Donald sto her om dagen overfor en av alle hageeieres utfordringer. Ett søtt lite grantre hadde vokst og tok lys og utsikt fra resten av hagen. Og som i hager flest var det trangt og andre trær som måtte skånes når grana hans skulle late livet.
Donald og bloggposten hans vakte gamle minner hos Kamelryttersken, fra den gangen hun holdt på i skogen med motorsaga. Litt andre forhold enn i den Nord-Sjællandske hage…
Som det praktiske menneske hun er, ser hun gjerne etter løsninger på utfordringer som dukker opp. Som det å felle trær i trange omgivelser. Lærer ett og annet om trefelling når 20 – 25 meter gran henger seg opp i nabotreet…
Farmer sier om Donalds hogst at han gjerne kunne hatt et større styreskår. Ja, et større styreskår gir mer kontroll på fallet, mindre sjanse for at treet begynner å vri seg og havner oppå ting man ikke vil ha under et fallende tre. Ikke nødvendigvis et dypt styreskår, men kilen må være så vid at de to flatene ikke treffer hverandre når treet treffer bakken. Brytekanten mellom styreskåret og hovedskåret skal ideelt sett knekke akkurat i det treet smeller i bakken, men som oftest knekker den før, fordi styreskåret har vært for lite.
Donalds bloggpost bragte ikke bare gammel kunnskap fram hos blondinen. Hun ble også inspirert til å dele av sin kompetanse. På Wikipedia fant hun en artikkel om trefelling som bare delvis tok med hvilken funksjon styreskåret har. Og siden blondinen har enkelte svakheter, blant annet kan hun “i takan” være i overkant belærende, tok fruen like godt og redigerte artikelen og føyde til et avsnitt om sikkerhet. Se gjerne på Wikipedia hva den utskeielsen førte til.
For det er noe det med å ha bred kompetanse. Man har kunnskaper som man ikke bruker til daglig, men de er der. Som dette med skogbruk og trefelling. Fruen tok i sin ungdom landbruksutdanning. Og når hun gjør noe, gjør hun det grundig, slik at når hun tok over heimgården, hadde hun iallfall en grunnleggende forståelse av hva hun gikk løs på av utfordringer. Ikke bare i fjøset og på åkern, men også i skogen.
Men det følger mer med det å kunne sitt fag. Man farer stilt med det, man vet man kan, men man bærer det ikke på utsida som en blankpussa medalje. I høyden finner man et skolebilde fra landbruksskolen på veggen hos flinke bønder. Ellers lar man arbeidet tale for seg selv, hvordan det ser ut i fjøset og på åkeren. Når man så kommer til by’n og blir stilt nederst ved døra. Byfolk tror jo de er noe, og helst mer enn landsens folk. For i by’n er kunnskap om melking og saueklipping ikke spesielt verdsatt. Er ikke så mange som ser at det ligger en grunnleggende kunnskap under det å kunne håndtere dyr og redskap på en god måte. Bortsett fra at mange arbeidsgivere heller ansetter ungdom fra bygda enn byungdom. Rett og slett fordi de er bedre arbeidskraft. Men selv byfolk kommer til kort når de har tømmerskog à la Håvard Hedde i hagen. Er ikke bare Kamelryttersken som har tjent på det.
Det gjør at Kamelryttersken har en innebygd motstand mot å skrike høyt om sin kunnskap og kompetanse. Ikke bare om landbruk og hest i skogen, men også om den kompetansen hun har ervervet seg gjennom sine år i by’n, på høgskole, unversitet og på allehånde arbeidsplasser i helsevesenet. Som nå når det ble snakk om hvilket innhold det skulle være på en fagdag på enheten. “Ja, men det kan jeg da. Det hadde jeg som en del av masterstudiene” kunne hun fortelle når Fagkoordinator la ut. Men det var liksom ikke så om å gjøre å si det, og blondinen følte seg vel blond når ordene kom. For det er det med å bli verdsatt for det man gjør, ikke for det man sier. Man kan si så mangt, men det er ikke alt som blir sagt som stemmer når det bærer til?
Tømmeret vi hogg og drev fram ble videreforedla på gårddsaga
Før det ble fraktet til kjøperne
Vil du vite mer om livet på Vinkenes kan du se her
Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper
)
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
På forhånd Tusen takk
Likte du denne posten, liker du kanskje disse også?
- Ydmykhet, øvelser i
- Vemodig
- Lang vinter og skeptisk integritet
- S for Sierra
- Den norske Velferdsstaten – har den noen fremtid?
19 comments
Skip to comment form ↓
Donald
11/06 2011 at 14:42 (UTC 2) Link to this comment
Det var nyttig viden, Ragnhild! Takk skal du have. Jeg synes ikke du er ovenud belærende, det går fint, når man holder det i en munter og imødekommende tone
Donald postet sist..C for midterste tangent C
Kamelryttersken
11/06 2011 at 14:49 (UTC 2) Link to this comment
Takk for inspirasjon og hyggelig tilbakemelding Donald
Kunnskap er lett å bære, og jeg har glede av å dele det jeg kan.
Donald
11/06 2011 at 21:14 (UTC 2) Link to this comment
Ja, Viden bliver ikke ringere af, at man deler den – det er ligesom med glæder, de bliver større, når man deler dem (og sorger bliver mindre – det er naturligt)
Donald postet sist..C for midterste tangent C
Kamelryttersken
11/06 2011 at 21:19 (UTC 2) Link to this comment
anjaunlimited
12/06 2011 at 15:23 (UTC 2) Link to this comment
Hehe- Instruktivt om styreskår, brytekant og fellekile her ja- Det viktigste som kommer frem her er betydningen av bredden og dybden på styreskåret- og jo “dypere” styreskåret skjærer inni treet, og jo lengre brytekanten er; jo mer presis blir fellinga-
Imidlertidig uenig i endel som sto i Wikipedia angående saging av hovedskjæret på større trær hvis diameter overstiger sverdlengden- Mye bedre med innstikk fra begge sidene til det gjenstår en “tapp” med massiv ved helt til slutt- Slå så inn trekiler på begge sidene av denne gjenværende tappen- og skjær av denne tappen helt til slutt- Denne prosedyren med innstikk fra begge sidene krever imidlertid trening- spesielt i forhold til innstikk med skytende sverd-tupp- Vanlig brytejern er forøvrig ikke å anbefale om en ønsker å berge ryggen, og de som er laget for å stå på er gjerne for spinkle-
Anyway; enig i det meste, Ragnhild, spesielt i forhold til styreskåret :0)
Kamelryttersken
12/06 2011 at 18:08 (UTC 2) Link to this comment
En fellende dom fra ei som har mer å fare med i skogen enn ei skarve Kamelrytterske
anjaunlimited
12/06 2011 at 15:25 (UTC 2) Link to this comment
“…felleskjær…..”
Ellen
12/06 2011 at 18:44 (UTC 2) Link to this comment
Dejligt indlæg. Så du er landbrugsuddannet? Så er du meget god og nyttig viden.
Mange tak for god information om styreskår – vi skal have lagt et halvstort træ ned her på den svenske ødegård og det skulle meget gerne styres og falde på et bestemt sted
Kamelryttersken
12/06 2011 at 18:51 (UTC 2) Link to this comment
Hyggelig å kunne bidra med min viten, og nå har jo Anja også godt god for at det er god latin.
Ja, har landbruksskole og endel av praksisen til den har jeg fra Nord-Sjælland.
Catalyzator
13/06 2011 at 16:22 (UTC 2) Link to this comment
Minner om en bedre verden
det faktum at jeg også hadde samlet nok tømmer på tunet til vinterfyring de nærmeste ti årene var liksom bare småmorri i forhold 
Hest i arbeid er fantastisk, effektivt og samtidig fullspekket av opplevelser akompagnert av naturens egne lyder. Jeg drømmer meg ofte tilbake til en tid med krefter og styrke i kroppen da jeg kunne ha hestene som selskap og venner på en armlengdes avstand.
Jeg har aldri vært tilhenger av å jobbe motorisert og da en “overaldrig juletrebestand” skulle bøte med livet for utvidelser av beitearealene til føllhoppene her tok jeg saken i egne tømmer og brukte hingstens opptrening til vårsleppet i tømmerlunning og selv om skogen eeeeegentlig hadde sitt utspring i annet formål så klarte jeg å levere 20 kubikk med godkjent tømmer gjennom skogeierforeningen og var rimlig stolt
Kamelryttersken
13/06 2011 at 17:16 (UTC 2) Link to this comment
Hest er artig okkesom. Derrick som han het fjordingen vår, var liten og lett, men det gikk fint å lunne med ham og et hjemmelaga lunnedrag.
Godt med selvgjort, og det er nok mange som har brukt tømmerkjøringa til å kjøre inn både hingst og merr.
Apropos merrer og tømmerkjøring. Gamlingene kjørte de følltunge merrene i tømmerskogen til en måned før de skulle følle. Var ikke mye pardon der i gården nei.
anjaunlimited
13/06 2011 at 21:06 (UTC 2) Link to this comment
Hehe- Vi e da væl like god; å æ kainn ittjno om hæst igjænn- :0)
Kamelryttersken
13/06 2011 at 21:40 (UTC 2) Link to this comment
Jaja, man kan ju ikkje kunne alt heller
Mormor
15/06 2011 at 16:35 (UTC 2) Link to this comment
Og jeg som trodde du skrev om et sted på Levangsheia og lurte på om du hadde rotet deg dit?
så takk for det som du har lært meg
Hesten er stor og har fire ben og seks sider, så sant den ikke heter Sleipner.
Det er pene dyr, men kan ikke noe om dem,
Kamelryttersken
15/06 2011 at 17:11 (UTC 2) Link to this comment
Levangsheia? Mnei, er ikke mye heier med det navnet på Vinkenes. Heia og Heian derimot har vi. Ellers er liene mest så bratte at man kunne dyrke jorda på begge sidene. Hadde det ikke vært for at det er mest stein. Se gjerne her for mer om topografien.
Når det gjelder hest, så har den som du sier seks sider og fire føtter. Ene siden driter og andre biter sies det. Men skulle jeg stille med mindre kunnskap om hest enn det, er det lesere på Karavanseraiet.no som kom til å filleriste meg. Hvis de da ville nedverdige seg til såpass…
Mormor
16/06 2011 at 09:16 (UTC 2) Link to this comment
Misforstå meg riktig. Betatt av hesten (hvem fant ut at hest var hest?), men kan så pinaktig lite. Det var en hest på nabogården, men den var aldri hjemme når jeg var der, så det ble ikke store kunnskapen å hente.
Her ligger mye upløyet mark for mitt vedkommende. Få se til å oppdatere meg, tror jeg.
Ha en vakker junidag, med eller uten hest.
Kamelryttersken
19/06 2011 at 20:09 (UTC 2) Link to this comment
Som oftest vet vi mer enn vi vet vi vet, så det går nok bra den dagen du har behov det du vet.
marit elisebet totland
17/06 2011 at 18:43 (UTC 2) Link to this comment
Ja, hest er trivelig. Vi hadde et par fjordinger hjemme. Og så ble jeg gift med en fjording, nordfjording. Da fant jeg ut at fjordinger har noe til felles: de er sta, men godmodige.
Kamelryttersken
19/06 2011 at 19:59 (UTC 2) Link to this comment
Nordfjordinger er vel ikke det verste man kan ha?