Nedvurdering og offerrolle, to sider av samme sak?

Tirsdag er det Tirsdagsvafler. Dagens utgave var absolutt godkjente, selv den utlærte husmora (Haushaltwirtschafterin) var fornøyd med produktet av tre egg, seks spiseskjeer vaniljesukker, hvetemel, helmelk, smelta smør og kardemomme. Kamelryttersken har et litersglass med sukker på kjøkkenet, hvor det svømmer to vaniljestenger. Alt etter humør blir det porsjonert ut i passe mengder i alskens bakverk som inneholder sukker.

Forfatterinnen var på telefonen på ettermiddagen og var ikke bare lettere irritert over NAV. Telefonen kunne trygt holdes på en armlengdes avstand fra øret uten at fruens budskap ble overhørt. Ikke så enkelt å forklare innloggingsprosedyren for MinSide på NAV over telefon når mottakeren helst føler at Mac-en heller bør få en lengre luftreise i retning nærmeste vegg. Etter litt akkordering og palaver ble det enighet om at hun heller tok nevnte stykke amerikansk elektronikk i sin favn og kom ned til vafler. Etter å ha fått parkert avkommet ankom hun medbringende Mac og en bunke papirer som skulle legges inn. Og siden Informatikkstudøsen in spe var på vei og med Ynglingen som back-up følte Kamelryttersken seg godt rustet til å løse Forfatterinnens utfordringer med NAVs hjemmeside. Og det gikk strålende, Informatikkstudøsen loste fruen gjennom innlogging og innlegging av data som om frøkna aldri skulle gjort annet. Og Forfatterinnen var nesten tilsnakkende før hun gikk. Selv om hun hadde gjort alvorlige forsøk på å strekke vertinnens gjestfrihet litt lengre enn et alminnelig vennskap. Hu klarte faktisk å fortelle på telefon til et eller annet obskurt bekjentskap at hun var på strafferunde i by’n. Akkurat som om Kamelrytterskens stående vaffelinvitasjon på tirsdagene var straff for utførte synder. Makan! ;)

Informatikkstudøsen in spe hadde en sak med at hu ikke fikk delta i et prosjekt hos arbeidsgiveren. Gikk på at hennes utseende ikke var nøytralt nok overfor klientene som skulle delta i prosjektet. Hu hadde tatt kontakt med fagforening og andre organer med kompetanse på slikt, og var litt forbandet for å si det på norsk. At dama var forbigått er det ikke tvil om, men det er tankevekkende ting ved en slik sak. Både etikken i å gå forbi en kompetent arbeidstaker, og også det underliggende som går på selvrespekt og stigmatisering. Er alltid en vurdering når man skal stå på sine rettigheter, og når man heller skal la være. Hvis man står på sine rettigheter fordi man føler seg underlegen, men har en god sak, er det et annet utgangspunkt, enn hvis man er nedvurdert som menneske. Spørsmålet er hvem som utfører nedvurderingen. Er det, som i dette tilfellet, arbeidsgiver som nedvurderer fordi han har negative meninger om arbeidstakeren har man objektivt sett en god sak. Spørsmålet blir om arbeidstakeren sier seg enig og nedvurderer seg selv, eller føler at h*n blir nedvurdert og tar på seg offerrollen. Man kan fremdeles ha en god sak, men den må føres på flere plan. Ikke bare på det ytre, praktiske planet, sammen med fagforening og eventuelt andre organer. Men også på det indre, personlige planet må vedkommende gjøre et arbeid med å frigjøre seg fra rollen som offer. “Jeg tar denne saken for at andre som kommer etter meg ikke skal bli utsatt for det samme” sa studøsen. Og da har hun flyttet saken ut fra sine egne følelser, og til det universelle planet, hvor det hun gjør er til beste for flere. Hadde fokuset vært “Å det er så synd på meg, de har såret meg så fryktelig” da er det en offertenking som vil gjøre arbeidet på det ytre planet mye mer utfordrende for de som står rundt. De som ser at det er gjort urett, og som ser at den som har kjent på uretten ikke klarer å stå opp for seg selv, på tross av at alt ligger tilrette for det.

Kamelryttersken var på praksisbesøk sammen med veilederen i dag. Av fire elever som skulle ha besøk, var tre borte uten å varsle til praksisstedet at de ikke kom. Den fjerde derimot var veldig motivert for praksisen og veiledning. H*n hadde alt klart over hele fjøla. På vei tilbake tenkte Kamelryttersken på de utfordringene dette gir for læreren. Å gjøre elevene ansvarlige for sine handlinger. Få dem til å se at de må stille opp og gjøre det de har tatt på seg. Og at man i arbeidslivet har regler for fravær som må følges.

Det med å se seg selv som en ansvarlig person kan være en utfordring for noen og enhver. I dag har langt de fleste  fritt hus og mat og lommepenger fram til i allefall de er 18. Og de må ikke arbeide før de er ferdig med en utdanning. Og det er omtrent ikke plikter som må gjøres i heimen, bortsett fra holde sitt eget rom sånn ca rent og ryddig. Man kan diskutere om dette er godt eller dårlig, om det er slik vi mener at ungdommen skal ha det. En annen diskusjon er hvor dette fører samfunnet vårt. Hvordan den oppvoksende slekt som er vant til å få alt opp i henda, hvordan den vil påvirke samfunnet vårt når de etterhvert kommer ut i arbeid og skal yte på det nivået arbeidslivet krever?

Jens Bjørneboe sa en gang at”Ungdomen krever å bli satt krav til”. Gjør den det? Har den mulighet til å vokse ut av offerrollen de gjerne setter seg selv i når man utfordrer dem?

Kamelryttersken lurer

(som a vanligvis gjør)

11 thoughts on “Nedvurdering og offerrolle, to sider av samme sak?

  1. Pingback: linksiden.no
  2. Her var det mange gullkorn og tungtveiende argumenter til fordypning. Sitat: “” Og da har hun flyttet saken ut fra sine egne følelser, og til det universelle planet “” /sitat slutt. Meget viktig fokusformel og noe som burde være hjemmelekse for mange på nettet, *rusler bort i sofaen med nytt mantra* Legger igjen en god høstklem til Kamelryttersken og vinker vakkert fra skogkanten :)

  3. “Ungdommen krever å bli satt krav til.” Alle krever å bli satt krav til, – men da må vi kreve litt av hverandre og oss selv alle sammen. Hvis jeg skal være den eneste som krever noe av ungdommen, blir det bare tull. Da blir vi bad guys og good guys i øynene til den som synes krav er slitsomt, og sånt blir det lite utvikling av.
    Hege postet sist..Det er flagget som vaier i vindMy Profile

    1. Ja, men vi har endret hvordan vi stiller kravene. Før kunne vi stille krav og regne med at ungdommen tok hintet og gjorde det de ble bedt om. I dag må vi finne andre innfallsvinkler for å oppnå tilnærmet det samme. Men likevel er Bjørneboes ord om at ungdommen krever å bli stilt krav til like aktuelle i dag, som de var når han arbeidet som Steinerskolelærer

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: