at “Man tager hva man haver og laver det man trenger derav”.
Det ordet lød ikke så sjelden foreldreheimen, særlig når det faderlige opphav hadde funnet en løsning på en praktisk utfordring han ble fornøyd med. Ofte var det ikke bare en funksjonell løsning, men også en estetisk og tiltalende løsning som ville vare.
Håndveska til Kamelryttersken ble anskaffet for å bære pensumbøkene til masterstudiene, og har båret ped.sem pensum i høst. Men fire-fem års bruk setter sitt preg, også på ei håndveske til den nette sum av kr 400,-.
Var ikke mye som holdt reima, nei. Så det faderlige ord “Man tager hva man haver” ble leita fram og pussa blankt, før det ble hengt som glorie over fruens hode. Men først måtte veska tømmes…
Kara Gutta Boyz (KGB) lurer jo alltid på hva som er i veska til damerne. Iallfall var det kø når Kamelryttersken viste fram toppboksen på ørkendyret. Var vel 150 stykker som absolutt måtte oppi og glo…
Reimfestet på begge sidene måtte skiftes, og det fruen hadde å hjelpe seg med var et stykke okselær. men først må det lages en mal. Og en slik lages enklest av en konvolutt med en halvkvedet vise på
Neste var å brette den halvkvedete visa pent i to og finne fram saksa. Bretten viser midten av malen. Bretta slik får man en mal som er lik på begge sider, og konvolutten sikrer at begge endene blir like. Et vanlig papirark brettet i fire gjør samme nytta.
Etter å ha skjært ut de nye festestykkene var det å smøre dem med lim før ekstra forsterking for D-ringen ble lagt på.
De røde stoffstykkene er forsterkinga som var i de originale festestykkene og som holdt veska den siste tida. Kunstskinn er ikke det som er mest slitesterkt så ei slik nylonforsterking sier noe om designeren.
La inn et ekstra lærstykke der slitasjen er størst. Forsterkinga er skjært ned og blir tynnere mot enden for å unngå en stor kul på det ferdige festestykket. Kontaktlim er greit, man må bare huske på at man har bare èn sjanse. Arbeidsstykket skal være tørt og rent, uten fettflekker og limet skal være så tørt at det ikke kleber til fingeren før man legger limstykkene sammen. Det faderlige opphav hadde alltid en hammer klar når han la sammen limstykkene og hamret dem sammen for å få god kontakt og en varig limfuge.
Læret var såpass krøllete etter å ha ligget sammenrullet, at en ekstra arbeidsoperasjon måtte til
De ferdige festesykkene med markering for sømmen
Noe verktøy må man ha, men det holder lenge med en skarp kniv, ei skjærefjøl, en syl og to nåler uten spiss, ofte kalt salmakernåler. Fruen har lagt seg opp litt ekstra over årene, men hu har ikke symaskin… (enda)
Her er det ei tang med tre tinner for markering av sømmen, skrutvinger er alltid godt å ha, den ferdige malen, bivoks for å vokse tråden, et par forskjellige syler, et jern for å runde av kantene på læret. Foldekniven er faktisk hvass, skulle egentlig bare mangle, “Gubbdagisen” (Clas Ohlson) skulle ha 70 kroner for den. Lite lurt å lagre nåler slik, de ruster der de går gjennom skinnet og til sist fruens nåleeske. Den eska har en spesiell historie. Slike ble laget av sovjetiske krigsfanger i tysk fangenskap under siste krig. Krigsfangene fikk tak i aluminium inne i leiren eller der de arbeidet, og laga små esker og anna småtteri som de bytta mot mat hos lokalbefolkningen.
Festestykkene ble sydd på med salmakersøm, en teknikk hvor man bruker to nåler og syr gjennom samme hull slik at nålene går mot hverandre. Blir en sterk og stabil søm, som burde tåle enda et par år med pensumbøker…
Og hvis man vil være sær kan man jo bruke litt skosverte…
Gikk med en hel ettermiddag, så det var ikke rare timesbetalinga, men på den andre sida trenger fruen ikke å legge ut for ei ny veske den neste uka…
More From Kamelryttersken
Kamelryttersken Recommends
- Er bloggere blyge? (paal)
- Det er deg jeg vil ha! (paal)
Ingen lignende poster.
![Recommend [Kamelryttersken]](http://s3.amazonaws.com/arkayne-media/img/badge/logo-recommend-badge-medium.png){kind=icon}
4 comments
4 pings
Kamelryttersken
01/11 2010 at 23:59 (UTC 2) Link to this comment
Steinar Foss sa på Karavanseraiets Facebookside:
Kamelryttersken
02/11 2010 at 00:01 (UTC 2) Link to this comment
Takk Steinar
Den typen husflid overlater jeg glatt til dere trøndere
Donald
02/11 2010 at 17:40 (UTC 2) Link to this comment
Ih hvor fint! Jeg skal reparere hanken på en god kasse, jeg har – dertil kræves værktøj og læder, og nu tror jeg at et kasseret bælte kan bruges. Ellers må jeg købe.
Donald postet sist..Tågen ruller ind fra havet
Kamelryttersken
02/11 2010 at 18:57 (UTC 2) Link to this comment
Gamle lærbelter er fine kassehåndtak. Kan gjerne legge det dobbelt for bedre grep og styrke
linksiden.no
01/11 2010 at 23:37 (UTC 2) Link to this comment
Husflid er…
Kontaktlim er greit, man må bare huske på at man har bare èn sjanse. Arbeidsstykket skal være tørt og rent, uten fettflekker og limet skal være så tørt at det ikke kleber til fingeren før man legger limstykkene sammen. Det faderlige opphav hadde alltid…
Fagperson kontra pårørende
10/04 2011 at 13:46 (UTC 2) Link to this comment
[...] ble gjort ble gjort på en måte de kunne stå for. Kanskje derfor det aldri var noe rart at “man tager hva man haver og laver det man trenger av det” ikke bare var en frase, men også en levende del av familielivet. For eksempel som når [...]
Fagmessig klatrestativ | Karavanseraiet
14/10 2011 at 22:16 (UTC 2) Link to this comment
[...] neste ukes skoleovertagelse er overstått, har blondinen satt seg i sitt blonde hode at hun skal lage seg ei mappe til babyen. Den får jo fint plass i sekken, men likevel. Er no med å gi ting en personlig vri. [...]
Om nå mål og lære seg fag | Karavanseraiet
20/01 2012 at 05:48 (UTC 2) Link to this comment
[...] likevel, en oppvekst med alskens husflid og håndverk, gjør jo noe med blikket for godt og dårlig. For hva som er estetisk og fungerer sammen, eller [...]