Jobbintervju? Du :O? Går det an da?

Ordleken ABC scandinavia har kommet til J for Jobbintervju, og Kamelryttersken er i sitt mer tankefulle og alvorlige hjørne denne gangen.

NHO (Næringslivets HovedOrganisasjon) har hatt sin årlige samling, og enkelte av NHO-sjefens uttalelser har ikke gått helt ubemerket hen i blogglandet. Marias metode har tatt tak i flere sider ved det han sa tidligere i uka. Og som vanlig er det en interessant diskusjon på den bloggen som kan følges her og her.

Èn dimensjon ved den diskusjonen som går om NAV, en diskusjon som NHO-sjef Bernander også var inne på.  Ting som Kamelryttersken har tenkt mye på, er det med å la arbeidsføre få arbeid, selv om de har begrensninger i forhold til arbeidsinnsats i andres øyne. Blondinen var nemlig på jobbintervju i dag. En arbeidsmarkedsbedrift i nabobygda som søker etter en “Arbeidsleder med driftsansvar”. Og hu følte seg litt som en typisk amerikaner på jobbintervju. “Yes, sure thing”, “Yes, sure I can do that”, “No problem” eller “Piece of cake” i nord-norsk språkdrakt over hele fjøla. Den smørbrødlista med krav som firmaet hadde satt opp, passa fruen som hånd i hanske. Hennes unike kombinasjon av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap er ganske så hendig å ha. Sånn innimellom.

I løpet av intervjuet kom det fram at firmaet hadde googla blondinen. Kamelryttersken har rimelig god oversikt over at cyberspace ikke har noe kompromiterende å fortelle om henne, så hun tar det med ro at noen gjør det. Enten det nå er en potensiell arbeidsgiver eller det er andre. Hva som finns i cyberspace har hun forsåvidt kommentert i en tidligere bloggpost. Noe av det er av personlig karakter, og i en sammenheng som dette er arbeidsgiver i en ganske så mørk gråsone hvis han tar det opp/spør om enkelte personlige ting. Var vel nettopp en innskrenking i om arbeidsgiver kan spørre om en kvinne er gravid. For eksempel.

Men de tok det opp på en måte som fruen kunne godta, og hun fikk anledning til å si litt om hvordan hun oppfatter det å ha tatt valg og stå for dem når man har et yrke som veileder/rådgiver for mennesker med utfordringer på det personlige planet. Blant annet noe hun har diskutert en del med Tillitsvalgt det siste halvåret. For det har noe med møtet mellom mennesker. Et menneske med utfordringer som 99% av menneskeheten ikke har og som fører til umulige valg, har verdifulle erfaringer. Erfaringer som hun kan bruke nettopp i møtet med mennesker som har andre personlige utfordringer. Fordi hun viser at “Jeg har måttet tatt dette umulige valget, og det valget står jeg for”. Det gir den hjelpesøkende trygghet for at Kamelryttersken er i stand til å møte ham på hans utfordringer, til å se hva han må ha for å komme videre.

Men det er en dimensjon ved Kamelryttersken som arbeidssøker som mange ikke ser/vil se. De ser et pent smil, med litt diskrè sminke oppå et par skuldre som ikke passer til ei lita, nett blondine. Og stopper der.

Kanskje har de hørt no om dama, at hu er hard, at hu har gjort ting med sitt eget liv som langt de fleste ikke har tenkt på at noen faktisk må gjøre for å henge sammen. Og dèt går ikke an, et menneske fra et møblert hjem gjør ikke slikt.

Det mange formidler til fruen er at de er skeptiske og har holdninger som de kanskje ikke har tenkt gjennom, eller kanskje har de arvet holdningene fra sine omgivelser. Hva vet vel en blondine med liten forstand (for å sitere Ole Brum) om hvordan andre mennesker tenker?

Det hun derimot vet er at firmaet hvor hun var, så på at resultatet av de valgene fruen har tatt, kunne være en styrke, også i en jobb hvor oppfølging av yrkesvalghemmede er mye av jobben. Det at de også spurte om, og nærmest så på som en selvfølge at blondinen fortalte om sine valg til de andre ansatte i tilfelle hun ble ansatt, ser hun som en styrke ved firmaet. I så tilfelle vil det nok bli lite om Kamelryttersken, men desto mer om respekt og om ta seg selv alvorlig.

For de som lurer, det ble ikke ny jobb i dag. De skal ha en ny intervjurunde med de mest aktuelle søkerne, så det er bare å krysse fingre og tær og satse på innsatsen i dag sikrer deltagelse også i andre runde.

For det er ikke å komme forbi at fruen har møtt arbeidsgivere med helt andre holdninger og forståelse for at hun faktisk har noe å tilføre også deres firma. At hu ikke bare er ei flott, høy dame med mørk stemme som en tidligere arbedsgiver sa det i løpet av ansettelsesprosessen hos ham.

Men skal det være slik? At vi overser menneskelige ressurser på grunn av et eller annet lyte som ikke påvirker arbeidsinnsatsen, bare hvordan vi oppfatter vedkommende? Er en rullestolbruker funksjonshemmet? Skal 100 % stilling være et mål for alle? Eller skal full stilling være en mulighet for de som kan jobbe fullt?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen

15 thoughts on “Jobbintervju? Du :O? Går det an da?

  1. Jeg tror, som du sier,personlige erfaring kan og bør taes med i en jobb. Når det er sagt, skal yrkeseier være profesjonell, og vite hva som er fag, og hva som er personlige erfaringer.. kanskje Nav bør jobbe litt med dette?..
    Jeg tror at verden ville vært et bedre sted å arbeide, hvis det var plass til varianter. De aler fleste har en drive i seg. Til å jobbe. Noen ganger må det bare legges tilrette litt.
    Lykke til med jobb. Får du ikke denne, får du en annen :-) Bente postet sist..Habil på vinterføreMy Profile

  2. Jeg håber du er med i anden omgang – og at du derefter får jobbet. Hvis du altså vil ansætte arbejdsgiveren!
    Du stiller nogle spørgsmål til sidst. Er en rullestolsbruger funktionshæmmet? En rullestolsbruger er ikke funktionshæmmet, hvis den funktion, der skal udføres er upåvirket af at personen bruger rullestol. Der kan sagtens være en 100% arbejdsevne. Om en arbejdsgiver kan få øje på det er en anden sag, idet rullestolen og effekten af den måske overskygger funktionsevnen så personen aldrig får muligheden for at fungere i et job.
    Jørgen postet sist..JauseMy Profile

    1. Takk Jørgen :)
      Ja, håper jeg er med i andre runde.
      Om jeg blir å ansette den arbeidsgiveren avhenger av så mye. Min nåværende arbeidsgiver snakker om en Miljøterapeutstilling i en annen enhet. Og det var visst bråttom forsto jeg.

      Ja, en rullestolbruker er ikke funksjonshemmet før han skal ta bussen. Desverre er rullestolen et stigma som gjør at andre blir valgt.

  3. Rytterske: Jeg forstår desværre ikke alle nuancerne, men jeg kan forstå så meget, at: Du har tidligere været ude for personer i andre (måske mange) firmaer/grupper/arbejdspladser, som skulle foretage personale-udvælgelse, og de sagde noget med at det ikke var nok at se pæn ud eller det modsatte. Nu har du mødt nogen, som ser dine stærke sider, og det er godt. Alle personer med ansvar for udvælgelse burde se sådan på det, og jeg må også sige, at jeg har mødt nogle af den slags.

    Herhjemme talte mine kolleger i 70’erne om procedurer med “abe-test”, dermed mente de spørgeskemaer til personligheds-måling eller intelligens. Der er nogen som gøre det, uden at overholde de etiske regler, og det giver “blå mærker” (ar eller slagmærker, skader) for livet.

    Jeg er nået til den konklusion, at man skal være på vagt overfor spørgsmål, som overskrider de personlige grænser, man skal sige nej til “abetest”, hvis man kan, og man skal stille modspørgsmål og bede om en høflig tone, hvis ikke arbejds-køberen udviser respekt.

    Men først og fremmest anser jeg ansøgelsesprocessen som en slags reklame-salgsarbejde.

    Er du rullestolsbruger?
    Donald postet sist..Rapport fra et tøvejrMy Profile

    1. Neida Donald, det er Yngstemann som bruker rullestol i heimen. På heltid.

      Er en utfordring å skrive såpass personlig som jeg gjør og samtidig formidle hvor personlig jeg vil være. Det er en lang historie, men de utfordringene jeg skriver om er i forhold til min nåværende arbeidsgivers forskjellige hoder og hva de har formidlet oppgjennom årene. Og det er ikke alltid de med høy utdanning og høyt betrodde stillinger som er mest forståelsesfulle til mangfoldet i samfunnet, noe tillitsvalgt repeterte i dag. Vi skal i møte med Personalavdelingen og en Enhetsleder om arbeidsutprøving i en Miljøterapeutstilling senere i uka. Er liksom det jeg er og der jeg vil være, i en terapeutstilling. Men fruen er kaut og ikke alltid like enkel å omgås. Noe som har falt enkelte tungt for brystet, og som har skapt utfordringer på en tidligere arbeidsplass hos samme arbeidsgiver. Det som skjedde der har Personalavdelingen tatt med seg. Så det har vært en slitsom prosess å komme fram til løsninger som fungerer for alle parter. Har hjulpet kraftig på at den mellomstasjonen jeg har vært på det siste 3/4året, at det der har fungert veldig bra, både arbeidsmessig og mellommenneskelig. Det har nok gjort det lettere for Personalavdelingen å arbeide seg forbi sine utfordringer i forhold til å godta at et mangfoldig arbeidsliv er mer enn fine ord av en eller annen minister.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: