Snartur og snarveier

Improviserte turer tar man gjerne på sparket. Noe ørkendyret ikke har noe i mot. Etter dagvakt en søndag i juli fant Kamelryttersken ut at hun kunne jo ta snarveien rundt Klæbu på heimveien. Kommet opp til Svean gjennom noen fantastiske svinger mellom Tillerbrua og Klæbu sentrum, fant hun ut at “Det er da ikke så langt til Ler”. Nede på E6 svingte ørkendyret sørover. Merkelig det da? Stiftsstaden og heimen ligger da vitterlig nordover langs E6 fra Ler? Neida, sånne detaljer hefta ikke bimmer’n så han fant seg ei bru over Gaula ved Lundamo han. Og la i vei nordover på vestsida av elva. Sånne vestsideveier er mye triveligere var argumentet til snabelkamelen. På Kvål la han til venstre oppover lia, ikke ned. Og fortsatte over åsen på en grusvei som tvang betvingeren av det topuklede ørkendyr opp i stående over til Gåsbakken. “Her har vi da vært før?”  Joda, ørkendyret ville ta samme turen som i fjor. Der han fortsatte ned til Svorkmo og Orkdalen. Men nei nelt samme turen ble det ikke, i lia ned mot Svorkmo ble det stopp. Her holdt noen av de lokale heltene med hest på stas, på med høyberging, og hadde lite og ingenting i mot Kamelrytterskens to vante hender om høygaffelen. For gafling av høy inne på låven er inegn udelt fornøyelse for folk med halskatarr,

Artig å se, traktor med svans som kjørte inn bakketørka høy. Blondinen ble rent nostalgisk og tenkte på de rideturene hun hadde hatt på panseret til gråtassen på Fastvolden. En av gårdene i heimbygda. Den gang da i barndommen. Høylasset var stort og gråtassen lett i framkant. Løsninga var å ha noen som satt foran på panseret slik at traktoren hadde et minimum av bakkekontakt med forhjula. Uforsvarlig? Ja, men du verden så artig for en ti-tolv års unge.

Hestefolket var glad for de to ekstra hendene, som kom sånn helt uventa. Vanligvis fikk de pressa høyet direkte på ekra (jordet), men i år var det ikke mulig å få i pressing. Høyet var tørt, så det var bare å få det inn. Kamelryttersken har fuska litt i bondeyrket, og vet litt om det å ha “Floingen stående i tinden” når tørrhøyet skulle berges. Hestefolket fikk berga høyet sitt og fikk bevis for at dugnadsånden lever fremdeles, også når man ikke ber om det. Kamelryttersken fikk på sin side bruke kroppen og kjenne på det å bli fysisk trøtt etter et godt arbeidsslag. Noe som ikke akkurat er vanlig kost i den jobben hun har for tiden. Og som ble en bonus og en vederkvegelse for kropp og sjel.

Hva med deg? Improviserer du en tur på sparket, eller “har” du ikke tid?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom  :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper på diskusjonen )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

 

10 thoughts on “Snartur og snarveier

  1. Snarturer? Laaaaang?
    Her blir beinveier, snarveier og slikt til merksnodige omveier og krøller. :mrgreen:
    Det vil si om føreren orker. Og det gjør han ikke alltid.
    Men han er veldig tilgitt. :-)
    Så vår “reisehverdag” dreier seg stort sett om ren frakt, fra a til å. Dessverre. :wink:
    Men tid og alder tar sitt og bedaglighet gjør også sitt.

    Likevel er det bestandig morsomt å høre om “tur” enten den er planlagt eller impulsfremkalt.

    Ha en fin dag på ørkendyret, så fort du får tid :-) Mormor postet sist..Å spise kirsebærMy Profile

  2. Jeg flyr til Trondheim og drikker vin med søster (lurte på å sende foreslå en kaffe med deg,faktisk,hadde litt alene tid i byen før jeg fløy hjem..)Så camper jeg og koser meg hjemme. Motorsykkeltur høres fint,men skummelt ut! Og bråkete..Ryktet fra slekta forteller at dere har fått finvær. Kos deg.
    Bente postet sist..Bekymringen…My Profile

  3. Noen snarveier hit og dit kan det bli, men jeg fikk nesten et allergianfall av å lese posten din. Er ikke veldig allergisk – bare litt – med ett unntak: Høy!!!! Fyttipyton så sjuk jeg blir, nyser og renner og klør og får feber. Da jeg var jentunge var vi ofte i Vesterålen i sommerferien. Når vi kom midt i høya, skulle alle hjelpe til. Jeg også. Jeg hesja så godt jeg kunne, men så kom det. Det er synd, men sånn er det.
    Hege postet sist..Når livet leves langsomtMy Profile

    1. Yupp, høysnue er no herk. Har en slektning som har det best i småbåten midt på fjorden på denne tida.
      Selv har jeg blitt mer alergisk mot alskens pollen med årene, men merket ingenting i går, selv om jeg sto midt i støvføyka.

  4. Her kan jeg jo bli sittende å reise hele dagen Kamelryttersken. :lol: Jeg har samme greiene for meg når jeg fyker langs veien. Savnet etter gårdsarbeid tar meg noen ganger, og det har hendt at jeg er tilbudt mine to ledige hender.

    Bloggen din er kjempeflott lagt opp syntes jeg. Her kan jeg reise bare med et litt trykk, og havne i en annen blogg, også videre derfra…
    Likte detta. Liker å lære.
    Ha en flott dag. ;) mirapisani postet sist..Tror den tellerpjusken trenger øyeblikkelig hjelp Cassandra.My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: