Bruk av andres symboler, er det et tegn på kulturell forståelse?

Blondinen har gått hen og rundet et halvt århundre i sin vandring på jordens overflate. Mest på overflaten, selv om det i steinrøysa hun bor i er slått mange og lange hull gjennom mye av fjellheimen, så en del av de femti årene har blitt tilbragt under jordens overflate. For eksempel må hun gjennom femhundre meter tunnel i tilfelle hun føler behov for å kjøre til Prixen som ligger 2oo meter i luftlinje unna. Derfor hender det relativt ofte at hun kan påtreffes til fots bærende på innkjøpte dagligvarer til heimen.

Bar må vi kunne tro at Hulda Garborg også gjorde. At hun også var en av pådriverne for å utvikle bunader over det ganske land er det kanskje ikke så mange som tenker over i dag. Er vel ikke så mange steder hvor man har utviklet en slik nasjonal stolthet rundt et plagg, som vi nordmenn? Et uttrykk for den norske motkulturen kanskje? At vi fremdeles holder bunaden i hevd?

Da er det kanskje ikke så rart at Sisselfish reagerer på dette bildet?

Litt uvant kombinasjon? Hardangerbunad med hijab?

Bunaden er et nasjonalt symbol, med røtter i gamle norske folkedrakter. Kamelrytterskens Nordlandsbunad for eksempel er satt sammen med elementer fra  flere plagg som var i bruk lokalt. Stakken er slik de brukte den i Nordland rundt 1850, mønsteret til livet er utformet etter en brudekjole fra Vefsn, kysa etter det de kalte “Svarthuva”. Rosene som er brodert på stakken og på vesten  er fra en annen gård i Vefsn. Og slik er alle de andre bunadene satt sammen av elementer fra flere lokale plagg. Går man lenger tilbake vil man nok finne at det er elementer som kommer fra andre land og kulturer, uten at det er noe stort poeng. Hovedsaken er at man ville skape sitt eget stasplagg, for å vise lokal tilhørighet, samtidig som man sto i en nasjonal tradisjon.

Hijaben derimot, er ikke et nasjonalt symbol, men et religiøst symbol. Den bæres for å ære Koranens bud om at kvinnen skal dekke sitt hår når hun er utendørs og hos fremmede.

Det er når disse to symbolene møtes at kulturforskjeller og følelser utfordres. Det har noe med finfølelse å gjøre, noe med respekt for hverandres forståelse av symboler og kultur. Ikke bare andres kulturforståelse, men også ens egen.

Kamelryttersken vil oppfatte en muslimsk kvinne kledd i bunad og med hijab utenpå slik som på bildet over, som i overkant kaut. Kombinasjonen bryter så mye med hennes oppfatning av hvordan man respekterer hverandres kultur og behov for å vise sin tro, at hun reagerer. De fleste bunader, som for eksempel Nordlandsbunaden som Kamelryttersken bærer med stolthet, har et sjal eller skaut som hører til.

Da kan et betimelig spørsmål være om ikke det sjalet eller skautet kunne være like bra for å overholde Profetens bud om at vi kvinner skal dekke håret? Vanligvis bæres sjalet til Nordlandsbunaden rundt nakken med endene stukket ned i vesten foran. Kamelryttersken jukser litt og bruker ei sikkerhetsnål for å sikre at endene ikke glir opp igjen. Men det er ingenting i veien for at ikke sjalet kan brukes som hodetørkle,og draperes slik at det dekker håret i henhold til Koranen.

Dette er bare et eksempel på en praktisk løsning på en innfløkt utfordring. For vi snakker her om sterke følelser, på begge sider. Både hos norske nordmenn og hos muslimer som har et minst like sterkt forhold til religiøse symboler som bunadspolitiet har til hvordan bunaden skal bæres korrekt. Er nok flere som protesterer på sølja til fruen. Den er da ikke original? Jo, original er den, men den er eldre enn søljene som er designet til Nordlandsbunaden. Mindre også.

Står mer om sølja her, men kan kort fortelle at den er arvegods etter fruens farfars tante og som sådan mer verdifull som bunadssølje enn de originale. Og da blir det straks en annen lyd i pipa hos bunadspolitiet, selv om de nok helst så at fruen brukte denne sølja i en annen sammenheng.

Når det gjelder religiøse symboler derimot, er det nok mer utfordrende å utfordre konvensjonene, selv om historien om munken som skulle til Roma og audiens hos paven kan si noe om ikke bare det å utøve sin religion, men også noe om det å ha respekt.

Det hadde seg slik at det var en ung munk som skulle til Roma som sendebud fra klosteret hvor han var. Nå var det slik at i det klosteret holdt de lørdagen hellig, mens de i pavens Roma holdt søndagen som hviledag slik som 1. Mosebok befaler. Den unge munken gikk til en eldre ordensbror og spurt hvordan han skulle forholde seg, siden han mente at lørdag var hviledag, mens da vertsskapet i Roma mente på at søndag var den dagen Gud hvilte etter å ha skapt verden. “Når du er i Roma, gjør som romerne” svarte oredensbroren. Og det har ofte vist seg å være et godt svar, eller?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

4 thoughts on “Bruk av andres symboler, er det et tegn på kulturell forståelse?

  1. For å gripe tak i overskriften først. Nei, ikke om man insisterer på å legge til egne eller religiøse kulturelle symboler.
    Hijab og bunad? Meningsløst i mitt hode.
    Det finnes så mange løsninger med hårdekkende plagg i forbindelse med bunad at en hijab burde bli lagt innerst i skapet, når man ifører seg bunad.
    Det er bare å stille et enkelt spørsmål:
    Hvordan ville jeg ha blitt oppfattet om jeg møtte frem iført hijab og utringet/barskuldret minikjole i forbindelse med en muslimsk festdag?

    Det hadde neppe begrenset seg til sure leserbrev eller blogginnlegg.
    In Rome, do as the romans……………

    Vakker dag :-) Mormor postet sist..3 meter myggMy Profile

    1. Stilte akkurat det spørsmålet til en iransk kvinne som flyttet hit i vinter for å studere. Hun mente at hvis hun gikk på gata i Teheran med et skaut eller sjal over håret og samtidig hadde den vestlige klesdrakten som hun hadde på når vi snakket om temaet, da var det stor sjanse for at hun ville blitt arrestert.
      Det hun fortalte om muslimsk ensretting i skolen og på universitetene i Iran minte mye om det som ble fortalt fra Øst-Europa for 30 – 40 år siden om kommunistisk indoktrinering i skolen og i samfunnet.
      Hun og hennes mann hadde flyttet hit for å kunne studere uten å måtte bruke mye av tiden på å studere Islam samtidig. De studerer begge datateknologi, og har visst ikke noe ønske om å studere teologi såvidt jeg kunne forstå.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: