Bare èn av millioner frihetskjempere

En av vår tids mest kjente frihetsforkjempere, Nelson Mandela blir 93 år nå på mandag. En respektabel alder for en som har tilbrakt rundt 1/4 av livet i et fengsel som ikke helt holdt samme standard som fengselet i Halden.

Svenske Expressen har en lengre artikkel om 93-åringen, mens da norske media så langt har glemt at fredsprisvinneren fra 1993 fyller år nå til uka. Er i Expressen det kommer fram at Mandela ser på seg selv som en av mange millioner frihetsforkjempere, ikke som den fremste blant likemenn.

Mandela står sammen med Gandhi og Martin Luther King jr som en av de fremste forkjemperne for respekt og likeverd i tiden etter andre verdenskrig. I motsetning til dem har han fått virke uten å bli drept av snikmordere. I seg selv en begivenhet og tegn på at hans integritet samlet folket han arbeidet for. Kanskje også et tegn på at verden går fremover. I følge en av de kondisjonerte fruer på Øvre Singsaker er det ikke så rart, for den har ikke noe annet sted å gå. Enn fremover.

En helt annen sak som også handler om respekt og verdighet er voldtekt. En sak som har fått mye oppmerksomhet de siste månedene. Her i byen har vi enda i friskt minne ungjenta som tok livet sitt etter å ha blitt voldtatt på Festningen nå i mai. I dag har Adressa en kronikk av Berit Schei, Professor i medisin ved NTNU, med tittelen Voldtektsofre har rett til kompetente helsetjenester. Ja, selvsagt. Et menneske i krise har krav på å bli møtt med empati, forståelse og respekt.

Vi fokuserer på voldtekt fordi det er et så klart brudd på vår forståelse av hvordan vi omgåes. Voldtektsofferet har fått sin intimsfære invadert og ødelagt på det groveste, gjerne av en person som står det nært. Vanligvis tenker vi på voldtekt som et overfall bak en busk i en park. Men langt de fleste voldtekter skjer i hjemmet og fra kjente.

Det er bra at vi fokuserer på voldtekt og hvilke følger det kan ha for den som blir voldtatt. Voldtektsmottak på st. Olavs hospital, tilbud om oppfølging av helsepersonell og den omsorg som gis i nærmiljøet.

Professoren er opptatt av dårlig politisk håndverk ved å la legevakta være åsted for undersøkelsen av voldtektsofre. Bortsett fra her i by’n hvor det er eget team som tar i mot.

Schei sier videre: 

Så lenge helsemyndigheter nekter å diskutere kvalitetskriterier for denne type undersøkelser, vil voldtatte fortsatt bli dobbelte ofre. For ikke å si tredobbelte ofre; først av gjerningspersonen, så av helsevesenet, deretter av rettsvesenet som ikke får den sakkyndige hjelpen som behøves.

Ja, hun har rett. Men er det riktig å diskutere kvalitetskriterier for èn type overgrep? Burde man ikke se på de overordnede målene først og diskutere hvilke kvalitetskriterier som ligger i dem? Eller har vi allerede gjort det?

Blondinen sliter litt her, ikke rent lite heller. For vi vil som helsepersonell prøve å gjøre vårt beste ut fra våre forutsetninger og forståelse for hva som er best for pasienten, brukeren av våre tjenester. Selvsagt vil vi møte voldtektsofferet på en empatisk og skånsom måte, for å bidra til at traumene skal bli så små som mulig. Helst vil vi ha en tryllestav som kan fjerne traumene med ett strøk over panna til offeret. Og til det trengs det spesialister på akkurat de traumene skal vi kunne handle i god Hippokratisk ånd.

Men likevel, det er ikke bare voltektsofre som får sin intimsfære invadert, som får livet ødelagt av vankunne i helsevesen og samfunn forøvrig. Som også har behov for kvalitetssikring av sitt helsetilbud. Et tilbud som i realiteten ikke finns. Fordi det er samlet på få hender på Rikshospitalet, og som fokuserer på kosmetiske forandringer og ikke på hvilke lokale tilbud pasienten trenger for å fungere i det daglige. “Been there, done that” kan Kamelryttersken si om så mangt, og mye kan hun legge bak seg nettopp av den grunn. Men noe blir det til at hun går tilbake til. Som dette med lokale tilbud til transkjønnede. For det å finne seg sjæl krever kanskje mer enn en blåresept på hormonsubstitusjon?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom  :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper på diskusjonen )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

12 thoughts on “Bare èn av millioner frihetskjempere

  1. Ved å samle “all makt på dette hus” er det forferdelig vanskelig å få sitt riktige kjønn.
    Og det er mildt sagt merkelig at det ikke finnes et bedre tilbud, til f.eks. transkjønnede.
    At de i tillegg har et traumatisk liv til daglig, bekymrer visstnok ikke heller.

    Takk for påminnelsen :-) Mormor postet sist..Ikke bare mennesker på byturMy Profile

      1. Når det gjelder de voldsutsatte på seksuell bakgrunn, enten det er ektefeller, ekser, venner eller helt ukjente, får de enda en “omgang” til i rettsapparatet, dessverre.
        Ikke nok med den “private” volden vedkommende har blitt utsatt for, men den offentlige volden kjennes som et nytt overgrep.
        Kan være bakgrunn for underrapportering av seksualisert vold .

        Gir meg der jeg :-)
        Ha en fin ettermiddag :-) Mormor postet sist..Å spise kirsebærMy Profile

  2. Kæreste Kamelrytterske, det undrer mig at du i lige denneher text, afsnittet om voldtægtsofferet, som så ofte før taler om krav. Selvfølgelig bør samfundet være sådan, at man hjælper de, der har brug for det. I dette tilfælde er det mere end hjælp, det er et forsøg på at skabe retfærdighed. Gudeverdenen er et forsøg på at se retfærdigheden. Ulykker er ofte resultat af tilfældigheder og et forældrepar, som mister et barn i en trafikulykke lige efter at hun har taget studentereksamen med glans må opleve livet som tilfældigt og uretfærdigt – ligesom det stakkels menneske, der er blevet voldeligt overfaldet på fæstningen. Når man undersøger voldtægtsofre bagefter, er der desværre i retssystemet en tilbøjelighed til at være meget kritisk, fordi betjente og læger oplever så mange vrede kvinder, som men en anklage forsøger at ramme en mand, de er blevet vrede på.

    Det er så svært for os mennesker at forstå, at retfærdighed er noget, vi selv skaber, og at det er en forudsætning for at samfundet fungerer, for social tillid, for at korruption ikke breder sig og for at unge mennesker ikke føler sig forladt.

    Ikke desto mindre er der så mange mennesker, som begår uretfærdigheder. Vi har vel alle gjort det i det små. Men derfor kan vi godt forklare, hvordan retfærdigheden hele tiden skal holdes vedlige og altid vil ende med at være et kompromis. Retfærdighed opnås ikke ved at stille krav.http://karavanseraiet.no/wp-includes/images/smilies/icon_eek.gif
    Donald postet sist..To marker — vinter, forår, sommerMy Profile

    1. Ja, men nei Donald.
      En ting er å skille mellom snørr og bart i slike saker. Hva er fakta? Hva er lettferdig omgang med de faktiske forhold? og hva er harme, både rettferdig og ikke fullt så rett?
      Noe helt annet er å forstå at respekt, retteferdighet og verdighet er ikke noe man får gratis. Det er ting som man får som resultat av sine egne handlinger, sin egen oppførsel mot sine omgivelser. I så henseende kan man si at man kan ikke kreve å få rettferdighet. Men vi lever ikke i en ideel verden hvor man får alt man peker på. Noen ganger må vi ned fra vår ideelle forståelse av hvordan ting skal være, fra forestillingen om “Gjør mot din neste som du vil han skal gjøre mot deg”. Rett og slett fordi det er ikke alle som har den integritet og forståelse av sine omgivelser som den læresetningen innebærer.
      Vil tro at de tre ungguttene som voldtok ei ung jente på Festningen nå i mai (se link i bloggposten over her), også vil kreve å bli respektert ut fra sin forståelse av seg selv. Men hvor er respekten for rettferdig behandling når tre unge menn tilraner seg kontroll over et annet menneske? Uten annen hensikt enn å få utløsning for sine egne drifter? Vi skal altså ikke stille oss solidarisk med jenta, som tilslutt ikke så noen annen løsning enn å ta sitt eget liv? På tross av massivt tilbud om hjelp og støtte fra familie, venner og offentlig hjelpeapparat, som virkelig ville bidra til at hun kunne bygge opp sin egen selvrespekt. På nytt. For hun viste ved sine handlinger etter voldtekten at hun hadde et snev av selvrespekt og forståelse for rettferdighet. Desverre strakk ikke hjelpen til. Kanskje neste gang.
      Når vi ser at det å gi respekt og rettferdighet er i seg selv et krav om å få det samme tilbake. Det er det Nelson Mandela sier oss gjennom sitt arbeid for et mer rettferdig Sør-Afrika. Det var det Martin Luther King jr sa i sin tale om sin drøm om et bedre USA. Det var det Mahatma Gandhi forlangte når han gikk og hentet salt til middagen sin i saltleiene som Engelskmennene hadde monopol på å bruke.
      Derfor er det gamle ordet “Krev din rett, gjør din plikt” fremdeles gyldig. Vi gir respekt, fordi vi krever å få det samme tilbake. Vi sier det sjelden så brutalt, men det er likevel en del av det vi må ha med oss når vi skal bygge videre mot et samfunn hvor man gjør mot sin neste som man vil at den neste skal gjøre mot en selv.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: