Apr 13

Et realt kvinnfolk

Categories:

Etikk, Gjesteskribenter, Helse, Personlig utvikling

Kom en sms for ei tid tilbake, fra en elev på Media og kommunikasjonslinja på ei videregående skole i by’n. Om fruen kunne tenke seg å bli intervjuet til en skoleoppgave?

Frøkna hadde googla og funnet et av fruens gamle stunts i mediebildet. Gamle synder er ikke så enkle å gjøre noe med i vår digitale tidsalder, så det må man nesten bare regne med, at noen finner fram til en den veien.

Mja, mjo kunne jo det. Hyggelig å få en slik forespørsel og den saken som sto i Adresseavisa for fem – seks år siden er fruen fremdeles opptatt av, naturlig nok. Har vært noen runder med sjelegransking rundt temaet å stå fram slik. Er det for å skryte av egen evne til å stå han av, eller er det for å gi saken et ansikt, slik at flere med tilsvarende utfordringer ser at de er ikke alene med sin skamfølelse over å være anderledes enn “alle” andre? Har aldri klart å finne et svar på det spørsmålet, for Kamelryttersken vil helst være med å organisere, legge til rette for at andre skal få gjort det de kan og vil. Men samtidig ser fruen at det å eksponere seg selv slik er litt artig, få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Som den hun fikk etter førstesida i Adressa den gangen. Hun skal på forelesning på NTNU, og på vei inn i klasserommet sier professoren som holder forelesninga; “Her kommer forsidepiken”.

Joda, blondinen er ikke helt fri for lyst til å være i rampelyset, men da må det være for noe som teller, noe hun kan stå for. Det å være ei lita nett blondine i hodet og ha en kropp som overhodet ikke stemmer med eget selvbilde er et “reinhekla hundhælvet” for å bruke et godt Nord-Norsk uttrykk. Derfor har Kamelryttersken stått fram som den flotte dama hun er i lokale media, ikke for å sutre om egne nedturer, men for å si at “Jo, noen av oss er faktisk født med en tiss som peker feil vei i forhold til hvordan vi selv oppfatter oss som mennesker”. Verre er det ikke, tar bare noen runder med seg selv før man vil innrømme at slik er det. Bildet blondinen har av seg selv som liten og nett, dèt har hun i hodet, og det er det hun er. Likevel måtte hun i en periode fronte sin egen sak daglig, og måtte nærmest lære hver enkelt hun møtte, at hun er dyktig, trivelig og omtenksom, selv om kroppen er 1,86 M lang og skriker mann så det holder. Og det må hun til tider fremdeles, selv om det blir fler og fler åpne dører hun slår inn. Og godt er det.

Johanne Veiteberg har kalt oppgaven sin “Et realt kvinnfolk” og du finner den her

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk

Kamelryttersken Recommends

Er bloggere blyge? (paal)
(En annen slags) smøretips for påsken (paal)

Likte du denne posten, liker du kanskje disse også?

Tags: blondiner, holdninger, hverdagsliv, kommunikasjon, respekt, transkjønnet, verdighet

Follow @Kamelryttersken

10 comments

1 ping

Bente Høiseth

13/04 2011 at 19:00 (UTC 2) Link to this comment

Reply

Hei du Kvinne..
Kan man også si. Kanskje et realt kvinnfolk er noen som tør og mene, og som ikke mener hvis det ikke er nødvendig. Og som liker seg selv. Og tror på seg selv. Og noen om ikke alltid vet svaret , men som undrer.. Det er jo du det?
1. Kamelryttersken
  
  13/04 2011 at 22:45 (UTC 2) Link to this comment
  
  Reply
  
  Ja, ikke sant?
Hilde

14/04 2011 at 16:01 (UTC 2) Link to this comment

Reply

Åh… Nå måtte jeg le litt her jeg sitter. Ja ikke hånle altså, men på en god måte.

Her har jeg fulgt bloggene dine i.. tja… et og et halvt år – to år?! (Kanskje ikke godt nok? hehe) Og aldri, aldri, aldri har det fallt meg inn at du kunne være noe annet en hundre prosent kvinne i en hundre prosent kvinnekropp.

Min teori om det å bli født med feil kropp er forøvrig denne: Produsenter tilsetter (før uvitende, i dag med viten og vilje) hormonforstyrrende stoffer i nesten alt av produkter som finnes. Det er forsket på det nok til å vite at det er skadelig, men vi vet enda ikke hele omfanget. Jeg har, siden jeg fikk høre om det, satt meg inn i hva som er trygt og utrygt, og holdt meg langt unna hormonforstyrrende shampoo, kremer, makeup osv… Tenkte spesielt mye på dette da jeg nylig gikk gravid med en liten sønn i magen. Jeg er nemlig helt overbevist om at dette kan være noe av grunnen til at det til tider slår feil når kroppen skal utvikle kjønn. Og, som du sikkert er enig i, selv om man blir rik av erfaringer, og også vokser på å oppleve ting andre ikke får oppleve, ville jeg ikke at ungen min skulle risikere å måtte gå gjennom noe så tungt. All ære til alle som har gjort det, og spesielt deg og de som har kommet så utrolig godt ut av det. Det er jo mange som ikke klarer det også…

For meg ser du fremdeles ut som hundre prosent kvinne på alle måter. Jeg klarer ikke å se for meg at du noen gang kunne ha vært noe annet heller. Du tenker og skriver jo som den dama du er, så hvordan i alle dager skulle noen ha gjetta seg til noe annet? Gla jeg titta innom bloggen din i dag. Jeg ble i godt humør her jeg sitter. Håper din dag også er god! Hilde postet sist..Trost og snedig måtte fly
1. Kamelryttersken
  
  14/04 2011 at 21:52 (UTC 2) Link to this comment
  
  Reply
  
  Takk Hilde
  
  Er noe i det du sier om hormoner. Utviklingen av kjønnsorganene i fosterlivet henger sammen med timing av de enkelte hormonene som produseres i morkake og foster. Er ikke denne timinga riktig, vil ikke hjernen utvikle seg sammen med kjønnsorganene og omvendt.
Irene

14/04 2011 at 19:13 (UTC 2) Link to this comment

Reply

Blir spennende å lese artikkelen

Du er forøvrig et av de tøffeste kvinnfolka jeg kjenner
1. Kamelryttersken
  
  14/04 2011 at 21:45 (UTC 2) Link to this comment
  
  Reply
  
  Tusen takk Irene
anjaunlimited

14/04 2011 at 21:33 (UTC 2) Link to this comment

Reply

Supert, Ragnhild
1. Kamelryttersken
  
  14/04 2011 at 21:52 (UTC 2) Link to this comment
  
  Reply
  
  Ja
Mormor

10/10 2011 at 23:27 (UTC 2) Link to this comment

Reply

Leser og applauderer. Alt jeg kan Mormor postet sist..Her var vi igjen
1. Kamelryttersken
  
  10/10 2011 at 23:31 (UTC 2) Link to this comment
  
  Reply

Blondine i hi, et julebrev | Karavanseraiet

20/12 2011 at 23:22 (UTC 2) Link to this comment

Reply

[...] ting som ikke har gått ubemerket hen er at fruen har blitt et halvt århundre, selv om hun bare er 23 og knapt nok gammel nok til å kjøre tung [...]