Dagens spam

Er jo litt søtt da, å få en slik i spamfilteret

Took me time to read all the comments, but I really enjoyed the article. It proved to be Very helpful to me and I am sure to all the commenters here! It’s always nice when you can not only be informed, but also entertained! I’m sure you had fun writing this article.

Denne var ment som en kommentar til en bildepost med masse bilder fra en fjelltur i “Kamelrytterskens” natur sist sommer.

Denne spamen kan også ses som et eksempel på hvordan man ved å bruke ganske så generelle vendinger, får en kommentar som ser veldig så tilforlatelig ut, og som passer til veldig mange. Noe også Catalyzator var inne på i sin kommentar til gårdagens innlegg.

Tydeligvis et emne som opptar folk, for det er ikke ofte at kommentarfeltet på Karavanseraiet tar av slik som det gjorde i går kveld. Blondinen ble rent overveldet av alle bidragene med gode innspill. For det er noe i det Hege sier om at vi bloggere blir overlykkelige av kommentarer, de viser at vårt lille bidrag engasjerer flere enn en selv.

Den andre delen av komentarene tar Maria seg av, når hun sier at det er bedre å skrive gjennomtenkte kommentarer for å bidra til diskusjonen, ikke for å fiske lesere til sin egen blogg. Leserne kommer når man viser at man har noe å bidra med, både i kommentarfeltene rundt forbi og på sin egen blogg.

Den oppmerksomme leser har sikkert lagt merke til alle lenkene i dette innlegget. Til en avveksling fører alle til Karavanseraiet, ikke til andre blogger. Hva som beveget fruen til det kan du jo fabulere over i kommentarfeltet.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

PS Gå gjerne inn på blogglistens bloggkåring og stem på Mammadamen. Kåringen er kommers så det holder, men Kariannes blogg fortjener en stemme uansett setting.

PS2 Jada, vet at det ble link til en annen blogg likevel…

Innhold er konge, for ikke si dronning

Spam er no herk, men enkelte spamkommentarer kan være ganske så gode. Som denne for eksempel

How could I have missed this blog! Its incredible. Your design is flawless, like you know exactly what to do to do make people flock to your page! I also like the perspective you brought to this subject. Its like you have an insight that most people havent seen before. So great to read a blog like this.

Blondinen er svak for smiger, hun må innrømme det. Derfor er det greit med et sånt spamfilter de kaller. Donald anbefalte Akismet, og det funker gull. Har spart dere lesere for masse unødvendig bullshit for å bruke et importert fargerikt ord.

Nei, si det? Hvordan kunne du ha oversett denne bloggen? Selvsagt er den fantastisk, selv om designet ikke er helt perfekt. Ikke vet blondinen så mye om hvordan få folk til å strømme til bloggen heller. Men bare smør på, Spammer, ord er billige i denne sammenhengen. Og det med uvanlig perspektiv? Spot on, spør du Kamelryttersken. Som i dag faktisk har funnet et nytt slagord.

Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet

Inspirert av ei tante Sofie wannabee som sutret over lite originalitet på fotoblogger rundt forbi. Neida, frøkna hadde så absolutt sine ord i behold, for ikke si i sin makt. Det som skurrer er at det er bedre å gjøre det man kan best, og heller la egen orginalitet overskygge kopistene. Vi er tross alt flest Hansen og Jensen i bloggland, det må nødvendigvis føre til at mye blir likt.

Blondinen vil bare få ile til å si at ovenstående ikke er noe forsøk på uthenging av frøkna, mer som et hjertesukk over at vi ikke klarer å holde Kardemommeloven hellig. Selv ikke fruen med den skinnende rustning som skriver dette.

Lammelåret kom med et hjertesukk om hvordan få flere lesere på bloggen her om dagen. Siden Kamelryttersken har sittet og planlagt siste del av praksisen sin i dag, er hun i det pedagogiske hjørnet. Derfor blir det litt bloggskole på Karavanseraiet i kveld.

Det å sette inn en link til en annen blogg slik som over gir innlenke til den bloggen, og tante Sofie wannabeen får kanskje også lesere herfra. Noe hun sikkert setter pris på, selv hun ikke liker å bli kalt hverken tante Sofie eller wannabee, Yap (Young Aspiring Profesional) som hun er. For det er hun. Ovennevnte spamkommentar kunne gjerne vært brukt om bloggen hennes. Skriver godt gjør hun òg.

Er en annen side av slik lenking, og det er at også Karavanseraiet kan nyte godt av den. Med en lenke herfra og dit vil for eksempel Bloggurat registrere at Karavanseraiet kommenterer den bloggen. Og det er da sjanse for at frøkna Wannabee’s blogg havner på førstesida av Bloggurat for ei stund. Fint det, Karavanseraiet har også sanka seg et poeng hos Bloggurat og får dermed en bittelitt høyere ranking. + at Karavaseraiet også blir nevnt som kommentator når noen klikker på den lenken på forsiden av Bloggurat. Og da er det en sjanse for at Karavanseraiet også får trafikk. For kanskje noen lurer på hva er det Kamelryttersken mener med å lenke til frøkna Wannabee?

Hun er jo ikke blondine for ingenting lizzom

På WordPressblogger blir slike lenker vist under innlegget, og Karavanseraiet har fått trafikk på slike lenker. For eksempel fra Marias Metode. Også en utmerket blogg. Den viser at har man et budskap, kan skrive og ikke minst vet hva man skriver om, da blir det bra.

For selv om man finner Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet, er ikke det en garanti for at hun har peiling. Kanskje er a bare en fusker i faget, som tilfeldigvis klarer å knote ned no som ser sånn ca bra ut, men som ikke holder vann i det hele tatt?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Litt sånn lørdag kveld

“Det er umulig” sa tvilen
“Det er farlig” sa frykten
“Det er unødvendig” sa fornuften
“Prøv allikevel” hvisket hjertet ……♥

Skrev Femice på Fjæsboka si i kveld

Tiltredes

Fanpost til fruen

Mobilen lever noen ganger sitt eget liv uten å følge Kamelryttersken på hennes ferd i RL. I kveld kunne den fortelle at det var allehånde uleste SMS-er, nettopp som en følge av at den ikke befant seg på samme sted som fruen når den tok i mot et utvalg meldinger fra blondinens fans av begge kjønn.

Ei av meldingene var av en slik art at den fortjener å videreformidles til resten av blondinens fans rundt i verden.

Go dag Vakre Menneskebarn. Du e bare HÆRLIG, vært å lest litt på siden din. Og Du fikk meg til å trekke på smilebåndet – reddet dagen-. Takk for at Du ER til og at jeg får ha kontakt. Ha ei Vidunderlig Helg. :D

PS Denne gangen måtte jeg bare dele DEN boblende Gode følelsen med deg (les: din skyld), håper en Liten Blondine “overlever” et slikt utbrudd.

Joda, denne nette, lille blondinen overlever et slikt utbrudd. Såvidt …

Tusen takk :)

Virkelig hyggelig å få en slik tilbakemelding.  Forteller at Karavanseraiet gleder flere enn Kamelryttersken, og det var liksom meningen

Du sender sikkert slike meldinger til dine venner i tide og utide ikke sant? Hvis ikke, burde du gjøre det, både titt og ofte :)

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Kvarme sier noe om verdighet

Til en avveksling er Kamelryttersken enig med Biskopen. For det sier noe om det samfunnet vi lever i, hvordan vi behandler hverandre. Hvordan vi som enkeltmennesker lar systemet behandle andre enkeltmennesker. VG kobler Kvarmes synspunkter til Marie Amelies sak som har vært vinterens snakkis. Men det blir bare en tabloid vinkel for å få solgt enda et VG eller to.

NRK kunne her om dagen fortelle at Ammerudlunden sykehjem som er drevet av Adecco Helse bryter arbeidslivets regler så det holder. Doble vakter uten overtidsbetaling og ansatte som overnatter i kjelleren mellom vaktene er to av tingene NRK og fagbevegelsen har fokusert på.

Nå er jo doble vakter ikke noe nytt i helsevesenet, og at ansatte bruker ei ledig seng mellom ei kveldsvakt og ei dagvakt er heller ikke noen nyhet. Som ansatt i norsk helsevesen har man jo kjent på kroppen endel, og mer får man høre på vaktrommet mellom slagene. Men det er liksom ikke vanlig at arbeidsgiver ikke betaler overtid og bruker et tilfluktsrom som sovesal for de ansatte på regelmessig basis. Vanligvis er det ei ledig seng som er litt bortgjemt eller en sofa som blir åstedet når en ansatt en sjelden gang velger å overnatte mellom to vakter.

Nicket Peter sier i kommentarfeltet på bloggen Livet leker: “So what? Alle er jo fornøyde?”

Spørsmålet er heller, er alle fornøyde?

Tillitsvalgt på Ammerudlunden forteller at det er et etisk dilemma å arbeide på dette sykehjemmet. For som helsepersonell vil man gjøre alt for at pasientene har det bra. Man forskyver eller hopper over egne matpauser, strekker arbeidstida en halvtime eller to og “glemmer” å skrive timer for den tida. Men det er liksom ikke like vanlig med 84 timer i turnusen på ei uke, det er heller ikke vanlig at turnusen blir satt i verk uten godkjenning av tillitsvalgt eller at fagforeninga ikke får innsyn. Fri fagbevegelse kan fortelle at Fagforbundet har kjent til forholdene ei stund men ikke fått snakke med ledelsen av sykehjemmet for å ta opp saken på en forsvarlig måte. Er fremdeles fri organisasjonsrett her i landet, noe NHO ikke er helt så fornøyd med. Da må de jo inngå tariffavtale med arbeiderne. For med en slik avtale kan de ikke la ansatte arbeide 84 timer/uke uten overtidsbetaling.

Kunne vært et interessant tankeeksperiment å satt arbeidsmiljølovgivningen ut av kraft for ei stund. Lurer på hva gratispassasjerene på tariffavtalene hadde sagt i det øyeblikket de ikke var beskyttet av lovpålagt 37,5 timers arbeidsuke, må levere sykemelding fra dag 1, ikke sykepenger, ikke anledning til avspasering eller betalt overtid. + alt det andre vi i dag ser på som en selvfølge i arbeidslivet, og som fagbevegelsen har kjempet fram de siste 120 – 30 åra.

Kan være uenig i mye av det LO og fagbevegelsen styrer med. Samrøra med AP for eksempel. Likevel har denne blondinen alltid vært organisert, og mener som arbeidstakere må vi stå sammen om de godene fagbevegelsen har fått til over årene. Er makta som rår som han sa kallen, han kasta ut katta. Det har den samme blondinen også kjent på kroppen, men det er en annen historie som nok blir fortalt på bloggen her en gang.

Vi har å gi, men kanskje vi noen ganger ikke skulle tåle så inderlig vel?

For det er noe i det Biskop Kvarme sier. Det forteller noe om samfunnet vårt når vi ikke vil gi papirløse utlendinger et verdig liv den tida de oppholder seg i landet vårt. Eller gi helsepersonell likeverdige arbeidsvilkår. Nordafor sier vi gjerne når vi byr gjester inn på kaffe: “E har å gje, men ikkje å nø'” (Jeg har at byde, men ikke at nøde, sier de her i Stiftsstaden).

Vi har å gi, men kanskje vi noen ganger ikke skulle tåle så inderlig vel?

Lagt til 21/2 – 2011

Telemarksforskning har funnet ut at faglært arbeidskraft gir mer effektive helsetjenester. Ikke noen stor nyhet akkurat, men kanskje det gir politikerne noe å tenke på, og et argument fagbevegelsen bør utnytte for alt det er verdt.

 

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken
Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Lørdagsstengt Webhotell

Håper du ikke ble for mye heftet av at Karavanseraiet var nede på lørdag:)

Karavanseraiet var nede mesteparten av lørdag 12/2.

Har ikke fått noen forklaring på hva som gjorde at Registrars Webhotell var nede.

Beklager at Karavanseraiet ikke var tilgjengelig den tida, og håper at du som leser ikke ble for mye heftet.

PMS (Parkert Motorsykkel Syndrom)

er slitsomt. Da har vi ikke tatt med de mest vanlige abstinensene alle bikere har hele vinteren, og som tiltar i styrke nå framover ettervinteren. Høyrehånda begynner å skjelve ukontrolert, venstre ditto begynner å klipe på et imaginært clutchhåndtak mens venstrefoten skal til å gire ned så snart det er utsikt til bar vei, og man går ned i hockey så snart det er motorlyd i nærheten.

Vi ser framover

For å bøte på elendigheita inviterte Kamelryttersken MC-ravnan på vaffel og kaffe. Scooterføreren ble utkalt som sjåfør og vaffelsteiker. Allernådigst fikk han også være med å handle ingrediensene til røra. Noe han kviterte for med å begynne å diskutere om det skulle være Kulturmelk eller Kefir i røra. Kefir sa blondinen, tok med melkepakken og forsvant videre innover i lokalet. Hun var rimelig sur, for når hun skulle ta en helmelkspakke, spruta den innholdet sitt utover og oppi fruens handlenett. Noe som ikke var særlig populært.

Men hu roa seg, slik at det ble da både røre og vaffel til folket. Enkelte av karene hadde tilogmed tatt med sin bedre halvdel, og et barnebarn var det også som ble husvarm ganske så fort og greit. Sikkert fordi vertinnen hadde fyrt i ovnen. 13 blå grader ute, forsvarer fyr i ovnen vinterstid.

Trivelig med en sånn kveld. Og nå ser det ut for MC-ravnan får låne samme lokalet til fremtidige klubbkvelder. Dèt var en hyggelig beskjed å få som avslutning på en fin kveld :)

Motorsyklister er trivelige folk, så praten går lett. Enkelte var også såpass optimistiske at de snakka om tidlig mars som aktuell dato for vårslepp. Men det var kanskje bare enda et utslag av abstinensene?

Takk for hyggelige kommentarer på forrige ukes bidrag til ordleken ABC scandinavia

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Opplæring

er så mangt. Det kan være det Kamelryttersken opplevde på sitt eget bad forrige uke. Hun har fått inn hev-/senkbart badekar til minstemann, og det ble montert nå sist uke av et rørleggerfirma. Rørleggeren og lærlingen styra verre en hel formiddag for å få herligheten på plass. Midt oppi det hele fant rørleggeren ut at han kanskje skulle lese bruksanvisninga. Han tar et raskt overblikk over ei blekke som kom sammen med badekaret og som vistnok inneholdt monteringsanvisninga. Etter ett minutt eller så gir han blekka til lærlingen, samtidig med at han forklarer fruen viktigheten av det å lære opp lærlingen. Lærlingen tar imot og begynner å lese på den sida mesteren hadde lest. Mesteren river til seg blekka og blar fram til forsida.

Er da ikke så farlig med pedagogiske evner når man har lærling?

Lærlingen får arkene tilbake og begynner på nytt å lese. Mesteren er visst ikke helt fornøyd så han tar blekka på nytt og blar litt. Slik holder han på ei stund før han endelig gir fra seg bruksanvisninga til lærlingen for n’te og siste gang mens han peker på sida hvor han vil at lærlingen skal begynne, på det avsnittet han selv lurer på.

Fruen ser jo det humoristiske i situasjonen, men lurer på om lærlingen var helt bekvem med mesterens pedagogiske evner? Så hun stilrer seg pent ut og lukker gangdøra til d’herrer rørleggere. Kan jo ikke forstyrre et slikt viktig forehavende.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Flere bidrag til ordleken ABC scandinavia finner du her

Beskjeder gis og motas med samme sinn?

Maria Gjerpe snakker om kommunikasjon mellom lege og pasient i et blogginnlegg for en tid tilbake. I et annet innlegg tar hun opp aksjonen Sara Mats Azmeh Rasmussen nettopp gjennomførte for å få oppmerksomhet på behandlingen av homofile og transkjønnede i hennes hjemland, Iran.

Begge innleggene handler om kommunikasjon og om maktutøvelse, to sider av samme sak.

En av fruens tidligere ledere sa noe om at “Det er ikke rart at kommunikasjon er et eget fag på universitetet”. Kamelryttersken bruker ofte å legge til “Ja, men det burde vært et fag i barnehagen”.

For egentlig er det ganske så enkelt. En beskjed er ikke gitt før avsender vet at mottakeren har fått den. Logisk, ikke sant?

Ja, men hvis nå ikke motakeren tar seg tid til å bekrefte at han har fått beskjeden? Uten tilbakemelding vet ikke avsender hva motaker faktisk har tatt i mot. Og da er det ikke like enkelt her i denne vår verden, som kan være ganske så komplisert i blant. På kommandobrua på større skip, gjentar rormannen hva skipper’n har sagt før han utfører ordren. Men gjør vi det i det daglige?

Greit nok, sier fruen “Heisan :)” til en kollega når hun kommer på jobb, er det hyggelig å få et “Hei :)” tilbake. Men det er ikke et Må ha. Men sitter blondinen hos legen og legger ut om alskens plager, da er det veldig greit at legen gir

Er det like sikkert at beskjeder gis og motas med samme sinn?

en adekvat respons på det hun forteller, og ikke bare en eller annen frase som kan tolkes i alle retninger. Det samme hvis sykepleieren på jobb har satt opp prosedyre for et sårstell, da bør Kamelryttersken forholde seg til den prosedyren og ikke begynne å blande rekkefølgen på Mepor og sinksalve. Ei som kom på helgevakt nå på fredag svarte på rapporten på akkurat det spørsmålet, om sårprosedyre? “Jeg leser meg opp”. Og det er betryggende. At den som kommer på neste vakt følger opp det som er gjort på vakta før. Brukerne vet at de får samme oppfølging fra alle, og arbeidsmiljøet blir bedre av at man er lojal og følger opp hverandre. At man utad står for det samme.

Men i andre situasjoner, er det like sikkert at beskjeder gis og motas med samme sinn?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

N for Nordfra

Fjæsboka var det her om dagen voksenopplæring. Ikke at det akkurat var så nytt det som kom fram, men en god ting kan som kjent ikke sies for ofte. For man kødder ikke med damer nordfra, sånn er det bare med den saken.

Man er jo gjerne et hakk mer opptatt av sin egen heimplass enn av andres. Ei afrikansk venninne som har arbeidet mye med med innvandrere sier at mange ikke klarer å slå seg til ro, nettopp fordi de har en fot på hvert sted. Èn fot i landet, byen, bygda de forlot, og en fot i et nytt land, i et nytt samfunn. Et nytt samfunn som ofte er truende fordi det er organisert så forskjellig fra det de er vant med. Et samfunn hvor familie- og slektsbånd betyr helt andre ting enn de gjør i det samfunnet de forlot.

Kamelryttersken kan også føle seg litt rotløs, selv om hennes migrasjon har vært innafor eget land. Er tross alt bare 85 mil (850 km) langs veien til den fedrene heim, men det er likevel en kulturforskjell som er påtagelig fra Trøndelagen til rettsida av Polarsirkelen.

En av brukerne fruen betjente i sitt virke som Omsorgsarbeider i hjemmetjenesten spurte: “Hva skulle vi Trondhjemmere gjort uten dere nordlendinger?” Ja, si det?

Eller som når blondinen var nordover og hospiterte på en rehabavdeling i Bodø. Hun skulle bestille drosje til et hjemmebesøk og ringer drosjesentralen. Fruen får lagt fram ærendet, og får et høylydt “Dæven” i øret. Ungjenta på sentralbordet plundra med noe og ga uttrykk for sin frustrasjon. Noe slikt hadde ikke skjedd på drosjesentralen i Stiftsstaden. I Bodø er det også lov til å kalle en politimann “Hestkuk”, altså hingstens kjønnsorgan. Grensen går sannsynligvis ved å kalle en polititjenestekvinne for hoppas ditto.

Sør for Polarsirkelen ville et slikt språkbruk overfor en offentlig tjenestekvinne/-mann kvalifisert for minst bot, og muligens også noen dager bak lås og slå. Iallfall kunne et av gudsordene som jobber i den lokale Prixen fortelle at han et par ganger har fått høre skjellsord som han ikke kjente fra sin oppvekst på Sørlandet. Men så er det også en velkjent sak at Søringer ikke kan banne. Eller for å si det med Arthur Arntsen: “Det at nordlendingene har en fantasirik bruk av språket, kommer ikke av mangel på ord, men av mangel på bedre ord”.

Et eksempel på at det ikke er enkelt å være søring i Nord-Norge, kan være søringen som en vinterdag hadde kjørt av veien langt inne på vidda. Akkurat der var veien fyllt opp slik at bilen ble stående langt nede i fyllinga. En same kommer gående forbi, stopper og ser ned på søringen som står der og gjør fortvilte forsøk på få gitt frustrasjonen et verbalt uttrykk: “Hvem pokker er det som brøyter her?” fikk han da endelig fram. “Der nede vet jeg ikke” svarer samen sindig, “men her oppe er det Statens veivesen”.

Historien viser for det første at man lett kan snakke forbi hverandre. Den viser også at siden søringen manglet ord som han kunne bruke i en slik situasjon, fikk han heller ikke det tilbudet om hjelp som han var ute etter. Med ei lita salve med velvalgte ord og ikke minst trykk på de rette stedene, hadde han fått sympati og hjelp så det holdt. Nå fikk han bare et skuldertrekk.

Ikke sant?

Også før bilens tid hadde søringene utfordringer med å formidle hva de faktisk ville. En Stortingskomite hadde vært på reise på Finnmarksvidda og hadde tatt inn på ei fjellstue for natta. De hadde bestilt reinskyss til klokken ti dagen etter. Klokka ble ti og den ble elve. Nærmere tolv begynte komitemedlemmene å bli passe smågretne, men klokka ble ett uten noen reinskyss. Bortimot to kom samen som var tilsagt med skyssreinene. Og han fikk høre endel om hvor David hadde kjøpt øl, Adams knebukser og andre ord om slik oppførsel. Samen svarer like sindig som førnevnte: “Når dåkker har det så travelt, då kunne dåkker vel dratt i går?” Ei enkel og grei løsning. Det enkleste er som oftest det beste, ikke sant?.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen

Tusen takk for kommentarene på sist ukes bidrag til ordleken ABC scandinavia. Denne ukas utgave finner du her

Man kødder ikke med damer nordfra

Fjæsboka kan være utrolig nyttig noen ganger. Denne gangen er det voksenopplæring det går i:

3 karer gifter seg. Nr 1 gifter seg med ei jente fra Oslo. Han krever at hun skal stelle huset. Første og andre dagen ser han ingen forskjell, men den tredje dagen er huset strøkent.

Nr 2 gifter seg med ei jente fra Trøndelag. Han krever at hun skal stelle huset og at middagen står på bordet når han kommer fra jobb. Det går noen dager, men så ser han at hun har gjort det han krever.

Nr 3 gifter seg med ei jente fra Troms. Han krever at hun skal stelle huset, middagen skal være utsøkt, klærne vasket og skjortene strøket. Han ser ikke noe de tre første dagene, men fjerde dagen kan han se litt på venstre øye og kan bevege høyre armen såpass at han får smurt seg ei brødskive……

Sånn er det bare med den saken

 

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen