdan Sivertsens første LP (1975). Det rammer gjerne der hvor man skal ta alle hensyn og er pålagt fra øverste ledelse at man skal ha et mangfoldig arbeidsmiljø. Det er mer utbredt i større offentlige organisasjoner hvor det er langt fra beslutningstakerne og ned på “gølvet” hvor de fleste som får kjenne effekten av syndromet arbeider. Eventuelt vil arbeide, men ikke får.

“Jeg tør ikke slippe deg løs på mine brukere”-syndromet opptrer ikke bare på ledernivå, det kan også opptre i andre sammenhenger på en arbeidsplass. Det kan være forkledd som meninger om den enkeltes faglige kompetanse, at man er bekymret for at kollegaen som ikke passer i den vanlige sosiale konteksten, heller ikke har erfaring og kunnskap nok til å fylle stillingen sin.

Mange offentlige organisasjoner har utfordringer med å sysselsette godt kvalifiserte overtallige. Også de kan bli utsatt for at ledere på andre enheter heller ansetter søkere utenfra enn å følge opp øverste ledelses pålegg om å rekrutere fra egne rekker. Arbeidsmiljøloven har også bestemmelser om overtalliges rettigheter uten at det ser ut til å hefte for mye når smitten fra “Jeg tør ikke slippe deg løs på mine brukere”-syndromet først har satt seg i organisasjonen.

Syndromet opptrer som vi ser i ulike sammenhenger og på ulike nivå i en organisasjon. Det er en viss smittefare forbundet med syndromet. Smittefaren avhenger i stor grad av hvordan den som ikke passer inn oppfører seg, og i mindre grad av omgivelsene. Smittekilden kan være et enkeltindivid som har utfordringer med selv å tilpasse seg endrede arbeidsforhold. Men oftere er smittekilden i ledelsen.

Ledelsen i alle organisasjoner vil ha en organisasjon som fungerer uten gnissninger slik at alle arbeidsoppgavene blir utført. Og da vil man unngå å ansette mennesker som man tror vil kunne forstyrre balansen i arbeidsmiljøet og skape uro. At mange av de menneskene som møter “Jeg tør ikke slippe deg løs på mine brukere”-syndromet er sterke mennesker gjør ikke saken enklere.

Faktoren personlig egnethet blir det springende punkt for de som er angrepet av syndromet. De vil hevde at fremtreden, hudfarge, påkledning og så videre vil påvirke brukerne av de tjenestene som organisasjonen skal yte. Man setter automatisk disse faktorene inn i en negativ sammenheng, uten å se på positive følger av et mangfoldig arbeidsliv. At også brukerne vil tjene på at det er mennesker utenfor A4-boksen som gir dem de tjenestene de har behov for.

Er det slik vi vil ha det? At enkeltmennesker som har egne demoner å arbeide med, skal nekte et annet enkeltmenneske å arbeide med å utføre helsetjenester fordi vedkommende ikke helt passer inn i våre konvensjoner om hvordan et menneske skal se ut og oppføre seg? Skal ikke faglig kompetanse og personlig egnethet til å utføre en bestemt oppgave telle? Eller skal holdningene som ligger til grunn for “Jeg tør ikke slippe deg løs på mine brukere”-syndromet være enerådene?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Blondiner og rosa negler

Kan være interessant å se på hvilke søkeord folk har brukt for å finne bloggen din. “Blondine utvikling” sto på lista over søkeord i dag. For morro skyld prøvde blondinen som skriver Karavanseraiet å søke på det begrepet og fikk til sin store glede treff. På Karavanseraiet. De tre første postene på lista til Google var innlegg på et av bloggverdenens mest berømte karavanserai. “Makes my day” sier blondinen og smiler et av sine peneste smil. Det som nesten kan konkurere med Marilyn Monroes smil, på en av hennes bedre dager.

Litt lenger ned kom ei nettside om blondinevitser. Trodde blondinen, som liker tørre vitser om blondiner som ikke er like raske i hodet alltid. Omtrent som hun selv. Selvironi kalles det på fint.

Men neida. Opp kom en tekst om at vitser gjør blondiner dummere? Hørt slikt vås. Teksten henviste til vitenskapelige undersøkelser og kom med forslag om å forby vitser som hetser jøder/pakkiser/negre. Fordi det ikke fins vitser som hetser hvite europeere.

Da burde Prinsipp som de kaller seg de som står bak denne nettsiden se litt på vitsekrigen med svenskene og forsåvidt også alle Molbovitsene som florer rundt forbi. Hvis ikke svensker og Molboer (innbyggerne på den danske øya Mols) er å regne for hvite europeere, da er ikke Kamelryttersken det heller.

Men hun er tross alt blond, Kamelryttersken, kanskje derfor hun ikke skjønner at ei side som Prinsipp-vitser.net har med dårlige vitser om jøder/pakkiser/negre, men ikke har med ditto om blondiner/svensker/molboere? Kan det ha noe med at blondiner som ørkendyrførersken er blonde, at hun ikke skjønner det, tro?

*Blondinen sukker og  himler med sine himmeblå i ren utmattelse etter all den indignerte tankevirksomheten, og ser på sine rosa fingernegler som har slitt vondt inni motorsykkelhanskene. “Jeg som skal begynne på skolen på mandag, kan da ikke gå med negler som ser ut som at dette! Folk vil jo tro jeg er dum”*

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Jeg hører hjemme

Fra Olav Trygvasonsgata 25/7 -2011 Fakkeltoget for ofrene fra Utøya

Jeg hører hjemme
på de små veiene
der ingen skilt
forteller meg
det endelige
målet.

Bjørnar Sømoen
Åsnes folkebibliotek

Står det på T-skjorta til Kamelryttersken i dag.

Et annet av hans dikt fant blondinen på Atelier Kari

I BIA

I bia-der ingen hælser
på nainn
er aille meinnesjer
fræmmenfælk.
Nemste grainne
bor hundre mil
over gangen
og aille nøkler
blir vridd om
frå innsia.

Hadde bifræmmen
i sæmmær, og vart læst ute
tre gonger
første dagen.

Fra Olav Trygvasonsgata 25/7 -2011 Fakkeltoget for ofrene fra Utøya

Kamelryttersken trenger ikke fremmenfolk i husene for å glemme at døra er låst. Naboen kan fortelle mye om det.

Ha ei god helg der du er :-)

Sommerminner

Stabburet

Lammelåret oppfordrer til å dele sommerminner

De er det mange av, et som står langt fram i minneboka er barndommens somre på Gamlestua

Gamlestua i august 2011

Var besteforeldrene som bodde her om sommeren. De overtok stua rundt 1930 og restaurerte og bygde flere hus på tomta. Som man gjerne gjør når man trenger plass.

Først “Skjulet” eller “Loftet” som det også kalles. Det er soverom på loftet og garasje, vedskjul og utedo nede. Akkurat passe, eneste aberet var å springe over plenen og på do før man skulle tilsengs om kvelden. For på Østlandet er det mørkt om natta på sommeren. En uting, Kamelryttersken skjønner ikke hvordan noen kan leve et sted hvor det er mørke sommernetter?

Skjulet

Er liksom stabbursloftet Kamelryttersken ser på som “sitt”. Var der hun og foreldrene holdt til når de var på besøk. Under stabburet var det sandkasse, akkurat passe på varme sommerdager og regntunge ditto. Iallfall syntes ungene det da. Nå er det materiallager og iallfall ikke noen lekeplass lenger.

Stabburet

Mellom Skjulet og Stabburet hadde Bestefar hundegård. Var barnebarna som hadde som arbeid å lufte elghunden når bestefaren var på kontoret. Ble mange turer opp i åsen med “Brann” i løpet av en sommer. Med blåbærspann og uten.

Trammen

Trammen ble brukt som dagligstue, det var ettermiddagskaffe der og gjester fikk også servering på trammen.

Hvor gammel Gamlestua er, er det ingen som er sikre på. Men årstallet 1696 er hugd inn i en av bjelkene. Dette var den tids “Husbankhus” med ei stor stue og et mindre kammers, gjerne med en hems over kamerset. På Glomdalsmuseet er det stuer flere av samme sorten. På større gårder var gjerne to slike stuer bygd sammen.

Var Kamelrytterskens tippoldemor og navnesøster som var den siste som holdt helårshusholdning på Gamlestua. Rundt 1900 flyttet de hele gården og bygde ny “våning” og nytt fjøs et stykke unna. Låven flytta de etter. Hun var ei drivende kjerring og har fått etterkommere oppkalt etter seg i hver generasjon siden.

Sist Kamelryttersken var på Gamlestua ble det snakk om felles interesser og yrkesvalg i slekta. Da kunne tante G fortelle at i den amerikanske greina av slekta ble det sagt at “the H…-girls, they were all teachers”. Og nå kan man snart si det samme om den norske greina òg fant de ut.

Før kveldsmat måtte ungene gå opp på nabogården og hente melk. De hadde melkekyr og griser. Melkemaskinen bråkte såpass at det var ikke behov for klokke for å vite når det var fjøstid. Var fast sommermat med “Melkeringe” eller “Røm’kolle” som det heter nordafor. Og den må settes opp på upasteurisert fersk melk, skal den surne og få riktig kosistens. Sto en hel stabel med tallerkener med trefjøler mellom på kjøkkenbenken med melkeringe.

Når Besteforeldrene overtok hadde stua stått tom i nærmere tredve år, og hadde blitt brukt til blant annet forsamlingslokale. De pusset opp og malte så godt det lot seg gjøre , satte inn ny kjøkkenbenk og fikk tak i møbler som sto i stil. Er bare skiva som brukes som spisebord til hverdags som er tilbake av det originale inventaret. Den er veggfast, så den gikk ikke sin vei. Og så grua, eller peisen som vi gjerne sier nå.

På regnværsdager var “Ferdaskrinet” godt å ty til. Oppi der var det tegneseriehefter, tegnesaker og leker. Et ferdaskrin, var som navnet sier et skrin man hadde med på ferda, reisen om man vil.

Porten

Når det kom biler var det ungene som sprang og åpna, hvis de var i nærheten. Hendte de var Odden og badet, eller på Bærja og plukket blåbær eller hvor de nå var.

Har du noen sommerminner du vil dele med Lammelåret og bloggverdenen? Legg igjen en link hos Lammelåret og gjerne her også til dine minner :-)

Ord på veien

Mormor har spredd sine gode ord, enda en gang, og Kamelryttersken sitter og funderer på strofen fra Håvamål som møter leserne på forsida av Karavanseraiet

Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D’er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst

På siden hvor gjesteskribentene  presenteres møter leserne mer fra Håvamål

Eld han tarv
som inn er komen
og um kne kulsar.
Til mat og klæde
den mann hev trong
som hev i fjell fari.

Vatn og hand-duk
han ventar å få,
når til bords han vert beden.
Syn godlaget fram,
so greileg du kann,
med ord og attbeding.

Tusen år gamle ord om hvordan vi skal oppføre oss. Skrevet av en ukjent norønn skald, men like  gyldige i dag, som da. Den gang man betalte bot for sine ugjerninger, ei bot som svei. Kunne man ikke betale bota som ble satt på tinget, ble man lyst fredløs og måtte fly bygda og landet. Noen tok med seg alt de eide og reiste til Færøyene, Island eller til Grønland. Andre ble skoggangsmenn og levde langt fra folk som best de kunne. Vel vitende om traff de folk kunne de bli slått ihjel.

Bilde lånt fra google

Er mange som mener at dagens illgjerningsmenn slipper for billig, i fengsler med hotellstandard. Kanskje det? Kanskje ikke?

Et annet ord som kommer i hu, er “Den får bruke vettet , den som har det”.

For som Kumbel Kumbell sier det

Den som kun
tar spøg for spøg
og alvor kun alvorlig
han og hun har faktisk
fattet begge deler dårlig.

Ikke sant?

Ha en fortsatt fin dag der du er :-)

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

Omtenkt mormor og originaler

Mormor på bloggen Mormors klagemur hadde et gjesteinnlegg her på Karavanseraiet for noen dager siden :-) Og som man ofte gjør ble det snakk om gjengjeld i form av et blogginnlegg på hennes blogg.

Og for en motakelse :-) Kamelryttersken ble både rødmende og unselig og vet ikke helt hvor hun skal forsvinne seg :oops: For hør bare hva Mormor kan fortelle

Alle som har vært innom Karavanseraiet vet hvor flink hun er. Gjestfri og skrivefør er damen også.

Kamelryttersken bukker og neier og

Ørkendyret har sagt at han skal bekvemme seg til å ta med noen når han skal nordover neste gang. Sånn i tilfelle Kamelryttersken kom seg til skogs

NÅ må han, for Kamelryttersken må i molt’bærskogen. Hun har en Mormor som skal få en liten oppmerksomhet når de når sammen.

For han hadde da rett salig Ibsen når han sa Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest ?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Trur dåkk ho va bli’spent, kjerringa?

img_5848 30x20

Nei, ho va rimelig opp i da, og lite telsnakkan der ho sprang tuilling mellom bua med verktøyet og stua. Før hu sku fløtte klokk’kassen frå eine veggen tel ander veggen. Og den kassen ha ho då fløtta på før? Aleina?

Men denne gången då sku han ikkje. Ikkje førpint om ho fann hollan tel skruvan med eine handa, mens den andre gjorde sett beste med å holde kassen bein og på plass. No va gode råd dyr, før klokka va kvart på halv kveldsvakt og ho ha førbainna se på at klokka og kassen sku på plass før ho sprang på jobb.

Ner i bua og tel med skjærfil og anna fil. Her sku den skruvjæveln te pers. Opp igjen med to skruva uten hau som sku inn i hollan i veggen, sånn at kassen kunne henge på dem. Nei men trur du ikkje f… at det va femmillimetra ho ha skjært hauet a, og hollet va fire? Ner igjen. Der fann hu en firemillimetring som hadde lura seg godt ner i eska, Han ville ikkje bi haulaus i så ung alder meinte han. Optimisten.

Opp igjen, jau, den her gongen gjekk det, så ho kunne spenne på se et telfreds smil og være sett vanlige bli’spente jeg på jobb den dagen òg :-)

Ei anna som kanskje ikkje e så bli’spent før tida e Mirasipani, Ho vart tapt attom en port, med han som ville antastes på hi sia. Så no sett ho der og lure på “Ka no?” Kamelryttersken reste berre på hauet a ungdommen og sei at “E da sånn laga, då bi da sånn”.

Nån som kan hjelpe tøtta sånn at ho bli’spent og trivelig å ha i husan? Og sånn at ho unngår fleire katastrofe?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Langsom

Når sneglen har dårlig tid

Mormor har begått enda et av sine lune og gjennomtenkte blogginnlegg. Denne gangen til glede for Karavanseraiets lesere. Tusen takk Mormor

Kamelryttersken derimot føler seg litt fortapt i cyberspace. Denne gang er det Paypal det gjelder. Ikke har blondinen planer om å dra til New Zealand, og ikke har hun behov for New Zealandske dollar, likevel klarte hun det kunststykket å trykke på NZD i stedet for NOK i ruta for valuta. Godt at Mormor har tenkt og skrevet om akkurat det, å ta seg tid til å leve litt langsommere.

Takk til Lindis som delte dette bildet på Facebook :-)

«Tror de går i stykker i seg og mister mye, jeg,» sa mormor til den beste av oss. De satt på bryggekanten og spiste is. «Hva snakker du om nå da?» svarte han og fulgte det mormor kaller «luksushytta på kjøl» med øynene. «Bare mener at folk, som de som bor i sånn, er så fortforte når de har ferie at de rekker ikke å tenke eller se. » Mormor gned på en flekk med sjokoladeis som hadde dryppet på shortsen, den hadde en gang vært blå. «Sitter ikke på bryggekanten og plasker med føtter og spiser is. Nei, da, dundrer i altformangeknop for å rekke et eller annet som de ikke husker i morgen. Knipser vilt for å huske. Folk lever for travelt.»

Ved kjøkkenbordet tok hun opp tråden igjen. «De ser nok ikke mye til hverandre, for de må tjene massevis av penger for å kjøpe «luksushytte på kjøl». Skal jo ha penger til annet også og barn. Da går de nok i stykker i seg. Og så skiller de seg og krangler om barna og hunden og finnes ikke maken til dum. Og barn blir syke………..» «Stopp der,» sa den beste av oss, «hva vil du egentlig snakke om?» «Og så har de mobil på ene øret og musikk på andre og skriver i Mac i fanget og styrer med lilletåa og kjører på skjær og så må redningen komme for å redde stumpene», mormor hadde virkelig fått fart på snakketøyet.

«Mormor», den beste av oss var litt skarp i røsten, «hola, brems, hva er det du snakker om?» «Tid, vel», sa mormor. «Folk er ikke langsomme nok. De skynder seg med alt. Med at barn skal bli store og rekke utstilling og se på bilder av solnedgang i stedet for å se på solnedgangen. Det er ikke bra for sjelen, skal jeg si deg. Det nytter ikke å skynde seg, når sjelen ikke klarer å henge med. Vet det godt, må arbeide for å få penger til å leve av. Alle skal bo og ha mat og klær, koster mange penger. Skal gjerne ha transport også. Men behøver vel ikke skynde seg så forferdelig, med alt.» Mormor så på den beste av oss og så granskende på ham.

«Hun damen i butikken som syntes det var så flott at lillebarnet på tre kunne så mye og synge og telle. Hadde god barnehage, sa hun. Men kunne ikke gå uten bleie, tre år. Uff. Hadde det vært litt langsommere for dem, hadde lillebarnet kanskje lært å gå på do. Og vært mindre grinete. Tror du lillebarnet var grinete fordi mammaen snakket med oss og ikke henne? Kanskje lillebarnet synes at vi tok mammatiden fra henne? Kanskje hun ikke fikk nok mammatid?»

«Du bryr deg med mye, du,» sa den beste av oss, «men det er andre tider nå enn da vi hadde barn som ikke var voksne. Alt er dyrt og så skal man ha så mange ting, nå». «Akrobat det jeg mener. Skal ha, og må ha og arbeide mye og barn ikke hjemme og ikke snuse på luften eller se på rumpetroll i lag. Kan ikke sitte stille eller brenne pølser på plenen fordi plenen må klippes pen. Må ha på musikk eller spill og lyd, tåler ikke stille eller langsom. Og barn må i have og på Sepo og skole og på trening og spise på Donald på bursdag, fordi mamma’n eller pappa’n ikke kan lage kake. Eller har tid. Og ….»

«Det var da voldsomt», sa den beste av oss, «du må huske på å trekke pusten, du er nå bra fort du også». «Bare fort i munnen, jeg, bestemannen. Veldig sakte ellers. Ikke fort i butikk engang, ved kassen og sånt. Vet du, folk glor når jeg sier at jeg ikke er travel og værsågod-gå-foran. Så er ikke fort jeg og må ikke ha alt rart heller. Behøvde ikke det da vi var foreldre til ikkevoksne barn heller. Hadde tid, masse tid, til se på og snakke om. Ikke mye organisert utenom mat og sov før skolen kom og måtte passe på tiden der. Tror det er bra jeg.» Mormor slakket litt på tempoet.

«De ble gode voksne, barna våre, sant? Og vi husker det vi ser og finner av minner, behøver ikke knipse så mange bilder for å huske? Og behøver ikke ha stressometer og piller og slikt. Har tid, kan la dagen være langsom. Vi er heldige vi.»

Er Du?

Har du?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Mer om dype lenker

Kamelryttersken har sine laster, noen er til å leve med, mens andre er ikke like lette å håndtere. Ofte kan hun omtale dem slik:

“Lastenes sum er konstant…

Stigende…”

Ja, De kan le De, men gråten den tar meg, er også et ord som fruen kommer på i ny og ne. Særlig når hun har prøvd i sitt ansikts sved å få til noe som hun mener seg godt fornøyd med. Og så viser det seg at hun må gjøre ALT på nytt. Hun har totalt misforstått og i det hele tatt. Alt er bare sorg og idel jammer.

Misforstå fruen rett, det er ikke så galt sagt som det er ment ;-)

Dette med lenking for eksempel. Fruen syns det er greit å kunne lenke til Wikipedia og andre kilder for sin visdom, men noen ganger bommer hun, eller så dør lenken etter en stund. Bare sorgen med andre ord dette med lenker. Iallfall hvis man ikke har tunga rett i munnen og skjønner bak fram på “klipp og lim”-verktøyet. da kan det bli mye rart. At programvaren man bruker også kan finne på å lage krøll, det er ikke tatt med i regnestykket det hele tatt. Men det gjør den, til gangs også noen ganger. Det er da fruens store last, behovet for perfeksjon slår inn, og hun blir ikke bare litt med seg…

Men det var dette med dype lenker. Hva er en dyp lenke? Det er en lenke til side på et nettsted, ikke til selve nettstedet. For eksempel er lenken Bingo på nett en lenke til nettstedet Bingonett. Mens denne lenken går til en side med artikler om Bingo på samme nettstedet. Og slik kan man lenke enda mer detaljert til den siden man vil ha tak i. For eksempel til en av artiklene om Bingo. Det er det man i cyberspace kaller dyplenking. Teksten som “dekker” lenken, kalles ankertekst, fordi lenken blir forankret på det stedet i teksten.

Hvorfor man som nettstedseier/blogger vil ha slike dype lenker har Kamelryttersken skrevet om før i sin serie om bloggingens tekniske sider. En serie som oppdateres med ujevne mellomrom. Nå fikk du som leser enda et argument overfor omgivelsene som syns du bruker alt for mye tid på å lese Karavanseraiet. Kamelrytterskens innsikt og forståelse for det meste er som kjent uendelig, og den visdommen vil du, kjære leser, ikke gå glipp av. Ikke sant? ;-)

Ikke det nei?

Sukk hjerte, men brist ikke, sa Kamelrytterskens lærerinne på ungdomsskolen, når elevene hennes ikke helt holdt med sin foresatte…

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D