Ydmykhet, øvelser i

Ble ikke no natteravning i går kveld, gruppeleder mente at det var for kaldt og vått til at det var noen ute, så Kamelryttersken havna opp til en venninde. Hvor da klokka ble så sein at det begynte å bli tidlig før ørkendyret fikk snu snabelen hjemover. For nye lesere: Ørkendyret er en snabelkamel, han har to pukler og snabel, og siden han er bygd for ulendt terreng og langfart også i mer tørre strøk kalles han ørkendyret til daglig. I reisemodus har han to sidekofferter som i tillegg til å romme tredve liter bagasje hver seg, også rommer tre liter vann. Slik at han som som sin navnebror kamelen også lagrer vann til bruk i påkommende tilfelle.

På heimveien kunne ørkendyret observeres i sikksakk i høyrefeltet ned en ellers tom Byåsvei. Har man betalt veivavgift, så har man det, og da kan man med god samvittighet bruke hele bredda på kjørefeltet. For det skal være artig å kjøre sykkel, og det er en tilfredsstillelse å kunne håndtere sykkelen så godt at man kan leke seg samtidig med at man vet at man kan ta den inn når trafikkbildet endres. Og så var det den lille detaljen at epoxyen som brukes til veimerking blir glatt når det er vått i været, bare det er grunn til å kjøre slalom mellom for eksempel pilene og annen lagsgående oppmerking som noen steder er malt i veibanen.

Ja, det er lek å kjøre slalom mellom midtstripa og fortauet, og som all lek er det alvor i det. Leken er barnas forberedelse til voksenlivet, og den er de voksnes mulighet til å beholde barnet i seg. Det er godt og ikke minst nyttig å kunne unnamanøver i tilfelle det spretter et barn ut i veien. Lek som å la sykkelen danse fra side til side i veibanen, blir da trening i ferdigheter man trenger. Motorsykkelkjøring er også en øvelse i konsentrasjon, det å være tilstede der og da. Men det å kjøre sykkel er også en øvelse i ydmykhet, en øvelse i å holde seg tilbake, ikke stå på sin rett i alle situasjoner i trafikken. En øvelse som fruen har begynt å ta med seg inn i hverdagslivet. For det er nok desverre sånn at hun kan være i overkant kaut i mange sammenhenger. At hun mener seg “rævkjørt” og tråkka på, mens det i realiteten er fruen selv som legger mer i en situasjon eller andreparts handling enn det er belegg for. Om hun noen gang kommer fram til en balanse og en forståelse for sine omgivelser som innebærer at hun ser når hun skal være ydmyk overfor situasjonen og dens konsekvenser, det går hun for. Fruen har lært at det er en lang smertefull vei fram dit, til en tilværelse hvor hun er i balanse med seg selv.. For det har sine sider å være sterk og ha to sider i seg som er like sterke. Noe de nødvendigvis må være, siden det er det samme mennesket som huser de to sidene. For å finne balansen i seg selv og bruke den til beste for seg selv må fruen være ydmyk, og lære seg å bøye kne ikke bare for andre, men også for seg selv.

Ble som sagt tidlig før Kamelryttersken dro hjem til seg selv, og i løpet av en lang kveld med vennindesludring om så mangt, kom også dette med å være ydmyk opp. For selv om man tenker og finner fram til ting i seg selv, må man også høre seg selv si det høyt. At slik og sånn er det, de tingene må jeg arbeide med, der må jeg gjøre sånn. Fruen har slitt i vinter med vonde knær, uten noen påviselig grunn, men i natt kom en ledetråd, kanskje ikke hele løsningen, men et sted å starte. For hun kan ikke bøye seg Kamelryttersken, hun er ikke så fleksibel som hun må og vil være, og det kan slå seg på knærne i følge noen tenkere. At kroppen gir et ikke bare subtilt hint, men et ganske så kraftig et om at nå må du lære deg å bøye kne, ikke bare stå på dine rettigheter kan hun trenge. At fruen har trent Aikido i vinter er selvsagt også en medvirkende årsak til at knærne er vonde, for der må hun bøye seg for å utøre øvelser med de som trener sammen med henne. Og det er ikke enkelt for ei som ikke vil bøye seg for noen. En annen side er at fruen nok har slitt mer på kroppen de årene hun drev på Vinkenes enn hun var klar over, merkes nok også når hun nå har begynt med mer bevisst trening.

For det er noe i det å trene Aikido, èn ting er det rent fysiske, å holde kroppen i passe bra form. Noe helt annet er den nærkontakten som man får med de andre man trener med, når man holder på med enkelte øvelsene. Her blir det ofte at fruen må bøye kne, rent praktisk for å utføre teknikken sammen med en partner som er mindre enn henne selv. Er da hun kjenner på at hun ikke bare er støl, men også at hun ikke er vant til å bøye kne for noen. Enda en arena hvor hun blir utfordret på å være ydmyk overfor andre. Og det er bra, for det har vært for mye hvor Kamelryttersken har stått alene, støtt som en påle, men likevel alene, uten evne til å samarbeide om oppgavene som skulle utføres. Uten å forstå hvordan hun skulle gjøre samarbeidspartnerne gode. Kanskje slike øvelser som Aikido og motorsykkelkjøring kan være nye veier fram til til den ydmykheten som balansen i livet krever?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

 

13 thoughts on “Ydmykhet, øvelser i

  1. Ydmykhet er vanskelig for mange.
    I alle fall er det det for meg. Jeg vil så gjerne ha rett.
    Men det har jeg jo ikke, bestandig.
    Kanskje jeg også må begynne med Aikido?

    Gøy å høre om sykkel og kjøring :-) Mormor postet sist..Familien FlippersenMy Profile

    1. Da er vi iallfall to som vil ha rett bestandig og som innrømmer det :)

      Aikido er godt for kroppen og godt for sinnet. For meg er det godt fordi jeg må slippe mine vandrende tanker og konsentrere meg om det jeg skal gjøre, noe som er en utfordring, siden tankene vandrer i alle retninger, samtidig.
      Og så er det ikke et krav om å bli god/best, men å utvikle seg i sitt tempo. I en liten klubb som vår, blir en nybegynner som meg tatt vare på av de mer erfarne siden vi trener sammen. Har prøvd Tae Kwon Do, men det ble for hardt for anklene mine og det ble for mye fokus på gradering og det å avansere i gradene.

  2. Det skulle ikke undre mig om en motor-politi syntes at du skulle køre ligeud på vejen :) Men jeg forstår glæden ved at køre og sikkerheden i at kunne manøvrere og undvige.

    Det er en skøn motorcykel – er det din BMW?
    Donald postet sist..Jobcenter billedeMy Profile

    1. Dette er et reklamefoto fra BMW, men det er samme sykkelen ja :)
      Motorpolitiet på to hjul driver med det samme, kjører slalom, trener unnamanøver og utnytter hele veibanen når de er alene på veien, som jeg var sist natt. Så jeg tror ikke de ville sagt så mye. Hva andre trafikanter sier, er kanskje noe annet.

  3. Hei og takk for hilsen i vloggen min :)
    Du spurte om sånn “rulledings” … Vel… jeg har to sånne elektriske rullebeindingser som jeg fikk i 2007 og 2008 men de er desverre dårlig egnet til mitt bruk og her ute i skogen. Mangel på bil til å frakte de til mer egnede og sosiale steder er også et minus men jeg har de iallfall og så lenge det er liv er det jo håp sies det :lol: Sånn ellers så er dagene ikke helt gode for tiden men varme og grønt utenfor garasjeglugga gir iallfall bedre humør :) Kos deg deg ute i den store verden og nyt friheten :)

    1. Bare hyggelig Cat :)
      Ja, er litt spørrende til framkommeligheten på en slik sak. Iallfall til de jeg kjenner, Små hjul og liten bakkeklaring må da være et aber på dårlige skogsveier tror jeg.
      Godt du beholder humøret, og noe varme er det da, selv om det akkurat nå hagla ut forbi stuevinduene her.

    1. Jeg må lære meg å bøye kne for andre, lære meg ydmykhet, en øvelse jeg har gjort for lite av, og som jeg ikke blir bedre til ved å skrive om det, men av å bøye kne både bokstavelig og i overført betydning uten å gjøre noe nummer av at nå var jeg ydmyk. Kautheten sitter i uansett, den har mye å bryne seg på.

      Traff en inder i en trapp en gang, han ville ikke ta meg i handa og hilse på meg før vi begge sto på samme plan. For det var viktig for ham, å stå på samme nivå, for å vise at vi var likestilte.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: