Godt nyttår :)

og Takk for det gamle :)

Fant dette diktet på Sesilie Hallands blogg, og vil med det takke alle bidragsyterne til Karavanseraiet i 2010. Håper dere fortsetter å bidra til at Karavanseraiet kan fortsette å være så bra som det er, og at vi sammen kan gjøre det enda bedre i 2011

:)

Happy New Year Wish

My Happy New Year wish for you
Is for your best year yet,
A year where life is peaceful,
And what you want, you get.

A year in which you cherish
The past year’s memories,
And live your life each new day,
Full of bright expectancies.

I wish for you a holiday
With happiness galore;
And when it’s done, I wish you
Happy New Year, and many more.

By Joanna Fuchs


Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :)

Blogging om egen sykdom og arbeidsforhold

Det er opp til den enkelte hva h*n formidler via nettet, hva og hvordan h*n utrykker seg. Bortsett fra det, er  det er få om ingen filtre på det som blir sagt. Enkelte bloggeiere har lagt inn et filter hvor de kan godkjenne svar på sine blogginnlegg, mest for å holde spam/søppelpost borte, men også for å kunne holde uønskede kommentarer/meninger borte fra bloggen.

Siden sosiale media som blogger har få filtre for hva som legges ut, blir meningsutvekslingen friere og man får mange meningsytringer som man ellers ikke ville fått i det offentlige rom. Noen ser på dette som en utfordring som de ikke vil forholde seg til, andre mener at det å ha slike kanaler for frie meningsutrykk er en styrke for samfunnet.

Flere har tatt opp utfordringene med blogging fra sykesenga. Pasienter som skriver om sine erfaringer med helsevesenet, gjerne usminkede beretninger, kan gi helsepersonellet i den aktuelle saken bakoversveis. Og de vil iallfall ikke ha slike historier ut i det offentlige rom, hvor alle kan se hvordan det er på den enheten. «Nei Takk, vi har ordnede forhold her og vi vil ha oss frabedt å bli hengt ut». Ja, det er en ærlig mening, og den skal selvsagt respekteres. Men er alt i orden på angjeldende enhet, da er det heller ingen grunn til å fare opp om en pasient forteller om sine opplevelser?

Som helsepersonell vet vi at pasienten er sårbar, og at det for mange kan være bedre å bli skjermet, for ikke si beskyttet mot seg selv. Og at slike ufiltrerte meningsutrykk kan virke mot sin hensikt noen ganger. Det gir oss likevel ikke rett til å nekte pasienten å blogge om sine opplevelser.

Èn ting er at en pasientblogg kan gi oss nyttig informasjon som vi kan bruke i behandlingen av pasienten. En annen er at den bloggen kan gi oss mulighet til å nærme oss pasienten fra en annen side. Som helsepersonell/behandlere kan vi ikke forlange at pasienten er der hvor vi er, vi må gå dit han er, og en blogg kan gi oss et bredere bilde av hvor pasienten er og hva han trenger. Er det krenkende beskrivelser på en pasientblogg, har man mulighet til å rydde opp der og da. For eksempel koster det ikke mye å tilby en unnskyldning hvis det er det pasienten vil fram til.

I forhold til arbeidsgiver kan det å gi utrykk for egne meninger på sosiale fora som Facebook eller en privat blogg gi utfordringer som kan påvirke arbeidsforhold og arbeidsmiljøet. Kan være at en arbeidstaker tar opp ting ved forholdet til arbeidsplassen som arbeidsgiver syns er upassende. Tar man ikke tak med en gang og finner fram til hva det er arbeidstakeren vil med sine meningsytringer, kan man raskt få en situasjon hvor arbeidstakerens lojalitet blir et diskusjonstema i firmaet. Uten at arbeidstakeren har mulighet til å bidra, for han vet ikke at han blir diskutert av ledelsen eller andre med synspunkter. Arbeidstakeren har et ansvar for hva han skriver, og at han holder seg innenfor gjeldene regler både på arbeidsplassen, i forhold til ytringsfrihet, yrkesetikk og injurielovgivning. Arbeidsgiver har ansvar for å ta tak i meningsytringer som kan være på kanten av hva som kan tolereres i forhold til lojalitet overfor arbeidsplassen og i forhold til yrkesetiske retningslinjer. Det å ikke ta tak i slike ytringer når man blir klar over dem kan både tolkes som unnfallenhet og som at man er enig i det arbeidstaker sier.

Enkelte kan synes at det er en utfordring å ta opp slike ting. En privat blogg er privat, og den har kanskje ikke så mange lesere slik at eventuell skade ofte er begrenset til bloggeiers nærmeste som ofte er enig med siste taler.

Spørsmålet er om en offentlig tilgjengelig blogg er privat? Alle som bruker internett kan ikke lese alt, alle filtrerer og leser det som er interessant for dem. Men «Blind høne finner også korn» heter det. Et eksempel kan være Informasjonsdirektøren i DnB som på sin private blogg etter Landbruksoppgjøret våren 2010 skrev et innlegg med tittelen «Jævla bønder». I innlegget skrev han sin mening om statlige overføringer til landbruket og at bøndene fikk alt for store subsidier. En av leserne av bloggen sa fra til blant andre Bondelaget om at en ansatt i DnB offentlig hadde brukt mindre pene ord om norske bønder. DnB-sjefen måtte offentlig dementere et blogginnlegg som en av hans ansatte hadde skrevet. Den aktuelle bloggen ble raskt tatt ned, og Informasjonsdirektøren beklaget offentlig, blant annet i Nationen.

Ideelt sett ville noe slikt ikke skjedd fordi Informasjonsdirektøren ville visst at man sier ikke «Jævla bønder» om sine egne kunder, selv ikke på sin egen private blogg.

Noen ganger er det slik at selv de mest omtenkte og bevisste kan komme i en situasjon hvor «Munnen flyter over med det som hjertet er fylt med». Da kan det komme ting på en blogg som vedkommende vanligvis ikke ville skrevet. Er da noen tenker at vedkommende burde vært beskyttet mot seg selv inntil situasjonen er avklart. Det kan skje at slike ytringer kommer fram til arbeidsgiver, og da burde man kanskje ta tak i det som er sagt og få klarhet i hva som egentlig ligger bak. Det å diskutere om vedkommende arbeidstaker er lojal eller ikke, uten å snakke med ham/henne vil bare gjøre ting verre. Kommentarfeltet i vedkommende blogg er kanskje ikke det stedet man vil velge til en slik avklaring, men en uformell samtale kan ofte lette på trykket på begge sider. Uansett er det ikke noe sjakktrekk å la det komme fram i en annen sammenheng lenge etterpå. Eller er det det?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen

Julestengt webhotell

Webhotellet har tydeligvis vært stengt i julehelga, så Karavanseraiet har ikke vært tilgjengelig før i dag (28/12). Beklager eventuelle sorger dette har medført i de tusen hjem. Får tro at Webhotellet holder åpent ei stund framover nå. Liker liksom ikke å skuffe nye og gamle lesere som har gjort fåfengte forsøk på å få med seg Kamelrytterskens nøye gjennomtenkte formuleringer om dette og hint.

Ha ei trivelig romjul :)

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen

Julegenet

Karavanseraiet fortsetter med gjesteinnlegg fra skriveføre bloggere. I dag er det JenniKakedeg som forteller at det finnes et julegen.

Kakedeg er en spenstig blogg, med mange gode og ikke minst livsbejaende innlegg, for ikke si innfall. Her er ett av dem :D

Julegenet

Jeg er ei jente som er vokst opp uten å feire jul. Eller bursdag. Eller noe som helst annet, for den saks skyld. Da kan antagelig den oppvakte leser gjette hva slags religiøs overbevisning min familie har. I tillegg er familien min stort sett dansk, så da kan man trygt fastslå at jeg er sørgelig lite informert om hva slags tradisjoner folk har i dette landet jeg oppholder meg i. I tillegg til dette med alle høytidene, har jeg til dømes aldri prøvd å gå på ski og norske kulturelle referanser går meg hus forbi.

Nå er altså jula kommet for fullt, tida er så langt framskreden at sjøl julemarsipanen er akseptert i butikkhyllene, og Oslo City er fullt av paniske mennesker som skal handle julegaver til fjern og nær. Jeg, som nå har et eget liv og kan gjøre hva jeg vil, skal også feire jul, og attpåtil stå for hele julaftenslaberaset i mitt eget hjem. Det sier seg sjøl at jeg er litt forvirra. Jeg har ingen naturlig sans som sier meg når man skal begynne å tenke på julegaver, og glømmer dermed at de skal innkjøpes helt til folk plutselig kommer og leverer sine gaver til meg. I tillegg aner jeg ikke hva man egentlig skal gjøre når man bedriver julefeiring, eller når det er vanlig å sette opp juletreet.

Julaften nærmer seg med stormskritt, og jeg føler dette er årets siste eksamen.

Fordi jeg ikke har så mange penger, har jeg forsøkt som best å unngå mine venner i denne perioden, så de ikke skal finne på å kreve gaver av meg. Jeg har nå greid å presse antall gaver ned til fem stykker, og det sier jeg meg godt fornøyd med. Så gjenstår dette med å rydde og vaske huset. Det er noe man får til. Dernest kommer bakinga. Jeg, som er kjent som kakebakejenta, burde få også det greit til. Jeg har hørt at man skal bake sju forskjellige typer kake til jul. Hvordan kan jeg løse dette enklest mulig, tro? Et par av disse kakesortene må nesten være av den typen man lager svært raskt og enkelt. For folk som har store familier er det sikkert lettere. De kan vel mobilisere alle sammen til å bake samtidig.

En annen ting som trengs til julefeiring, er juletre. Heldigvis har jeg sett mange juletrær i mitt liv, så jeg veit godt hvordan de skal se ut. De setter opp juletrær overalt i desember som den uerfarne kan bruke som mal for sin egen dekorasjon. Fordi jeg ikke synes noe om å kutte ned trær bare for å bruke liket som pynt, har jeg anskaffa et i plast. Det er kjempestort og jeg er ganske liten, så jeg ser fram til en hard kveld med å forsøke å drasse det fra der det nå befinner seg og over til min egen leilighet. Jeg har fått med meg at det skal være en tradisjon at man går rundt juletreet mens man synger sanger. Jeg veit ikke helt hvor i julefeiringsprogrammet man gjør det, eller hvor lenge man skal holde på. Skal man synge én sang, eller skal man ta alle julesangene man kan?

Så har vi dette med mat. Det finnes fire retter å velge mellom. Ribbe (gris, æsj), pinnekjøtt (sau, æsj OG ekstra dyrt!), lutefisk (aldri smakt, æsj ifølge min mor) eller kalkun (blir sett ned på, for amerikansk). Heldigvis har min venninne som jeg skal feire jul med foreslått at vi kan lage noe annet, som fisk (vanlig fisk, ikke lutefisk). Siden det er jeg som kan bake, lager hun maten, takk og lov. Jeg tror ikke jeg hadde greid å takle flere juleutfordringer nå.

Juledrikke finnes det mye av. Vi har juleøl (fordi alkohol alltid settes høyest i det norske samfunn, regner jeg med at juleølet skal være mest prominent i en julefeiring), julebrus (som også er så populært at det til og med er sosialt akseptert å ta med på fest, sjøl om det er alkoholfritt! Tenk noe slikt!) og gløgg. Gløgg har jeg faktisk smakt et par ganger på skolen da jeg var liten. De serverte det på arrangementet som blei holdt for muslimene og meg mens de andre barna dro på julegudstjeneste. Det smaker som varm saft, noe som ikke er så veldig godt, og man legger nøtter og rosiner oppi, noe som gjør hverken gløggen eller nøttene og rosinene noe mer velsmakende. Dessuten synker nøttene og rosinene ned til bunnen, så de kommer ikke med når man drikker uansett. Dermed må man, om man akter å spise dem, rote rundt i de fuktige restene på bunnen av koppen. Jeg antar dette er noe man må vokse opp med for forstå å verdsette. Jeg satser antageligvis på juleølet.

Til sist er det nødvendig med julepynt, sånn utover juletreet. Stjerner som henger i vinduene, kranser som henger på dørene, alt dette har jeg fått god innsikt i bare gjennom å se på husene i nabolaget. I det hele tatt bør visst hele interiøret reflektere at det er jul. Fra å lese bøker har jeg skjønt at denne julepynten kommer fra en boks som ligger enten på loftet eller i boden. Jeg har sett i boden min, men det finnes ingen boks med julepynt der.

Det ante meg. Jul er noe som overføres via gener. Jeg har ikke genet, og kan bare late som.

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

For ordens skyld må det opplyses at juletreet over her står på Kamelrytterskens veranda. Det er lite egnet til å vandre rundt, men det lyser opp både ute og inne.

Julebrev, advent 2010

Tid for oppsumering av året som har gått. Ble tidlig vinter i år, mer snø enn nødvendig og 12 – 15 blå grader hele førjula. Så ørkendyret fikk  tidlig vinterferie

Begynte som Miljøterapeut på et dagtilbud for psykisk utviklingshemmede i april med det forbeholdet «At vi får se over sommeren». Det var kanskje ikke så dumt et forbehold. Det Kamelryttersken tenkte på var at hun var sikkert i et mer fast arbeidsforhold når det ble tid for å trekke i hus for vinteren. For det å være overtallig har sine sider. Ei side er at lønnskontoen fylles opp hver måned med kronasje nok til å klare seg til neste lønning. Og det er så absolutt et pre. Å kunne betale husleie og gjeld til avtalt tidspunkt, og fremdeles ha til salt i maten.

Ei helt anna side, er at en midlertidig tjenesteplassering tærer på selvfølelse og arbeidslyst. Blir lett sånn at man tenker «Er jeg ikke god nok?».

Den følelsen tok seg opp utover høsten for dama hadde helt glemt av at hu har en nakke, og at den ikke er så god som hun har innbilt seg de siste ti åra. For det ble ikke fast tjenestested, men sykemelding når septembern kom. Vedsaging og bøyd arbeidsstilling var ikke det nakken helst ville ha.

Selv om hun var sykemeldt fra Skoggruppa så var hun ikke sykemeldt fra resten av livet. Så Faglærerstudiene har vært redninga som meningsbærende aktivitet hele høsten. Praksisen i en klasse med 30 vordende Barne- og Ungdomsarbeidere var utfordrende nok for ei som aldri har drevet med klasseromsundervisning. Men det gikk det òg, så nå er hun ferdig med 4/5 av den obligatoriske undervisningspraksisen. Resten av praksisen blir i en Aktivitørklasse på ei anna videregående skole i løpet av vinteren. Kontaktlæreren der var veldig opptatt av at hun fikk en Ergoterapeut som ped.sem. kandidat og kom med emner som i ei ønskeliste for hva hun ville at kandidaten skulle undervise om.

Studiene er samlingsbaserte og har en behagelig studieprogresjon, når man ser bort fra den obligatoriske praksisen. Skal være ferdig våren 2012, og det burde gå. Har vært gjennom kombinasjonen jobb/studier før, og har kommet fra det med ståkarakter.

Var tilbake i jobb først på desembern. Godt å komme tilbake, og ikke minst være en del av et arbeidsmiljø som sier «Godt at det er DU som kommer på jobb i dag». Og når det blir spørsmål om referanse til en jobbsøknad får svaret «Vi ser nå helst at du blir her da», selv om alle vet at jobben på Skoggruppa bare er midlertidig til det blir en fast stilling et sted. Enten annet sted i kommunen eller et helt annet sted.

Men selv om høsten har vært tøff på mange vis, så har den også gitt fruen bedre mulighet til å skille snørr og bart. For det er ikke til å stikke under en stol at hun lett tar til seg ting, og legger mer i det som blir sagt enn det som faktisk er der. For det er en utfordring å bare holde på i sine egne tankeganger uten mulighet for/tilbud om dialog om det som opptar en. Eller at man bare har samtalepartnere som ser tingene fra samme siden. Da blir det utfordrende å skille snørr og bart. Men etter noen runder med selvpining kommer hun da til seg selv og ser hva som faktisk skjer. At det var ikke så farlig likevel. Men det er smertefullt og sikkert en påkjenning for omgivelsene.


Ørkendyret har ikke fått kjørt seg så mye i år. «Bare» knappe 13.000 km har det blitt. Men sånn ble det. Håpet er å få kjørt mer til neste år. En av Kamelrytterskens dårlige venner har snakka frampå om Alta først på julien, uten at det ble avtalt noe, bare litt løst og fast om at det burde være mulig å kjøre ned igjen på ei uke til Jøa-treffet…

Sånn i teorien skulle det være mulig, en annen av fruens dårlige venner kjører den strekninga på en dag når han er i det humøret. Så da blir det kanskje en sving rundt Finnmarksvidda og ned Finland og Sverige? Har jo ei hel uke…

Ørkendyret har derimot vært med på no helt annet i flere år.

En aktivitet som kanskje ikke har dratt på så mange kilometre, men ganske mange andre positive ting. Iallfall for Kamelryttersken. Som å treffe mye trivelig ungdom rundt og i by’n. Og i høst ble hun invitert til å fortelle Ungdommens Bystyre om hva natteravning på motorsykkel er. Og som det står på vindksjermen til Ørkendyret “Det hær e kult” og det er det :)

Ble en snartur hjem på sensommeren. Er fremdeles farlig å være mer en tre dager nordafor.

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :)

:) Ragnhild

PS

Alt innholdet på denne bloggen er skrevet for å skape diskusjon om de temaene som tas opp. Ting kan derfor være satt på spissen noen ganger. Det gjør at  Kamelryttersken ikke vil ta ansvar for andres meninger om det hun sier eller skriver i cyberspace. Hun kan bare ta ansvar for sine egne meninger. Hvis du mener at meningene som forfektes ikke passer seg i den eller den sammenhengen, vær så snill å ta det opp med Kamelryttersken så snart som mulig.

Grunnlovens §100, “Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte” er skrevet for å fremme dialog, ikke misforståelser.

Kassadamer på opplæring og kunder som ikke tar det så tungt

Bloggeren “Kakedeg” har skrevet om det å være “Kassadame fra Helvete

Kamelryttersken har ikke prøvd å arbeide som kassadame, men kan tenke seg at det kan være slitsomt å forholde seg til oss mer eller mindre hyggelige kunder.
Før hu flytta til by’n var det det lokale samvirkelaget som var fast leverandør av dagligvarer. Og i ei lita bygd kjenner man jo alle, sånn er det bare. Så da kunne det bli en trivelig prat over disken mens varene ble slått inn og betalt.

Den vanen har blondinen tatt med seg til den lokale Prix’n og tenker litt sånn “litt mitt” om den. Her i by’n er det mye studenter som jobber i kassene rundtomkring, og Prix’n “min” er ikke noe unntak. De har vanligvis navneskilt med “Jens”, “Gunnar”, “Randi” eller “Linda” på brystet. Trauste, likendes navn, slike som gir tro på at det er håp for den oppvoksende slekt likevel.

Gudsord fra landet som de er, er de jevnt over trivelige, men som oftest opptatt av å få varene kjapt gjennom kassa, står flere kunder bak i køen må vite. Og de har skjønt at jobben skal gjøres raskt og effektivt, ellers blir det dårlig med kronasje på lønningsdagen. Noen ganger står det “Opplæring” på navneskiltet gudsordet har på brystet. Da har det hendt at Kamelryttersken har lurt på hva de sa på Folkeregisteret når vedkommende kom og ba om navneendring til Opplæring. For det kan da umulig ha vært foreldrene som kom på det navnet? Den gangen den håpefulle så dagens lys?

En av de kjekke ungguttene som jobber der, drista seg faktisk til å spørre om fruen kjørte MC-ravn. “Joda. Hvordan det?” Jo, han hadde sett henne på Marinen året før med MC-ravnvest og når Kamelryttersken kom i kjøredressen kom han på det. Er litt trivelig når man blir sett og husket, selv som en tilfeldig kunde i en kassakø.

En dag sist uke var det litt mer kø enn vanlig og det hopa seg opp med kurver ved kassa. Opplæring, gudsordet fra landet ringte febrilsk med klokka etter noen som kunne rydde unna kurvene. Men de var opptatt med sine gjøremål rundt om, fylle hyller og sånt, så hu ringte litt forgjeves. “Tar dem, jeg” sa Kamelryttersken og fikk kurver og trillekurver unna kassene og bort til inngangen.

“Tusen takk” hørte blondinen Opplæring rope etter seg der hun forta seg ut. Måtte jo komme seg unna alle de rare blikkene til de andre kundene. “Man gjør da ikke sånt i by’n?”.

Godt

Godt å ha venner som stiller opp når man selv ikke er helt på topp. Når man kjenner på at fortvilelsen holder på å feste grepet om tilværelsen.

Godt at det er noen man kan gi ansvaret til en stund, slik at man selv kan bruke den energien som er igjen til å ta vare på seg selv.

Godt å vite at man kan ta tilbake ansvaret når fortvilelsen er borte og man er tilbake fit for fight.

Tusen takk for alle de hyggelige kommentarene på forrige ukes bidrag til ordleken ABC Scandinavia :)

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :)

Hyggelige kort og frosne servere

Fikk sånt fint kort i dag :)

Inni sto det

Litt trivelig å få en slik hilsen :D

Tidligere på dagen hadde elevene fått så ørene flagret om hvordan de oppførte seg når Kamelryttersken hadde “Overhøring” fra NTNU dagen før. Dagens tema var “Rasisme” og blant annet ble begrepet respekt tatt opp. Var da Kamelryttersken fortalte at det var ikke bare hun som hadde blitt observert, men også hvordan elevene oppførte seg under hennes ledelse. De fikk likevel en glassengel fra Kirkens bymisjon i avskjedsgave som de satte sammen med adventstaken på kateteret.

Sier seg selv at det i en klasse på nesten 30 elever at det er en del uro. Veilederen kunne trøste med at det var bedre å starte med en urolig klasse, enn en rolig en. Sjokket ble ikke så stort da, når man fikk en urolig klasse senere.

Har vært flere hyggelige brev denne adventa. Dette fikk Kamelryttersken når hun kom på jobb sist uke:

Julenissens kontor

Skognisseavdelingen

Nissestien 4

1617 Nisser

E-post: post.skognisseavdelingen@yahoo.com

Advent 2010

Kjære Ragnhild

Først vil jeg få ønske deg en koselig adventstid som jeg håper du kan få bruke sammen med familie og venner til felles hygge :)

Vi på Skognisseavdelingen har i år fått overført noen arbeidsoppgaver fra hovedkontoret som vi håper at du kan hjelpe oss med. Det har seg slik at Julenissen i år vil gi alle en liten oppmerksomhet i løpet av adventstiden. Men som alle sjefer skjønner han ikke at man kan ikke gjøre mer enn man kan. Jeg vil derfor spørre deg om ikke du kan hjelpe oss med å gjøre det litt hyggelig for dine medarbeidere. Da tenker jeg særlig på at XX og YY vil sette pris på en liten oppmerksomhet i løpet av adventstiden. Du kan gjerne hilse fra meg :)

På forhånd tusen takk for hjelpen :)

Med vennlig hilsen

Synne Kornelia Olava Gudrun Nissen

Overskognisse

Julenissens kontor

Skognisseavdelingen

Litt hyggelig med slike brev, og ikke minst tanken bak. Elevene fikk i dag som oppgave å skrive hva de tenkte når de så ord som Respekt, Diskriminering, Likestilling, Verdighet, Hån. Tavla ble etterhvert full av ord som medmenneskelighet, holdninger, medfølelse, empati, likelønn, mobbing, rasisme. Lot dem skrive/tenke et par minutter for hvert ord, før de fikk fortelle hva de tenkte om det enkelte ordet. Ble flere fine diskusjoner i løpet av de nesten to skoletimene vi brukte på dette. Var bare et ord de ikke kom med. OMTANKE. Men det ordet fikk de som avslutning på økta.

Overhøringa med påfølgende veiledning gikk greit. Kamelryttersken vet sånn ca hvilke sterke og svake sider hun har. En – til – en veiledning og gruppeinstruksjon har hun gjort mye og med en god faglig bakgrunn tar hun de fleste slike situasjoner på strak arm. Verre med en hel klasse. Stemmebruk, få med hele klassen, se hver enkelt, er ting hun må jobbe mer med. Det å tørre å ta i overfor elevene, markere seg som lederen i klassen. Og der prøvde hun i dag å vise seg mer, bruke den stemmen hun har. Og undre over alle undre, idag var ikke halsen så sår som den har vært før etter fem sammenhengende timer undervisning. Selv om det var mer kraft i stemmebruken i dag enn tidligere.

Karavanseraiet har vært litt ustabilt de siste dagene. Kamelryttersken har en mistanke om at enten er det frost i serverne eller så er det krøll i kablene på webhotellet. Fortsetter det må hun nok ta en telefon og la sin røst høres nede hos resepsjonisten. Først må likevel Kamelryttersken be leserne om unnskyldning på vegne av Registrar.no, som huser Karavanseraiet.no. Hun håper hun slipper å ta en slik telefon, for det er så utrivelig å ta slike.

Har du fått en hyggelig hilsen i adventa? Kanskje du vil dele den med Karavanseraiets lesere?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :)

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :)

Plass til langtidsledige/-syke?

Nå har a gjort det igjen, Maria Gjerpe, sagt alt så mye bedre enn Kamelryttersken. Fruen kan nesten slutte å blogge, på Marias Metode sies alt så mye bedre enn på Karavanseraiet :) Og det er bra, for da får Kamelryttersken satt sine egne tanker i perspektiv og ser at hun er ikke så glup som hun gjerne vil vite at hun er.

“Sukk hjerte, men brist ikke”

som lærerinna vår på ungdomskolen sa.

Det å være langtidsledig innebærer mye av den samme stigmatiseringen som det å være langtidssyk. Man går og kjenner på at man har å gi, men man får ikke fordi arbeidsmarkedet er skeptisk til langtidsledige. Går man lenge nok uten arbeid blir man “arbeidssky” og utvikler andre lidelser som bunner i stigmatiseringen. Er et faktum at sykemelding over tolv uker gjør at det blir mye vanskeligere å komme tilbake i jobb. En av årsakene til avtalen om “Inkluderende Arbeidsliv” (IA-avtalen) ble inngått mellom staten v/NAV, arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene. Selv om partene i arbeidslivet har gode intensjoner, blir ikke avtalen alltid fulgt opp.

En av årsakene til at en slik avatale ikke alltid fungerer er at mange gjerne gjør de riktige tingene. Det betyr ikke at tingene blir gjort riktig.

På en måte er en diagnose på en langvarig/kronisk sykdom et godkjenningsstempel som utløser visse rettigheter som man kan kjempe for. Enten alene eller i flokk, alt etter hva som fungerer akkurat der og da.

Langtidsledige er bare en belastning, de har rett på arbeidsledighetstrygd eller hva det nå heter i dag, men ikke stort mer.

Med den utviklingen vi har mot et mer teknifisert og avansert samfunn som krever mer kompetanse vil stigmatiseringen av langtidsledige og de som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet bare øke. Avstanden mellom de som klarer å henge med og skaffe seg kompetanse og de som ikke klarer det blir større, noe som vil gi gnisninger vi bare har sett overflaten av hittil. Bare den enkle tingen at norsk ungdom ikke plukker jordbær viser at vi er på et helt feil spor i forhold til å bygge et bærekraftig samfunn hvor vi gir plass til langtidssyke og andre som ikke kan yte fullt i en periode.

Hvis det da ikke blir slik at norsk ungdom drar til Kina for å plukke jordbær der, fordi det ikke er arbeid å få her i landet? NAV mener  iallfall at det skal bli flere arbeidsledige de neste årene, Noen av dem vil mest sannsynlig havne i kategorien langtidsledig. Har vi plass til dem?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :)

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Frivillig?

MC-ravning er i høyeste grad frivillig. En dugnad for et triveligere samfunn.

Liu Xiaobo sitter fengslet fordi han frivillig arbeider for demokratiske rettigheter.

Denne helga har Kamelryttersken tatt på seg å lese en eksamensoppgave for ei venninne, helt frivillig.

Ofrene, hvis man kan kalle dem det, som MC-ravnan og Kamelryttersken gir er små. Liu Xiaobo kan rissikere å ofre helsa si.

Demokratiet er bygd på frivillighet og individets frihet til å ta ansvar for egne valg.

Frivillige organisasjoner som Røde Kors forteller om mindre frivillig arbeid. Men vi gir av vår overflod i form av penger.

Er det riktig at det er mindre frivillig arbeid, færre dugnader til felles beste i vårt moderne samfunn?

Tusen takk for alle de hyggelige kommentarene på forrige ukes bidrag til ordleken ABC Scandinavia :)

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Eller begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :)


Pre påsketur post scriptum

Kamelryttersken studerer som kjent til å bli faglærer. Egentlig har a nok utdanning, men sliter urelite med å få brukt sin eminente (i egne øyne) utdanning. Kombinert med en kaut og kravstor personlighet kan det føre til noen vandringer til Canossa, men det er en annen historie.

Fruen har også en hobby som nok ikke er blant de vanligste blant voksne damer, turkjøring på motorsykkel. Og  idag møttes de to aktivitetene, pedagogikkstudier og motorsykkelturer i en meget reflektert sammenheng på skrivekurs.

Oppgaven var å reflektere skriftlig over en hendelse eller situasjon studenten hadde opplevd. Kamelryttersken var Palmelørdag et år på Harrytur, og brukte denne turen som utgangspunkt for nevnte refleksjon. Vanligvis er det denne turen fruen forteller om når det er snakk om vinterkjøring, men den gikk noen dager senere enn Harryturen. Til de som tar seg tid til å trykke på lenken og lese innholdet vil fruen få lov til å stille et spørsmål. “Er det ikke godt å få bekreftet mistanken? At kjerringa er stein hakke tullete?”

Men det var liksom refleksjon rundt den Harryturen som var tema. Påskeføre  på alle vis. Sol fra høy skyfri himmel, tørr asfalt, ikke for kaldt for kjøredress, varmekjeldress, islender og ullundertøy. Svenske veier er vanligvis ganske så kjedelige, iallfall de som har fartsgrense 110 km/t. Ned fra Storlien til Åre og Østersund for eksempel. Eller opp Härjedalen til Funäsdalen. Men småveiene mellom der er noe helt annet. Der kan man sitte og virkelig få en flytfølelse i rytmen sykkelen har gjennom og mellom svingene. Samme på norsk side når man kommer fra Funäsdalen. Fra grensen og ned til Brekken

er det en annen kvalitet på asfalten, det er faktisk svinger som utfordrer sykkel og fører. Og tollere som kan finne på å vifte en enslig Kamelrytterske til side for å sjekke om det er kontrabande i koffertene. Var ei halv flaske whisky, men den opplevelsen hører hjemme i en helt annen historie, sammen med bildet over.

Men det er følelsen man har når man kommer over en bakketopp og får se et nytt landskap, en ny blåne hvor veien svinger seg og man er helt alene i hele universet. Og man føler at man har kontroll over sin egen skjebne samtidig med at man vet at man er bare et støvfnugg i det samme universet. Men et støvfnugg som kan og vil fram dit over den neste blånen.

Her på veien fra Brekken og over til Tydalen og Selbu. Vanligvis er man seg ikke tilbake, men her er Femundsmarka og grensefjella sett nordfra. Over her vet man ikke om det kommer en rein eller fire opp av grøfta. Eller noen ålreite dyr med bjølle og gule øremerker.

Men det er smått med slike veivoktere en aprildag. Videre ned mot Tydalen med hele dalen foran seg kan man bli helt lyrisk, eller bare bli sittende og ønske at noen ringte værvarslinga i Tromsø og ba dem om å ordne med oppholdsvær og en tanke høyere temperatur.

Etter en flott tur Trondheim – Storlien – Åre og nesten ned til Østersund. Over til Härjedalen og opp til Funäsdalen – Brekken – Tydal – Selbu – Trondheim viser telleverket at ørkendyret har kjørt 666 km den dagen. Og man begynner å lure på om tallene seks seks seks betyr noe. Er det dyrets merke, eller er det bare en tilfeldighet?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :)

Prinsipper, argument eller økonomi?

“Prinsipielt så mener jeg at…”

Er det sånn at når noen mener at et argument er et prinsipp, da har ikke vedkommende flere argumenter for sitt syn?

Eller er det sånn at vedkommende ikke vil bruke tilgjengelig kronasje til et omdiskutert prosjekt?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :) Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk