Refleksjoner

Man kan reflektere over så mangt, for eksempel hva som gjør at Kamelryttersken kunne kjøre sitt elskede ørkendyr nå sist torsdag. Mens det da i dag, lørdag ikke er mulig å se handa for kvittanna i kastene.

Det grannet av kjøreføre som var nå på torsdag har snødd bort, og det er minst like mye saltsørpe rundt i gater og streder som det har vært hele vinteren. Noe som fører til enda mer hålke og mindre framkommelighet for rullestoler og rollatorer. Både Ortopeder og Ergoterapeuter har gjerne mer arbeid etterpå, men det er ikke om å gjøre syns fruen. Burde vært et mål i helsevesenet at vi arbeidet for å gjøre oss selv overflødige, men det skal man ikke si høyt for “Hva skal vi gjøre da?” Tja, kjøre seg en tur på Silkeveien til Kina? Og legge hjemveien rundt Russland? Blondinen dagdrømmer gjerne om slike utflukter.

Er nok ingen overhengende fare for at noen i helsevesenet blir overflødige med det første. Selv om Adecco har gjort storskalaforsøk med redusert bemanning i lengre tid. Noen må jo ta seg av de som sliter seg ut på slike forsøksordninger, så da går spinninga opp i vinninga. + at Ergoterapeuter er høyere betalt enn hjelpepleiere . . .

Det er Fysioterapeuter, Psykologer og Psykiatere også for den del.

Fruen har som kjent begynt i ny jobb, med de utfordringene som følger med å finne seg til rette på en ny arbeidsplass. Noe hun har savnet i sin yrkeskarriere har vært mulighet for å reflektere over egen yrkesutøvelse sammen med sine kolleger. Det å ha et eget forum hvor man bare tok opp faglige utfordringer i en hektisk hverdag mener fruen burde vært obligatorisk overalt hvor man arbeider med mennesker. Og det ønsket har hun fått oppfylt  nå. Den nye arbeidsplassen har et slikt refleksjonsforum hver andre uke. Denne uka var temaet “Hva gjør det med meg som person å arbeide med mennesker som bryter det meste av samfunnets normer for vanlig oppførsel?”

Ja, hva gjør det med Kamelryttersken? En av kollegene sa det slik at man

Hva skal vi gjøre da?

blir mer liberal i forhold til andres oppførsel. En ser at det er flere måter å leve livet sitt, enn kjernefamilien med mor, far, 2,4 barn, Volvo og retriever.

For egen del legger fruen til at det også gjør noe med ens egen moral, eget syn på rett og galt. Man blir klarere på hva man tar avstand fra og på hvordan man møter et menneske som for eksempel har gjort en forbrytelse. Mennesket kan hun støtte, men ikke den lovstridige handlingen. Utfordringen ligger i hvordan man møter mennesket og viser at man kan skille mellom handling og menneske.

Eller skal man avvise et menneske bare på grunnlag av brudd på en eller flere av samfunnets normer? Kan man da arbeide med å legge til rette for at dette mennesket kan forholde seg til vår felles forståelse for rett og galt? For hvordan vi samhandler?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Flere bidrag til ordleken ABC scandinavia finner du her

22 thoughts on “Refleksjoner

  1. “Mennesket kan hun støtte, men ikke den lovstridige handlingen.”
    Det er en så stor og flot bemærkning, at den burde optræde i en eller anden citatbog, så flere personer kunne tænke lidt over din måde at reflektere på.

    Jeg tror, at hvis der var flere personer som dig, ville verden se lidt bedre ud :-)

    Tusind tak for et tankevækkende indlæg.
    Ellen postet sist..En tur til KristianstadMy Profile

  2. Heisann!
    Du vet, hårfarver nå til dags, er like skiftende som været!
    Jeg har hatt en nydelig mahognyrød farve en stor del av livet. Det starta med henna, så gikk ‘naturfarven’ ut av produksjon og neste merke hadde ikke samme nyanse,så ble det mørkere og mørkere inntil den dagen jeg fikk altfor tydelig ettervekst…. da ble jeg blondine igjen. Mente å huske at jeg var det i fordoms tid. Nå har jeg gitt opp å være noe annet enn det jeg er. Så lenge håret er blank og skinnende, ble naboen og jeg enige om, er det vakkert, uansett farve! Så nå ser jeg fram til å gå alderdommen i møte med et stenk av sølv ;:OD)

    Det med et fora på jobben, er et must. Men det er ikke alltid like givende å diskutere. Tema var tatoovering denne uka. Alle de andre var skjønt enige om at det var/er stygt. Og de jobber med ungdommer… Klarte ikke å la være å avslutte med: Jeg er nå ikke lenger så kategorisk… Å tenke svart/hvitt kan da ikke føre til noe godt!

    Ha en fortreffelig søndag ;:OD)

    Og du, jeg sitter gjerne på langs silkeveien. Det har vært en drøm å kjøre den siden jeg hørte om den i 12-års alderen!
    Har ennå ikke tatt skrittet – har venta på at landeveisrøverne skal roe seg ned. Du kan kanskje kjøre fra dem?

    1. Får kjøre i konvoi. Vi er to venninner som drømmer litt høyt om et par måneder på sykkelen, bare for å komme ned på jorda etter alskens tinger og tanger som har skjedd i det siste.
      Discovery har hatt en serie fra Globeriders nå, hvor de har kjørt en gruppe motorsykler Istanbul – Xian (i Kina) på to måneder. Og da kunne det være greit å ta snarveien via Russland hjem tenkte vi.

      Ja, bare det er rent og pent er det bra.

  3. Reflexioner är ett bra val på R. Om man arbetar t ex med kriminella måste man kunna skilja på personen ifråga och på handlingen, men det är nog inte alltid lätt. Det beror väl också på vad det är för brott. Vissa brott är ju vidrigare än andra, t ex sexuella övergrepp mot barn.

    1. Gudene skal vite at brukerne på min arbeidsplass har utfordringer i fleng, men grov kriminalitet og overgrep er ikke det de utfordrer oss på i det daglige. Er heldigvis ikke så mange av de,

  4. Godt sagt! Refleksjoner, jeg smaker på ordet og tenker at det kunne vi saktens tatt oss mer tid med! På min arbeidsplass skjer det nok på forskjellig vis. Staute karer som opplever mye “vondt” i form av tragedier i bilulykker og branner. Jeg vet at tøffe gutter kan gråte. De var i mitt nabolag i går kveld, slukket en husbrann der en famiie mistet alt de eide. Jeg og min mann kom kjørende hjem da vi så flammer rett over vårt eget hustak, heldigvis var det ikke vårt og heller ikke vår nærmeste nabo. Av nysgjerrighet, og fordi jeg jobber i etaten, måtte jeg bare opp å sjekke. Det var et utrolig trist syn … i mangel av slokkevann, stod mine kolleger og ventet på at tankbilen skulle komme tilbake med mer vann …. heldigvis hadde de hatt nok med seg til å redde nabohusene. Det var en slags trøst. Vel hjemme satt vi begge og snakket om hendelsen … reflekterte. Jeg sov dårlig i natt, tenker fremdeles på den stakkars familien.

    Men nå skinner sola og jeg er fedig med min kaffekopp … på tide å komme seg ut! Ha en fin søndag!
    Irene postet sist..God helg!My Profile

    1. Brann er ikke no trivelig.
      At selv staute karfolk trenger å laste ned noen ganger skjønner jeg godt. Gjør noe med et menneske å stadig stå i krevende situasjoner hvor man må gi alt for å redde andres verdier.
      Natteravnene i Midtbyen har begynt å bruke Brannvesenet istedet for AMK eller Politiet når de må tilkalle assistanse. Rett og slett fordi Brannvesenet er raskere, og både AMK og Politiet kommer med en gang Brannvesenet varsler. Er det en Natteravn som varsler dem, kan det gå både vinter og vår før nevnte etater har tid til å sende ambulanse eller patruljebil.

  5. To gange har jeg læst dine refleksioner. Jeg er helt enig med Ellen i at fremhæve den sætning hun citerer. Det er spændende med dagdrømme og alt muligt, men jeg hæfter mig dernæst mest ved synspunktet at arbejde på at gøre sig selv overflødig.
    Det har kun tandlæger gjort i Danmark – med flourskyldninger, men til gengæld fandt de ud af andre ting (tandretninger), der kunne holde gang i forretningen.
    Det er selvfølgelig omkostningsfrit at sige man arbejder på at gøre sig overflødig, når der ikke er udsigt til det – hvis der var, ville man sikkert ikke sige det.
    Jeg tror privathospitaler er tilbøjelige til at anbefale og udføre operationer hyppigere end nødvendigt af økonomiske grunde. Jeg husker en tv-udsendelse om et sted hvor alkoholikere blev behandlet, og den interviewede sagde at han kun kunne huske hvad der blev sagt til sidst: Du kommer igen.
    Firmaet levede jo også af at folk fortsatte med at drikke så de kunne komme igen.
    Jeg kan flere tilsvarende historier, men lad det nu blive ved dette. Tak for dine gode tanker her lige før foråret.
    Jørgen postet sist..Billige togbilletterMy Profile

    1. Takk for en hyggelig og som vanlig, reflektert kommentar, Jørgen :)
      Realiteten er vel den at vi ikke blir overflødige. Selv om vi rasjonaliserer drifta av helsevesenet og gir pasienten/brukeren/klienten mer ansvar for egen tilfriskning. Dukker stadig opp nye alvorlige tilstander som krever omsorg og omtanke fra andre mennesker. Og da helst faglært helsepersonell av ymse slag.

  6. Her jeg bor har det vært akkurat likedan sånn værmessig; i går gikk vi på tur og tenkte at nå var våren rett rundt hjørnet så flott var det og så våknet vi opp til snø i morges…nå er alt sørpe etter at regnet overtok.

    Tankevekkende det du reflekterer rundt,
    det å kunne skille mellom handling og menneske kan være en utfordring vi alle skulle tenke over.

  7. Hvordan kan vi samhandle dersom vi ikke snakker sammen? Hvordan kan vi gjøre noe annet enn det vi alltid har gjort dersom vi ikke vrir på hodet, ser i en annen retning og åpner oss for andre? Samrefleksjon er viktig!

    Å jobbe med mennesker som har en veldig annen livsførsel og verdier enn en selv kan skape konflikter i en selv, uten at en skjønner det. I slike tilfeller er samrefleksjon viktig for å nøste i trådene eller i det hele tatt skjønne at det er blitt kluss i trådene. Møtet med seg selv kan være en vel så stor utfordring som møte med andre. Det er viktig å være klar over egne holdninger og verdier i møte med mennesker som utfordrer i faglige sammenhenger.

    Å jobbe med andre er ofte å jobbe med seg selv samtidig.

    1. Ja, er derfor jeg har savnet et forum for å kunne reflektere sammen over utfordringer i arbeidsdagen. Èn ting er at man får bedre innsikt i hva man holder på med, en annen og minst like viktig ting, er at vi blir trygge på hverandre. Noe som gir plass for nye kolleger, og gir alle mulighet for å vokse i eget tempo.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: