Forandring til det bedre

Karavanseraiet har fått en oppdatering av utseendet. Det gamle sennepsgule designet ble for tungt for Kamelrytterskens estetiske sans, så hun har vært på utkikk etter et lettere design. Ett som hun har sett på er dette, men det var ikke tilgjengelig for wordpress.org blogger.

Håper det nye utseendet faller i smak :) Kom gjerne med ros og ris, særlig hvis det er noe som kan gjøres bedre etter ditt syn :)

Innholdet er det samme, og Kamelryttersken blir å fortsette med sine ikke helt A4-kommentarer til samfunnsliv og personlig utvikling. Verdensproblemer løser fruen fremdeles, like elegant som før over en lav sko, uten hensyn til om omelett lages med eller uten knuste egg…

Gjesteskribenter er det alltid plass til påKaravanseraiet. Ikke forvent at de har samme fornuftige og gjennomtenkte meninger som blondinen ;) Gjesteinnleggene kommer til å være leseverdige og vil invitere til ettertanke og debatt.

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :)

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :) Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen lenger opp til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Nå har a gjort det igjen

Skrevet gjesteinnlegg. Denne gangen på en fotballblogg, nemlig på Vince casa.

Litt artig å grave i hjernekista etter fotballrelaterte tinger og tanger. Og siden blondinen er “ordhag” tok det litt tid før a kom til poenget, MC-ravning. En fritidsaktivitet hun gjerne driver reklame for.

Tusen takk til Jarle for invitasjonen :)

Hvis du kan tenke deg å skrive et gjesteinnlegg på Karavanseraiet, så er du hjertelig velkommen til det :) Legg igjen e-postadresse i kommentarfeltet eller send en e-post til kamelryttersken alfakrøll karavanseraiet.no. Erstatt alfakrøll med @ og Vòila du har en gyldig e-adresse til karavanseraiet. Husk å fjerne mellomrommene òg ;)

Grunnen til e-adressen skrives slik er at det kommer nok spam i e-postkassa, og spamboter plukker opp slike e-postadresser på sin ferd gjennom cyberspace.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :) Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Digital superheltinne 2010

Maria Gjerpe på bloggen Mariasmetode er nominert til årets digitale superheltinne. En nominasjon som er vel fortjent. Hun lever opp til kriteriene for å bli en digital superheltinne for sin innsats i cyberspace for å få fram god og riktig informasjon om ME og hva det innebærer å ha ME.

Kriteriene som en kandidat vurderes etter er:

  • Kandidaten deltar i dialogen i sosiale medier; ren pushing egen informasjon er ikke nok
  • Deltakelsen i sosiale medier bør være vedvarende
  • Kandidaten er generøs og deler informasjon og kunnskap
  • Kandidaten skaper aktivitet og får i gang interaksjon

Maria lever opp til alle fem kriteriene på en god og forbilledlig måte. Hun har virkelig tatt sin Hippokratiske ed alvorlig.

Men siden Maria allerede var nominert, har Kamelryttersken nominert de tre hun syns fortjener like mye heder og ære:

Hege på Livet leker er en selvskrevet kandidat. Hun skriver godt, hun bruker bloggen som oppmuntring for sine elever og ikke minst har hun humor i alvoret hun forteller om

Somalieren har med bloggen sin Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg gitt unge muslimske kvinner en stemme. Hennes lavmælte gjennomtenkte ord om hvorfor hun er muslim og hvorfor hun har noe å tilføre vårt samfunn gir grobunn for gode samtaler i cyberspace mellom muslimer og andre tenkende mennesker. Det er en innsats hun skal ha honnør og respekt for.

En tredje som også har gitt en stemme til mennesker med utfordringer i samfunnet er Anja på bloggen anjaunlimited. Hun er kanskje ikke like lavmælt som Somalieren, men hun har med sine dikt og sine betraktninger på livet gitt mange noe de ikke visste de trengte.

Kamelryttersken klarer ikke å velge hvem hun syns bør få all denne hederen og æren, men tar på seg bunaden til ære for alle fire.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :) Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen lenger opp til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Fem grunner til at hun ikke er farlig for sine omgivelser

Kamelryttersken lurer på hva som gjør at mennesker reagerer som de gjør når de møter et menneske som ikke helt passer inn i samfunnets A4-skjema.

Vi har alle et bilde i hodet vårt av hvordan et menneske skal være for at det skal stemme med våre forventninger. Det A4-skjemaet vi mener samfunnet vårt har laget for oss som samfunnsmedlemmer. Dette skjemaet består av alle våre tillærte/arvede holdninger og de erfaringene vi har gjort oss gjennom livet. + det vi tror “alle”andre mener om den samme saken.

Stegemüller skriver om det ha en langvarig depresjon, og sier også at hun har en “skjult agenda” ved å å være åpen om sine utfordringer. Hun håper at ved å være åpen om dette, at hun kan avmystifisere depresjon som sykdom og vil vise at den kan behandles selv om den kan være langvarig. På det viset er hun ikke helt A4 fordi hun på sitt vis fronter utfordringer som på en måte er tabu i vårt strømlinjeformede samfunn som faktisk ikke har plass til mennesker som ikke passer i vårt bilde av samfunnets støtter.

Selv om den lille, nette Kamelryttersken også vises i bybildet og på arbeidsplassen, vises hun mindre nå enn hun gjorde for et par år siden hvor hun nærmest uvitende kom på forsida på den lokale blekka, Adressa. Ikke bare èn gang, men to ganger. Det mest positive med det, var når hun kom på forelesning den dagen og profesoren hilste henne med “Her kommer forsidepiken” :)

Men det har sine ulemper å være så synlig og ikke passe inn i A4-skjemaet eller en arbeidsgivers bilde av sin nye medarbeider. Det får et menneske til å gå helt ned i sitt innerste for å finne ut

  • Hva er det som feiler meg?
  • Hva er det som gjør at jeg ikke får delta i samfunnet og arbeidslivet med det jeg vet jeg kan og har å gi?

Hva er det som gjør at et oppegående menneske må stille seg selv slike spørsmål, for ikke si skrive et blogginnlegg om det? En blogg er mange ganger veldig personlig og fungerer noen ganger som egenterapi. Karavanseraiet kan nok mange ganger være både personlig, alvorlig og avspeile en hverdag som kan være mer utfordrende enn Kamelryttersken setter pris på. Derfor er hennes foreløpige svar på de eksistensielle spørsmålene over:

  1. Hun biter bare på dager som staves med X på norsk
  2. Hun er relativt luktfri, bortsett fra når hun bruker Salvador Dalis “Ruby lips” eller Khanya of africas body lotion
  3. Hun fører et propert sprog til å være nordlending
  4. Hun er omtenkt, høflig og reiser seg på bussen for eldre, gravide og andre som har mer behov for et sete.
  5. Hun har solid utdannig og kompetanse hun kan bruke til beste for flere

Likevel er spørsmålet hva avgjør hvem som passer inn i A4-skjemaet vårt, og dermed blir godtatt i samfunns- og arbeidsliv?

 

:

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Her på Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om blant annet motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Deltagelse

Tusen takk for alle kommentarene på forrige ukes bidrag til ordleken ABC Scandinavia :) Hyggelig at det ikke bare er vi i MC-ravnan som syns det er nyttig med natteravning på motorsykkel. Vi håper iallfall at vår tilstedeværelse bidrar til et triveligere samfunn.

Det å delta er viktig for alle. Uansett i hvilken grad de kan delta og hva de kan delta i. I de olympiske lekene for eksempel er det viktigste å delta, ikke å vinne. En som deltar med liv og lyst er Minstemann :D

Det hefter ikke så farlig at han sitter i rullestol hele dagen, og trenger hjelp til alt. Delta skal han enten det er i skibakken

I bassenget

Eller på tur i sidevogna

Uansett er smilet på plass

Ha ei god helg :)

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Ergoterapeuten, en viktig støttespiller for NAV

NAV har fått mye pepper i det siste, og når Kamelryttersken leser Krikkerts kommentar her på Karavanseraiet, skjønner hun mer av kritikken. Hadde flere NAV-ansatte hatt samme forståelse som Krikkert, kunne mye gråt og tenders gnidsel vært unngått. Hvis den forståelsen blir satt ut i handling vel og merke.

Krikkert er jurist og har tatt tak i en bloggpost her på seraiet. I den posten tar Kamelryttersken opp saken med bloggeren Gudrun som ikke får Arbeids Avklarings penger (AAP) fra NAV fordi hun blogger og har dermed i følge NAVs vedtak arbeidsevne god nok til å fortsette studiene sine. Det er iallfall slik Dagbla’ legger fram saken.

Krikkert tar som sagt tak i den problemstillingen Kamelryttersken har tatt opp og gir en jurists vurdering av innholdet i nevnte bloggpost. Interessant at en jurist tar tak og gir en slik vurdering. Fordi det er så lett å gå seg vill i paragrafene og miste lovens hensikt av syne.

Nå er det alltid flere sider ved en sak, og det kan like gjerne være saksbehandlers vurdering som er riktig som det er brukerens. Utfordringen ligger i å finne en felles forståelse for de vedtak som fattes. Langt de fleste vedtak som gjøres i NAV har store konsekvenser for brukeren, og man må derfor sikre at vedtakene gjøres slik at brukeren får det han har krav på, uansett hvordan det faller ut økonomisk og praktisk for NAV. Derfor har Folketrygdloven en formålsparagraf og det stilles krav til saksbehandlers kompetanse. Noen vil nok stille flere ? ved om NAVs saksbehandlere har den nødvendige kompetansen, men den saken kan vi ta ved en annen anledning, for Krikkert har vellvilligst gitt oss et foreløpig svar:

Forvaltningsloven §§ 11, 16, og 17 fastsetter vide rettigheter for at man skal samarbeide med brukeren om brukerens sak. Bruker skal varsles før saken tas opp til revisjon, han skal tilsendes kopier av nye dokumenter i saken med forespørsel om han ønsker å uttale seg, og han skal som hovedregel gis anledning til å snakke med en saksbehandler om sin sak.

Man har ingen kultur for å følge disse reglene. Nyutdannede som begynner i NAV blir ikke lært opp i dem – naturlig nok prioriterer man å lære bort det materielle regelverket først, altså folketrygdloven – barnebidragsregelverket – og så videre. Men man hopper over det prosessuelle regelverket. De saksbehandlerne som kan det prosessuelle regelverket blir oftest satt på klagesaksbehandling eller feilutbetaling/trygdemisbruk.

Og man sitter igjen med en brukergruppe som ikke kan stole på vedtaket de får i første instans.

Grunnen til at Kamelryttersken dro fram Folketrygdlovens formålsparagraf er at hun ser at loven mange ganger tolkes og brukes uten hensyn til det overordnede målet. Å sikre økonomien til brukeren og gi ham mulighet til å klare seg selv.

I dette konkrete tilfellet med bloggeren Gudrun, ser det ut for at NAV har brukt sine fullmakter til å overprøve andre instanser og selv vurdere brukerens funksjonsevne med litt for stor iver.

Hvis lege sier at en bruker for en periode er ufør av medisinske årsaker, er kommunen pliktig til å bistå med hjelp i følge Kommunehelseloven. Brukeren må selv eller få andre til å ta kontakt med kommunen for å be om hjelp eller bistand. Han kan også be om hjelp uten leges vurdering. Det blir da kommunen som vurderer behovet for hjelp og om de kan tilby den. Vanligvis vil det være en kommunal Ergoterapeut som får i oppdrag å bistå brukeren. I første omgang med kartlegging og vurdering av behov. Hvis kartleggingen viser at det er behov for hjelp går man videre med forslag til tilrettelegging. Ofte i samarbeid med Hjemmesykepleien for å avdekke behov for pleie og sette igang eventuell hjemmesykepleie.
Ergoterapeuten vil først kartlegge brukerens funksjonsevne. Hvordan hun fungerer/klarer seg i det daglige hjemme. Spørsmål om evne til egenpleie, husstell, handle dagligvarer er her sentrale. Fritidsaktiviteter er også viktige i denne sammenhengen. Kan brukeren gå en tur til naboen, besøke familie, venner eller må de komme til henne. Har hun noen hobbyer, kan hun utføre disse? Eksempler kan være quilting, strikking, scrapping, blogging, treskjæring, kjæledyr, og så videre.

Først når disse tingene er kartlagt og vurdert ut i fra hva man kan forvente av en funksjonsfrisk person på samme alder, med tilsvarende utdanning og arbeidserfaring, da først kan Ergoterapeuten foreslå tiltak som kan avhjelpe funksjonsnedsettelsen. Det kan være å lære opp brukeren i nye teknikker for egenpleie, foreslå en annen organisering av boligen eller i noen tilfeller foreslå tekniske hjelpemidler som kan hjelpe brukeren å utføre bestemte aktiviteter. Målet er hjelp til selvhjelp på brukerens premisser. Brukerstyring som det også kalles.

Det er først etter en slik grundig kartlegging at man kan si at brukeren har en funksjonsevne som utløser den eller den type hjelp. Kanskje klarer vedkommende seg godt i det daglige med litt omorganisering av boligen, eller kartleggingen viser at Hjemmetjenesten må inn til bruker x3 pr dag for å sikre at vedkommende tar medisin, har et minimum av hygiene og får i seg nok mat og væske.

Det samme gjelder for arbeid/studier. Man må først ha en grundig kartlegging av funksjonsevne før man kan si at vedkommende kan eller ikke kan utføre arbeid eller studier. Den medisinske kartleggingen gjør lege/sykehus, den praktiske kartleggingen av funksjonsevne kan utføres av Ergoterpeut eller Fysioterapeut med nødvendig videreutdanning og godkjenning fra NAV. Etter kartleggingen kan man foreslå eventuelle tiltak. Alle NAV-kontor skal ha oversikt over hvem som har slik godkjenning i sitt område.
Hvis ikke, kan oversikt over godkjente Ergoterapeuter fåes fra Norsk Ergoterapeut Forbund (NETF). Nettadresse NETF.NO.

Det ser derfor litt rart ut at en saksbehandler hos NAV utfra å ha sett at Gudrun blogger, kan si at hun da er arbeidsdyktig. Uten å ha kartlagt arbeidsmessig funksjonsevne. Med de medisinske vurderingene som hun legger fram (i følge Dagbla’) bør man ta en bedre kartlegging av arbeidsmessig funksjon før man gjør et vedtak med så store konsekvenser. Uten AAP har ikke Gudrun inntekt og hun har godt dokumenterte medisinske grunner til å ikke kunne utføre arbeid/gjennomføre studier. Folketrygdlovens § 1- 1 er dermed ikke oppfylt.

Som Krikkert sier er Folketrygdloven bygd opp for å støtte under formålsparagrafen. Men tolkingen av de andre paragrafene skal ikke overprøve lovens hensikt, å gi nødvendig hjelp til selvhjelp.

Som Ergoterapeut er Kamelryttersken opplært til å kartlegge en persons ressurser, både egne og hvilke ressurser h*n har i miljøet rundt seg. Kartlegginga som utføres må gjøres grundig for å sikre at brukeren får det han har krav på av hjelp og bistand fra det offentlige. Og da blir det utfordrende for fruens tankeganger å forholde seg til en offentlig etat som skal håndheve det samme lovverket som hun må forholde seg til, og som ikke foretar den mest elementære kartlegging av brukerens funksjonsevne, eller skaffer seg slik kunnskap fra nøytral, kompetent tredjepart.

Er det slik vi vil ha det i velferdssamfunnet vårt? At vi har offentlig ansatte uten forståelse for intensjonene i det lovverket de skal forvalte? Og som ikke klarer å se at de må ut og kartlegge brukerens evne til selv å skaffe seg nødvendig inntekt, før de kan gjøre vedtak med store konsekvenser for den det gjelder?

 

NAV, kinderegg eller skuffelse?

NAV ser ut til å ha blitt en føljetong på Karavanseraiet. Kinderegg også :)

Forsåvidt er NAV også en føljetong i samfunnsdebatten. Siste egget som er klekket er at Trygdeloven er endret slik at NAV har fått adgang til å innhente trafikkdata over hva brukere har foretatt seg på nett. Data om telefon og nettbruk kan NAV nå innhente fra teleleverandøren for å sjekke en bruker i en trygdemisbrukssak. I realiteten betyr det at Datalagringsdirektivet er satt i verk uten politisk behandling.

Trygdemisbrukere bør taes, men til hvilken pris? Vi har et prinsipp om at tiltalte er uskyldig til det motsatte er bevist. Det medfører i rettsvesenet at noen skyldige faktisk går fri. Det er ikke bevist i tilstrekkelig grad at et lovbrudd er begått. Er bare sånn det er.

Nå er ikke NAV en rettsinstans, og da blir det litt utfordrende å forholde seg til at samme Navet er både etterforsker, jury og bøddel, og som sådan har tilgang til informasjon som Politiet må ha rettskjennelse for å få tilgang til.

Egentlig bør man være imponert over at det har tatt et helt år fra lovendringen til noen har sett hva som faktisk skjer. Orwell innførte begrepet “Nytale” i boka “1984”, og den nytalen har virkelig fungert denne gangen. Selv saksordføreren for lovendringen klarte å overse en forandring av ordlyden i loven. En teknisk tilpassing som departementet kaller det.

Nå kan man sikkert lage en mengde konspirasjonsteorier om dette, men Vox Populi er vel den som treffer best med sitt “De små skritts tyrani“. Veien til helvete er som kjent brolagt med de beste forsetter, men det vi ser i denne saken er at ingen klarer å holde oversikten over hvilke konsekvenser, selv slike små endringer i en ordlyd i en lov har for det enkelte menneske. Og hvilke ekstra belastninger det påfører mennesket.

Nav ble opprettet for å forenkle adgangen for den enkelte når h*n hadde behov for offentlig hjelp i helsemessige og sosiale spørsmål. Det vi har opplevd er at flere opplever at de ikke blir hørt, at rettigheter overkjøres og at brukere ikke får det de har krav på. Kamelryttersken trenger ikke å gå lenger enn til nærmeste familie og omgangskrets for å finne eksempler på at brukere ikke blir hørt og tatt alvorlig, at rettigheter blir neglisjert og at  man ikke får det man har krav på. Var senest i dag en  bekjent som fortalte om at han ikke fikk informasjon om at han hadde krav på gratis fysioterapi siden han hadde de og de ytelsene fra NAV. Vel er fruen blond, men at det i hennes omgangskrets er spesielt mange NAV-brukere har hun ikke tro på. Heller ikke at de er mer kravstore enn andre.

At hun har en godt utviklet rettferdighetsfølelse, det er Kamelryttersken smertelig klar over. Er kanskje derfor blondinen sliter med å få den realiteten hun ser rundt NAV til å stemme med sin NAV-finansierte helseutdanning. Brukermedvirkning som er det store mantraet i helsevesenet, kan man bare glemme når man kommer i kontakt med NAV. Det samme gjelder begrepene etikk, respekt og menneskelig verdighet. Påstanden “Vi vet best” får en ny dimensjon for å si det sånn.

Mangler det et omsorgsperspektiv i statistikkene politikerne mener NAV skal la seg styre av? Er det greit å styre mennesker etter statistiske prinsipper?

Er noe med etikken i dette, hvilket samfunn vil vi leve i?

Mer om dette emnet finner du hos CatalyzatorSerendipity Cat, Vox Populi, Liberaleren, Iskwew, Lailand .

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :)

Kinderegg med mening

Skal undervise om funksjonshemming i morgen og på tirsdag. Tilsammen sju skoletimer. To timer mandags morgen, dèt går greit. Preiker litt, gir elevene noen oppgaver og da er de to timene i boks.

Verre med de fem timene i strekk på tirsdag. Kan sette dem til gruppearbeid og lage noen fancysmancy oppgaver som de må fremføre for de andre de to siste timene. Fungerer bra med tema som Hygiene og Førstehjelp.

Ja, men, læreboka deres har bare noen få sider om et tema som er stort nok til mange lærebøker. Diagnoser, etikk, praktiske løsninger, pårørende, oppfølging fra samfunnet… You name it. Og som Barne- og Ungdomsarbeidere kan de arbeide med psykisk funksjonshemmede fra de blir 25. Og det ER lenge til for 17 – 18 åringer som knapt er tørre bak øra. Stygt sagt, men noen ganger kan man lure på at det er barnehageunger og ikke voksen ungdom, men så glimter de til med gode, gjennomtenkte svar på innfløkte spørsmål. Dagen etter er de like håpløse igjen.

Begynte egentlig å tenke på problemstillingen når det ble klart at siste del av praksisen blir i en Aktivitørklasse. Og ble spurt om å undervise om psykisk utviklingshemmede, hjelpemidler og ting hvor Aktivitørfaget kommer inn på Ergoterapien. For kontaktlæreren i den klassen var veldig opptatt av å ha fått en Ergoterapeut som Ped.sem.kandidat.

Var da det gikk opp for meg at dette er ikke så beinkløvd. For

Minstemann har CP og er totalt avhengig av hjelp til alle gjøremål.

Cerebral Parese (CP) er en medfødt funksjonshemming som påvirker “motoren”, altså musklene rundt i kroppen. Det er en hjerneskade som gjør at deler av hjernen ikke fungerer som den skal. Han har grad 4 (av 5), det vil si at langt de fleste muskelgruppene er affisert (påvirket) og han har heller ikke balanse eller muskelspenning (tonus) nok til å kunne gjøre noe så enkelt som å stå. Med støtte kan han stå “på spasmene” de ufrivillige muskelspenningene han har.

Han har såpass mye styring på den venstre hånda si at han klarer å kjøre elektrisk rullestol i kjente omgivelser. Men med nedsatt syn og hodekontroll er ikke det enkelt.

De fysiske begrensningene er en ting, det er de begrensningene vi ikke ser som er utfordringen. Og som delvis kommer av hjerneskaden og delvis kommer av at hjernen ikke har fått de påvirkningene fra lek/fysisk aktivitet i oppveksten som funksjonsfriske barn får. Tallforståelse for eksempel.

Nei, det er ikke på grunn av nærheten til emnet at jeg ser utfordringene, men fordi at det er så mye i det å forholde seg til funksjonshemmede. Bare de praktiske tingene som daglig stell av en fjorten-åring, deltagelse i et sosialt nettverk, skolegang er heldagsarbeid, hvis man vil gjøre det som vi vet er bra for gutten.

Etikken i dette, den er så kompleks og griper inn i så mange deler av samfunnet vårt og hvordan vi vil ha samfunnet vi lever i. Har skrevet en del om det rundt forbi, men likevel er det store hull i egen forståelse. Derfor blir det en utfordring å dra dette ned på et nivå som ungdom på 17 – 18 vil forstå. Er ei som er døv i klassen, men hvor integrert hun er er vanskelig å si.

Tror det blir en personlig forelesning i morgen, og det blir en del utfordringer som elevene ikke vil være helt forberedt på. Er mange som ser på det som kult å ikke kunne regne i hodet, og det blir faktisk en funksjonshemming i dagliglivet, og ikke minst i forhold til det å håndtere personlig økonomi. Lurer på om det kan bli en vinkel hvor de ser at man er ikke funksjonshemmet før samfunnet rundt deg setter begrensninger for det du vil gjøre. Derfor er ikke Minstemann funksjonshemmet fordi han har foreldre som legger til rette for at han skal få levd livet på sine premisser, og som ikke godtar at samfunnet setter begrensninger for skolegang og livsutfoldelse. Han dro på CP-leir som elveåring helt uten kjente rundt seg. Tøft gjort av en gutt som vet at han klarer seg ikke uten hjelp til alt. Var nede og henta ham etter ti dager, og han skulle tilbake. Og det har han vært hvert år siden. Det er hans sommerferie, og sånn vil han ha den.

Det går bra, sier Minstemann, og det gjør det i morgen også. Er bare det at man setter store krav til seg selv og sin egen yrkesutøvelse for det er bare sånn det er at vi må ha flinke folk som kan ta de utfordringene som det medfører å ta vare på de som ikke kan selv.

I et Kinderegg er det tre overraskelser, og de tar Minstemann på strak arm. Personlige utfordringer, mestring av livet og glede. Masse glede, som gir mening og styrke til oss rundt ham :)

Natteravn på motorsykkel, et Kinderegg uten sidestykke

Fikk e-post sist uke

Ungdommmens bystyre inviterer Natteravn Trondheim til å informere om natteravnbevegelsen 17. novembe kl. 10 i Bystyresalen.

Det var litt trivelig i novemberkulda med en slik invitasjon, så Kamelryttersken sa seg mer enn gjerne villig til å representere og presentere MC-ravnan for Ungdommens Bystyre. MC-ravninga for i år slutta vi jo med sist på september’n, men vi skal ut igjen når det begynner å bli siste helga på april.

Natteravn på motorsykkel? Har jeg da aldri hørt om” spør noen, andre sier “Godt jobba, fortsett med det”, mens da èn vi traff på gangstien rundt Blyberget, var totalt uenig i at vi kjørte motorsykkel på gangveier og stier i Bymarka. Det var pedagogisk feil at vi brukte motorsykkel når vi oppsøkte ungdommen som Natteravner. Kona fikk ham bort fra stien etterhvert, men vi husker episoden som en anekdote i vår historie.

For vanligvis når vi kommer slik på gangveier og stier hvor det vanligvis ikke er motorisert ferdsel (I Norge er det ikke lov for mopeder/scootere (knallerter) å kjøre på sykkelstier og gangveier, slik det er enkelte andre steder) stopper vi for turgåerne og forteller at vi kjører Natteravn, og får bare smil og lovord tilbake.

Er noe med at folk på store sykler blir sett på som litt utenfor det det vanlige, og mange ungdommer er ikke helt med på alt som skjer i samfunnet og føler seg utafor. Ser ut for at den kombinasjonen funker, at motorsyklene blir en slags “icebreaker” som gjør det lettere å komme i snakk med ungdommen.

Ørkendyret ble en vår tagga av russen, og kjørte hele våren med denne påskrifta

Kamelryttersken påstår hardnakket at det står “De hær e Kult :)” mens da MC-ravnsjæfen like hardnakket påstår at det står Knut. Han er jo unnskyldt siden han heter Knut …

MC-ravning er nyttig, det er nyttig og ikke minst er det artig (morsomt) :D

Det er nyttig fordi vi som kjører får kjøre mer motorsykkel. Og for en motorsyklist er motorsykkelkjøring en meningsfull aktivitet, og derfor nyttig.

Natteravning er samfunnsnyttig fordi vi er edru voksne som er ute på gata og viser at vi bryr oss. At vi syns at det er viktig å møte ungdommen der de er, og tilby voksenkontakt og trygghet. For det ungdommen forteller når vi kommer er at de føler seg tryggere, særlig når vi kommer på steder hvor det samles mange ungdommer. Sånn som på Marinen maikveldene, hvor det kan være flere hundre som samles på plenen ned mot Nidelva. En vellykket ravnekveld/-natt er når det ikke har skjedd noe på hele vakta. At alle har kost seg og trivdes med sine ting.

MC-ravning er derfor et utmerket påskudd en fredagskveld hvor Gullrekka ikke er det helt store, eller lørdagskveld med svigers. Selv om resten av familien gjerne vil se mer av motorsyklisten.

Og så er MC-ravning artig. Èn ting er at vi har et godt miljø blant oss som kjører MC-ravn, en annen ting er at vi treffer mye trivelig ungdom, som setter pris på at vi kommer og ser til dem der de er. Uansett hvilken forfating de er i, om de spiller Kubb på ei slette ved Ladestien eller har bært en ølkasse med seg opp til Estenstaddammen, så syns de det er trivelig med besøk av voksne folk på store motorsykler eller ikke fullt så store scootere.

Ett av Bystyremedlemmene lurte på om vi hadde møtt noen store utfordringer med ungdommene vi traff? Mnei, når vi ser bort fra han kverulanten oppe ved Blyberget her på vårparten, så har vel største utfordringa vært å få med seg store motorsykler rundt Baklidammen? Iallfall syntes “Sjølingen” (Knut) at det var vel trangt for GoldWingen et tak på baksida av den dammen. Vi andre så for oss at han kom til å bli våt, men det ble han ikke.

Med andre ord så er MC-ravning et stort Kinderegg, tre ting på en gang. Nytte for oss som kjører sykkel, nytte for samfunnet og det er artig :D

Er litt koselig i Hansbakkfjæra ei mainatt, også for en MC-ravn

Er ikke så mange norske ord på C, og Charlie Brown var med sist gang, så da fikk det bli en vri på den tredje bokstaven i ABC-en, med tre ting som blir et Kinderegg :D

Flere bidrag i ordleken ABC-Scandinavia finner du her

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :)

Formiddagstur langs Driftsveien

Var litt godt å komme inn til

etter turen opp i lia. Selv om kakaoen gjerne kunne hatt en kremtopp og en aldri så liten forsterking

Gikk opp Vestoppfarten til Driftsveien

Benkene som er satt opp var ikke så innbydende i dag

Langs veien er det satt opp en kultursti

og veivisere

langs Strandlinja har man utsikt over byen

NTNUs hovedbygg på Gløshaugen har utsikt over  Samfundet mot Midtbyen

Røyken fra Rockwoolfabrikken på Leangen vises i vinterkulda

Kanskje ikke så rart. Meteogrammet til Yr viste 9 minusgrader i dag.

Fra Fagerlia ble det ned

Er en grunn til at Møllebakken heter bakke

Nederst ligger

Endelig nede

Takk for turen :)

November i Ilsvika

Rundkjøringa har gjort det enklere å komme seg gjennom byen enn å kjøre gjennom, mens sola fremdeles sniker seg over Byåsen og forgyller kornsiloene

Munkholmen i novembersol

Barnehagen er gjerda inn mot sjøen

Munkholmbåten har gått i vinteropplag

På Ilsvikøra er det liv i de gamle arbeiderboligene

Sola lurer seg til forgylle kornsiloen

En dobbel Whiskey. … Takk

Kamelryttersken måtte forsterke kakaoen i kveld. “Canadian Club” sto det på flaska med forsterkning. For hu trengte en styrkedrikk. Obama (han statsmann wanna be-en borte i USA, som noen kanskje har hørt om?) har tydeligvis ikke peiling likevel.

For Israel slipper unna med sitt “vil ikke”. Hadde litt tro for at det denne gangen skulle være mulig å få til no konstruktivt i Midt-østen. Alle konflikters mor som noen sier. Er faktisk no i den påstanden. De (muslimer, jøder og kristne) har holdt på og sloss om Jerusalem iallfall siden korsfarerne slakta seg fram gjennom Sinai på 11 – 1200 tallet. Så de har tradisjon for oppførselen sin der nede i Midt-Østen.

I dag er det Israel som har kontrollen, og ikke om de vil gi fra seg noe som de har oppnådd. At de har okkupert og etterhvert annektert landområder utenfor de grensene Ben-Gurion satte ved etableringen av Isreal i 1948, dèt er ikke så farlig. Hovedsaken er at Israel har kontroll over det området de mener å ha historisk rett på. At det bodde andre mennesker der, dèt har ingen betydning. Nå er det vårt. Og det skal fortsatt være vårt.

Man kan si mye om arabernes oppførsel de snart 66 årene siden de første ble kastet ut av det nåværende Israel. Men det er nokså sannsynlig at hadde de ved etableringen av staten Israel, gjort som de palestinske selvstyremyndighetene gjør nå, og bygd opp statlige organer og sikkerhetsstyrker i det landområdet som Israel ikke la beslag på og som FN og britene hadde satt av til en framtidig palestinsk stat, da hadde mye av konflikten etterpå vært unngått.

Men det er sent å barbere seg når haka er borte, så da ble det som det ble.

Må være litt fortærende for de palestinske selvstyremyndighetene at de har gjort det de har blitt bedt om i sitt eget land. Skapt en sikkerhetssituasjon for Israel som landet selv ikke har klart på over 60 år, og så få høre at “Nei, jeg vil ikke”. Og når Israel sier Nei, da kommer USA og spytter inn enda noen millioner dollar i våpen.

Trodde faktisk at Obama var mer til statsmann. Istedet oppfører han seg som ei snill, veldig snill barnehagetante og gir Israel enda mer godter i form av kampfly og garantier for at alle slags forslag som Israel ikke liker, blir stoppet i FN.

Hva oppnår Onkel Obama med det? Mer av samme sorten. Israel kan trasse seg til hva det skal være fordi de har en ukontrolerbar sikkerhetssituasjon. At de ikke ser at det de oppnår er enda mer usikkerhet?

Gutta boyz i USA er ikke akkurat særlig mindre kortsynte. 60 Minutes bragte nå en reportasje fra Washington (staten altså) om at Bill Gates (han med Microsoft og Windows) var villig til å betale 5 % innteksskatt. De har ikke inntektsskatt i staten Washington, men nå var det satt fram forslag om innføre 5 % skatt på inntekter over $ 500.000. Ville ramaskrik. Kutt statens utgifter, kutt. Kutt. Kutt.

“Vi har ikke mer å kutte på” sier Guvernøren. “Kutter vi mer nå, vil det gå ut over utdanningen til de som skal arbeide hos gutta boyz som vil kutte på statens budsjett. De samme som krever godt utdannete arbeidere.”

Samme nøda i Washington DC (District of Columbia). Onkel Obama vil ikke gjeninnføre skatteletten Onkel George W. innførte. Nei, det er bedre å låne halve statsbudsjettet hos Onkel Kina. For deretter å sutre om at Kina eier halve USA.

Johan Galtung mener på at USA vil kolapse før 2020. Han har forandret mening om den saken, for han sa 2025 inntil for kort tid siden. Obama vil ikke forandre på den saken mener han.

Her hjemme sitter vi og diskuterer så busta fyker om pelsdyroppdrett er etisk forsvarlig. Fakkeltog og greier nå sist helg. Ungdommen må ha noe å engasjere seg i, bare de nå klarer å holde tunga rett i munnen. Et husdyr er et husdyr, uansett hvorfor det er husdyr. En rev i en pelsdyrgård har samme krav på human behandling som ei ku, ei høne eller ei katt. Hverken mer eller mindre. Men den forståelsen sitter visst langt inne hos noen. For spiser vi et dyr har det andre krav til human behandling enn hvis det bare produserer pels. Forstå det den som kan. Den debatten kan du lese her.

Med to tikkende bomber som vil påvirke livet vårt som siviliserte mennesker, diskuterer vi om et dyr har større behov for human behandling enn et annet? Er det rart Jeppe drikker?

Feiring av leserne med klemmeterapi og giveaway

Karavanseraiet har vært på nett i fem måneder, og nærmer seg 10.000 sidevisninger med stormskritt. 150 daglige visninger av sidene på bloggen gjør sitt. Vi mennesker er jo litt glade i markeringer, så hvorfor ikke lage en aldri så liten markering av at Karavanseraiet blir lest?

For det blir det. Bloggurat påstår at det er mellom 150 og 200 ukentlige lesere. Et annet telleapparat påstår at det er mellom 25 og 40 unike lesere hver dag. Når man ser på den interne statistikken vil man se at de som er innom leser flere poster. Trivelig :)

Det Bloggurat ikke har oppdaga er hvor i verden Karavanseraiet holder hus, selv om bloggen har vært forsida der ganske så jevnt hele sommeren og høsten. Et annet sted hvor denne bloggen figurerer på forsida, er på Überst, som du kommer til ved å trykke på den blå knappen det står poeng på, til høyre her. Karavanseraiet har vært registrert på Überst i ei uke, og har allerede fått poster blant dagens tre beste, og blant ukas tre beste. Tusen takk :) For selv om fruen prøver å skrive gode bloggposter, er det dere lesere som vurderer kvaliteten, og når dere gir et trykk på den blå poengknappen viser dere at det Kamelryttersken skriver, holder mål.

Siden fruen er klemmeterapeut tenkte hun at de ti tusen sidevisningene kunne markeres med en

Ikke bare en virtuell gruppeklem men en litt mer håndfast en, fordi

Alle kan bli Klemmeterapeuter, er bare å gi en god klem til hvem som helst

som tilfeldigvis er på samme sted samtidig som deg :)

For de som føler at de vil ha litt mer bakgrunn for sitt virke som Klemmeterapeut fins det faktisk ei lærebok, “The hug therapy book” av Kathleen Keating

Må bare beklage at alle linkene er på engelsk, men søk på “Klemmeterapi” ga faktisk ikke noen bedre norske henvisninger til klemologi. Og den norske oversettelsen av  boka er ikke i salg lenger.

Men Kamelryttersken har tre eksemplarer av den amerikanske originalen liggende. Og ett av dem kan bli ditt! :)

Det er en ganske så krevende øvelse, det å få ei lærebok i klemologi, for du må gjøre som Femice og legge inn en kommentar i kommentarfeltet:

Femice sa…

Det virker for meg som om du har evne til å se din egen påvirkning på situasjoner som oppstår, og det er en god egenskap som altfor mange mennesker mangler.

Har du noen til overs av den klemmeterapiboka vil jeg gjerne låne et eks :)

Klem

Mer om det Femice kommenterer finner du her

Blondinen som skriver Karavanseraiet er åpen for alle gode forslag for at akurat DU skal få denne påskjønnelsen, The Hug Therapy Book. Kommentarfeltet er ditt :D

Hurtigruta Nordstjernen på nord

Serien med bilder fra utsikta over Ilsvikøra, havna og fjorden fortsetter med Hurtigruta “Nordstjernen” “på nord”.

Nordstjernen (bygd 1956) er sammen med Lofoten (bygd 1964) de siste av båtene i Hurtigruta som ser ut som båter.  De passer på en helt annen måte inn i naturen de drar gjennom. De har blitt en del av leia.

Var ombord på Trollfjord nå som det faderlige opphav var på tur sørover langs kysten med Hurtigruta. Fint og flott og moderne. Effektiv håndtering av både last og passasjerer. Men atmosfæren mangler. Den som Ragnar Olsen beskriver så godt i visa om Erling Jarl.

Hurtigruta har vært livsnerven på kysten i over hundre år. Om satsinga på flytende hoteller har vært det lureste slik samfunnet har utviklet seg, kan sikkert diskuteres. Det er alltid like trivelig å se Hurtigruta gå ut fjorden.

Om vi får se henne fremover diskuteres av regjering og ting hvert år. Hva tror du?

Boys will be boys

Siste uka har det vært bilder med utsikt fra heimen over havna og fjorden. Tenkte  å legge ut dette i dag.

Ikke akkurat utsikt fra stuevinduet, for det ligger akkurat til høyre for bildekanten.

Men så begynte disse guttene utenfor stuevinduet

Og må innrømme at det er håp for den oppvoksende generasjon.

Disse guttene viste intiativ, kreativitet og innsatsvilje.

Først bygde de rampe opp til gjerdet.

De to guttene dro opp en strikk, som dro den tredje opp i fart

og over gjerdet

Over enda et gjerde

Over gangveien

Og ned på parkeringsplassen, 11 – 12 høydemeter nedenfor startstedet

“Sinnsykt” sa Ynglingen, og det har han jo rett i. Snakka såvidt med en av guttene som filma kameratene. “Jo, kommer nok på YouTube” sa han.

Med tanke for liv og helse er det uforsvarlig det de gjør her. Men det er bare å berømme dem for initiativet og kreativiteten. Og håpe at de finner sikrere bakker for sporten sin.