Mer om å velge vei

Her først på MC-sesongen var det en post på Karavanseraiet om å det å velge en vei. Om å velge sine kamper, å se hvilke veier som fører fram dit man skal.

Ørkendyret har vært på tur østafor Kjølen, i Dalarne over hos svenskeknugen. Og da ble det et spørsmål om å velge hvilken vei. Og til en avveksling ble det snakk om korteste og raskeste vei til et sted hvor hverken Kamelryttersken eller snabelkamelen hadde vært.

Den gang da når ørkendyret kom i Kamelrytterskens eie, ble det også kjøpt et brukt GPS-apparat av fabrikat TomTom for bruk på slike turer litt på må og få. Selve apparatet fungerer langt på vei etter hensikten, mens da festet til sykkelen fungerte “så hæn” som de sa gamlingene. Dermed havna Tommelommen i skuffa i noen år. I anledning at fruen hadde “ruinddag” her tidligere i vår hadde Scooterføreren fått med seg et par andre MC-ravner og fått tak i nytt sykkelfeste til Tommelommen, slik at blondinen kan navigere sikkert på sin ferd i, under, over og rundt den norske fjellheimen. Er ikke bare Kamelryttersken som ønsker henne hel hjem igjen. Tusen takk til Scooterføreren, Kawaføreren og Sjølingen :-)

Kamelryttersken hadde bevilga seg eventyrtur i anledning nevnte jubileum. Til evenementet Adventuredays 2011 over hos søta bror. Svealand er langt på vei en hvit flekk på blondinens kart, så Tommelommens hjelp til å velge veien nedover til Dalarne og Säfsen var kjærkommen.

For man trenger noen ganger hjelp til å velge den veien man skal, er ikke alltid man finner fram alene uansett hvor stor innsikt og oversikt man har. Fram hadde ørkendyret kommet, men uten hjelp fra Tommelommen hadde det blitt endel på må og få og gjerne litt utpå kvelden (æehh natta) før han hadde funnet artsfrendene sine. For de var det mange av. Var i overkant av femhundre halvtamme/halvville motorsykkelførere av begge kjønn og flere nasjonaliteter som hadde dratt på eventyrtur til Säfsen denne helga. Tre dager til endes med gruskjøring på svenske skogsveier. For de som ikke var fullt så tamme var det også mulig å kjøre opp og ned den lokale slalomløypa eller på krøtterstier rundt forbi i de svenske skogene. Var også guidede turer på skogsveier/stier som var klarert for motorsykkelkjøring denne helga.

Selv om ørkendyret var nyskodd både foran og bak ble det hverken slalomløype eller krøtterstier. Men Kamelryttersken fikk prøvd og sett hvordan man håndterer en motorsykkel på grusvei. Det var lagt opp med øvelseskjøring med kyndige instruktører og turer med vante guider for alle og med en vanskelighetsgrad som passet den enkelte.

Største utfordringen var å komme seg opp og kjøre stående på et underlag som fruen mistrodde sterkt. Løsgrus, vannpytter, slaghull er liksom ikke hverdagskost, og iallfall ikke stående oppå 265 kg i hastigheter som kunne ligge opp mot fartsgrensen på vei, med og uten asfalt. Velta gjorde dama også. Inne på øvelsesbanen. Må ha vært et syn å se en oransje HellyHansen oljedress med ei Kamelrytterske inni rulle bortover grusen, mens da ørkendyret lå igjen med spinnende bakhjul. Kom godt med fallteknikktreninga i Dojoen der ja. Ble stor skade, fruen måtte kjøre uten venstre speil resten av øvinga. Var lettere å skru det av, enn å stille det inn på nytt.

Det med sikkerhet på to hjul har vært tema på Karavanseraiet ved flere anledninger. Kanskje ikke så rart, fruen vil hel hjem, hver gang. For det har også med hvilken vei man velger. Om man tar en liten omvei, bruker litt mer tid, men kommer fram, eller om man gir på, uten å tenke over hva den lille ekstra vridningen med høyrehanda kan føre til. Ooops den svingen kom litt brått på, der var det en oljeflekk, hadde den bilen forkjørsrett?  En liten vridning i håndleddet som ga litt mer fart enn man var forberedt på å hanke inn igjen. Eller man kanskje ikke hadde guts til å gi litt ekstra på akkurat der, bruke sykkelens smidighet og akselerasjon til å komme seg ut av en trengt situasjon.

For det merker Kamelryttersken, hun blir sikrere på sykkelen, vet mer om å hanke den inn når det ser ut for at “the going gets rough” etter hver gang hun har vært og fått veiledning på kjøreteknikk og ikke minst fått øvd under sikre forhold. Topphastigheten går kanskje ikke opp, men kjøringa går jevnere og da går det gjerne kortere mellom A og B uten at farta blir for stor i forhold til fartsgrenser og de som håndhever dem.

For man trives ikke på sykkelen når man føler seg usikker på hva som kan skje. “Jag tror inte at det er skikkligheten som fattas, men at det sitter i hovudet, nær ni har kjørt så mycket” sa ene instruktøren etter å ha sett på km-telleren til ørkendyret. Den rundet 85.000 km nå i helga. Rimelig bra kjørelengde, med tanke på at snabelkamelen ble henta 1. juni 2007. Hans første tur gikk faktisk til Svealand, til Älvdalen og Monztabanen. Så han har vært der borte og slitt på kjedelige svenske veier før.

Men med Tommelommen i drift, ble det litt andre veier, ikke bare landsväger. Og med nyvunne ferdigheter i gruskjøring var det ikke fullt så nervepirrende når kartleseren pekte ut korteste veien fra A til B. Han har gitt Kamelryttersken noen overraskelser i så måte. En gang i Härjedalen for eksempel. Så tilforlatelig ut først. Kong Carls väg sto det på veiskiltet, så dette går sikkert bra. Men rundt neste sving gikk veien over fra å være vei til å være et elveleie. Minus vannet, men inklusive alle rullesteinene. Var mer at sykkelen er god for mangt og mye, enn at førersken oppå var særlig kyndig, som gjorde at begge kom ned Kong Carls väg hele og like pene som de var før de starta ferden. Fruen har blitt mer forsiktig i å stole på sånne teknologiske kartlesere etter den opplevelsen, selv om Tommelommen oppførte seg eksemplarisk i så måte på denne turen.

Men det må man kanskje? Være litt skeptisk til kartlesere og andre guider? Kanskje tenke litt sjæl innimellom?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk

6 thoughts on “Mer om å velge vei

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: