N for Nordfra

Fjæsboka var det her om dagen voksenopplæring. Ikke at det akkurat var så nytt det som kom fram, men en god ting kan som kjent ikke sies for ofte. For man kødder ikke med damer nordfra, sånn er det bare med den saken.

Man er jo gjerne et hakk mer opptatt av sin egen heimplass enn av andres. Ei afrikansk venninne som har arbeidet mye med med innvandrere sier at mange ikke klarer å slå seg til ro, nettopp fordi de har en fot på hvert sted. Èn fot i landet, byen, bygda de forlot, og en fot i et nytt land, i et nytt samfunn. Et nytt samfunn som ofte er truende fordi det er organisert så forskjellig fra det de er vant med. Et samfunn hvor familie- og slektsbånd betyr helt andre ting enn de gjør i det samfunnet de forlot.

Kamelryttersken kan også føle seg litt rotløs, selv om hennes migrasjon har vært innafor eget land. Er tross alt bare 85 mil (850 km) langs veien til den fedrene heim, men det er likevel en kulturforskjell som er påtagelig fra Trøndelagen til rettsida av Polarsirkelen.

En av brukerne fruen betjente i sitt virke som Omsorgsarbeider i hjemmetjenesten spurte: “Hva skulle vi Trondhjemmere gjort uten dere nordlendinger?” Ja, si det?

Eller som når blondinen var nordover og hospiterte på en rehabavdeling i Bodø. Hun skulle bestille drosje til et hjemmebesøk og ringer drosjesentralen. Fruen får lagt fram ærendet, og får et høylydt “Dæven” i øret. Ungjenta på sentralbordet plundra med noe og ga uttrykk for sin frustrasjon. Noe slikt hadde ikke skjedd på drosjesentralen i Stiftsstaden. I Bodø er det også lov til å kalle en politimann “Hestkuk”, altså hingstens kjønnsorgan. Grensen går sannsynligvis ved å kalle en polititjenestekvinne for hoppas ditto.

Sør for Polarsirkelen ville et slikt språkbruk overfor en offentlig tjenestekvinne/-mann kvalifisert for minst bot, og muligens også noen dager bak lås og slå. Iallfall kunne et av gudsordene som jobber i den lokale Prixen fortelle at han et par ganger har fått høre skjellsord som han ikke kjente fra sin oppvekst på Sørlandet. Men så er det også en velkjent sak at Søringer ikke kan banne. Eller for å si det med Arthur Arntsen: “Det at nordlendingene har en fantasirik bruk av språket, kommer ikke av mangel på ord, men av mangel på bedre ord”.

Et eksempel på at det ikke er enkelt å være søring i Nord-Norge, kan være søringen som en vinterdag hadde kjørt av veien langt inne på vidda. Akkurat der var veien fyllt opp slik at bilen ble stående langt nede i fyllinga. En same kommer gående forbi, stopper og ser ned på søringen som står der og gjør fortvilte forsøk på få gitt frustrasjonen et verbalt uttrykk: “Hvem pokker er det som brøyter her?” fikk han da endelig fram. “Der nede vet jeg ikke” svarer samen sindig, “men her oppe er det Statens veivesen”.

Historien viser for det første at man lett kan snakke forbi hverandre. Den viser også at siden søringen manglet ord som han kunne bruke i en slik situasjon, fikk han heller ikke det tilbudet om hjelp som han var ute etter. Med ei lita salve med velvalgte ord og ikke minst trykk på de rette stedene, hadde han fått sympati og hjelp så det holdt. Nå fikk han bare et skuldertrekk.

Ikke sant?

Også før bilens tid hadde søringene utfordringer med å formidle hva de faktisk ville. En Stortingskomite hadde vært på reise på Finnmarksvidda og hadde tatt inn på ei fjellstue for natta. De hadde bestilt reinskyss til klokken ti dagen etter. Klokka ble ti og den ble elve. Nærmere tolv begynte komitemedlemmene å bli passe smågretne, men klokka ble ett uten noen reinskyss. Bortimot to kom samen som var tilsagt med skyssreinene. Og han fikk høre endel om hvor David hadde kjøpt øl, Adams knebukser og andre ord om slik oppførsel. Samen svarer like sindig som førnevnte: “Når dåkker har det så travelt, då kunne dåkker vel dratt i går?” Ei enkel og grei løsning. Det enkleste er som oftest det beste, ikke sant?.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen

Tusen takk for kommentarene på sist ukes bidrag til ordleken ABC scandinavia. Denne ukas utgave finner du her

38 thoughts on “N for Nordfra

  1. Takk likeins Margit :)

    Ja, kan ikke være mer enn tre dager på rette sida av Saltfjellet, før det blir snakk om flyttemelding…
    Men så var det den lille detaljen med familien som har slått seg til ro

  2. Haha – morsomt og lærerigt N-indlæg:-)
    I har åbenbart mindst lige så stor forskelle i kulturen i jeres lange land, som vi har i lille Danmark. Her forstår øst- og vestdanskere ikke altid hinanden lige godt – og det skyldes ikke kun forskelle i, hvordan man taler…
    Ellen postet sist..N står for…My Profile

  3. Det var en morsom vinkel /synspunkt på de, som kommer fra Nord, N for Nordfra :-)

    Er den Norske mil ca 10km ligesom den Svenske? Så er 85 mil jo hele vejen til Nordnorge (tænker … nej en Norsk mil må være mindre … slår opp det!) Hov, den Norske milen er den samme som den Svenske:

    Då det metriske systemet blei innført i Noreg i 1875 vart det for gamle avtalar o.a. bestemt at ei gammal mil skulle reknast lik 11 km. Samstundes vart det innført ei ny mil som skulle vere 10 kilometer eller 10 000 meter. Denne «nymila» er enno i bruk i Noreg og i Sverige, men ingen andre stader. Den danske mila, derimot, er gått heilt ut av bruk.

    Hvad betyder det, at fruen får et høyt “Dæven” i øret?
    Google translate: Lady gets presented errand, and get a loud “Wow” in your ear.

    Wow?

    Her ville man strax blive sendt på hospitalet, hvis man brugte den Nordnorske betegnelse for en politimand. Jeg gætter navnet er gammelt og kommer af at nogle politifolk havde en hvid stav, som med nogen fantasi kunne minde om … hmmm ?

    De samer er sindige og fornuftige. At være fornuftig er ikke altid det samme som at vide en masse :-) Donald postet sist..N for Naturvidenskabeligt grundforløbMy Profile

    1. Ja, er nok kulturforskjeller ute og går.
      Er faktisk 58 mil (580 km) før jeg kommer på rett side av Saltfjellet/Polarsirkelen. Resten er greit liksom. Tredve mil er jo ikke rare biten.

      “Dæven” er ikke det nå ganske vanlige wow. Ordet er en utledning av ordet Djevelen. Samme er “Jæven” som brukes enkelte steder.

      “Hestkuk” er ikke en betegnelse for en politimann, men er et vanlig brukt utrykk for en idiot/tosk som gjør noe man mener går utover en selv. Altså er det noen som slår deg, er han en Hestkuk. Brukes også i mer overført betydning for å snakke stygt om en annen person. Mest om menn. Hoppas ditto blir sjeldnere brukt, men da er man rimelig forbandet på det h… hespetreet.

      Heldigvis er ikke den Nord-Norske bannskapsordboka gitt ut enda, slik at fruen kan slå opp i den ved behov og vite at hun har et dekkende ord for situasjonen.
      Trønderne derimot har gitt ut en ordbok som dekker det meste av bannskapen som kommer fra deres munn. Dermed har de tapt muligheten til å utvikle en side av språket som kan sette tingene i perspektiv og gir nødvendig øyeblikkelig utrykk for den frustrasjonen man føler der og da.

        1. Bor og arbeider i trøndernes hovedstad, så jeg tror jeg har belegg for mine påstander :) Men for all del, selv jeg kan ta feil, sist gang tror jeg var i -22 . . .

  4. Haha! Det är inte lätt med olika kulturer och veta vad som passar att säga och inte säga. Och så blir det nog gärna lite konkurrens mellan olika platser. Så är det t ex mellan Göteborg, där jag bor, och Stockholm. Göteborgare tycker att stockholmare har storebrorsfasoner. Vi kallar dom nollåttor eftersom riktnumret till Stockholm börjar på 08. Eftersom vi bor på västkusten, som ju också kallas bästkusten, och har närmare till både Norge och Danmark och kontinenten tycker vi ju självklart att Göteborg egentligen borde vara Sveriges huvudstad!
    Mona postet sist..Photo Mania 10My Profile

  5. Det var en fornøjelse at læse dette alvorstunge humoristiske indlæg om kultur- og sprogforskelle selv over kort afstand. Det er en interessant måde at beskrive integrationsproblemer på – de er tydeligvis gældende for alle der flytter sig.
    Jørgen postet sist..Nyd noble flaskerMy Profile

  6. Riktig fornøyelig :) Er selv fra Troms, så for meg var det nesten et lite savn å lese eksemplene dine…jeg savner litt denne avslappede nord-norske humoren…eller kanskje jeg kan kalle den litt satirisk? Vi nordlenninger har i alle år hatt Artur Arntsen som en slags folkehelt, og Oluf-historiene hans går fortsatt på folkemunne. Men fra virkeligheten, kan jeg fortelle litt om den omfattende Tromsø-brua. Gjennom oppveksten var det ingen sjeldenhet å lese i lokalavisen om selvmordsforsøk fra brutoppen ned i den iskalde fjorden. En sommer jeg var hjemme spurte jeg moren min om hvorfor det var satt opp piggtråd langs hele kanten, og hun fortalte at det var for å hindre flere selvmordsforsøk…bortsett fra en gang; En mann hadde tatt med seg stige og insisterte på å hoppe, og folk som så på sa oppgitt; “ja,ja…når han maser så mye og det e så mye om å gjøre, så la han no bære hoppe da!” Politiet kom til før noe mer dramatisk sjedde, så det var enden på det forsøket. Men folk hadde mye moro med historien, til tross for den mørke baksiden. Typisk oss nordlenninger..Noe som også ligger i dette, er at hvis noen spør “kors’n går det? Nokka nytt?” Er det ingen fornærmelse å svare; Næh, ingen som har dødd i det siste..!! Men jeg må innrømme at som nordlenning 24 år i Tigerstaden, har “avklimatisert” meg litt, og kan oppleve at jeg “henger litt etter” når jeg er hjemme på besøk i nord. Nå har min mor alltid lagt vekt på pent ordbruk fra oss barna, men jeg føler sterkere aversjon mot grov målføre nå i voksen alder enn jeg gjorde under barn og ungdomstid. Nordlenninger kan også synes at sørlenninger er for kresne av seg som ikke tør å bruke et mer fargerikt språkbruk…med fargerikt menes det oppfinnsomme adjektiver i groveste form. Da som sagt min mor så absolutt ikke ville ha stygt målføre i huset, måtte hun finne opp noe tilsvarende, og det ble “han Indre Davig!” Og vi barna lurte alltid stort på hvem denne karen var, og om det var styggen sjøl hun påkalte. Men da vi endelig en sjebnesvanger dag..(.vi hadde kjørt ting litt over stokk og stein i huset, så det var hennes utbrudd); tok vi mot til oss å spørre hvem han var. Svaret var ganske enkelt at noe sterker ord enn det turde hun ikke bruke, men hun hadde heller ingen peiling på hvem det var, bare at hennes sterkt kristne bestemor hadde brukt å si det…Så å være oppfinnsom i utbrudd trenger ikke være grovt :D

    1. Hyggelig at du ser innom Batoul :)
      Er det Arntsen vil fram til, at vi har et godt språk som vi bruker i livets allehånde tilskikkelser.
      I heimbygda holdt de på og bygde ny kai. En av naboene sto ombord i båten til kaibyggerne og skulle bore et hull i en av stokkene. Og ikke om han fikk det til. Så der kommer det ei verbal salve med ord som ikke egner seg på trykk. Og som en ettertanke “Blomsterpotta”, sagt med like stor innlevelse. Spurte ham hvorfor han sa blomsterpotta? Jo, man skulle det når man bantes på sjøen, da skulle man ta med blomsterpotta i regla si. Også en del av kulturhistoria vår.

  7. Pingback: NAV

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: