Vanligvis tar Kamelryttersken korteste vei mellom A og B. Hun gjør seg kjent og finner den korteste veien, ikke alltid den raskeste, men vanligvis den korteste distansen.
Etter at hun begynte å kjøre motorsykkel for åtte – ni år siden har hun begynt å skjønne at det ikke alltid er den korteste veien som som er den beste. Nå kan hun ta snarveien rundt Byneset når hun skal fra Ila til Tiller, rett og slett fordi det er mye morsommere. Og hun kommer fram, kanskje ikke akkurat når det forventes, men når hun kommer.
For det har noe med å velge veien sin, velge hvilke kamper man vil kjempe og hvilke man skal holde seg for god til å ta. Blondinen har kjent på noen slike, og har nok valgt å ta flere kamper enn hun har behøvd. Men veien blir til når man går, og det er ikke alle svingene man klarer å holde oversikt over selv om man vil.
Samtidig blir det for enkelt å si at veien blir til mens man går, for man velger retningen og man tar beviste valg i veikryssene. Etterhvert begynner man å få oversikt over hvilke konsekvenser de enkelte valg vil kunne medføre, selv om man ikke klarer å forutse hvilken løsning som gir best resultat hver gang. Kvalifiserte gjetninger blir etterhvert mer regelen enn unntaket, og med dem bedre oversikt over konsekvensene.
For når man velger en vei, velger man også bort andre veier som kunne ført til målet. Noen veier er lette å gå og man lurer på om det skal være slik? Andre er steinete, svingete og er en kamp i seg selv å gå. Det er vel helst de Kamelryttersken velger, hun klarer ikke å ta de enkle veiene, som E6 opp Gudbrandsdalen og over Dovre. Neida hun må absolutt kjøre Venabygdsfjellet, Vestsideveien eller Rendalen. Hun kommer frem når hun kommer, men det kan være at hun er dyktig sliten når hun helst skulle vært frisk og uthvilt til neste etappe.
Men så enkelt er det visst ikke å ta den slagne landevei heller?
Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom
Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:
1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet
eller
2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet
På forhånd Tusen takk
More From Kamelryttersken
Kamelryttersken Recommends
Likte du denne posten, liker du kanskje disse også?
![Recommend [Kamelryttersken]](http://s3.amazonaws.com/arkayne-media/img/badge/logo-recommend-badge-medium.png){kind=icon}
2 comments
4 pings
Bjørg Nina
17/04 2011 at 23:10 (UTC 2) Link to this comment
Heisann!
Kjenner meg litt igjen her på den veibeskrivelsen. Er hjemme igjen noen dager uten for mange veivalg. I Frankrike bestemte jeg meg for at jeg neppe vil flytte sørover når pensjonisttilværelsen starter. Jeg har det for godt i gode gamle Norge med kalde vintre som gjør at jeg setter ekstra stor pris på vårdager som denne med mye sol og varme.
Hvis du leser noen av innleggene mine, skjønner du hva jeg mener. Likevel, det er sikkert rette veivalg for noen. Uansett så bør man sette seg godt inn i hva det innebærer på forhånd,(lese kartet) ellers kan det bli mange overraskelser bak første sving!
Si i fra når du og dyret passerer Rådekrysset om ikke så lenge ;:OD)
Ønsker deg en alle tiders påske !
Kamelryttersken
17/04 2011 at 23:16 (UTC 2) Link to this comment
Det skal vi nok
Strake veien
17/04 2011 at 23:14 (UTC 2) Link to this comment
[...] « Om å velge en vei [...]
Mer om å velge vei | Karavanseraiet
19/06 2011 at 21:57 (UTC 2) Link to this comment
[...] først på MC-sesongen var det en post på Karavanseraiet om å det å velge en vei. Om å velge sine kamper, å se hvilke veier som fører fram dit man [...]
Eventyrtur på snabelkamel
21/06 2011 at 17:21 (UTC 2) Link to this comment
[...] sto som sagt over den tredje øvelsen, som var ei løype nederst i slalombakken. Har noe med velge hva man vil beistes med, og hun fant at det kunne være bra for denne gangen. Kamelryttersken hadde [...]
Original Kamelrytterske, bare på karavanseraiet.no, sist om bursdagspresang
Blondine i hi, et julebrev | Karavanseraiet
22/12 2011 at 15:04 (UTC 2) Link to this comment
[...] bakgrunn, mastergrad og nå ei solid videreutdanning i psykisk helsearbeid, kunne gi fruen større mulighet til skimte konturene av hva hun skal bli når hun blir stor. Og hva hun trenger mer [...]