Mat, handelsvare eller livsnødvendighet?

Den lokale blekka, Adresseavisen hadde her før i uka på førstesida “Posesuppe er omsorgssvikt“.

Noe som fikk ellers så omtenkte “Vett og uvett” til å frabe seg moralisme, mens “Lykkelig som liten” var mer pragmatisk.

Argumentene for at posesuppe er omsorgssvikt er greie nok de. Dårlig mat påvirker kroppen, og barn trenger god mat for å vokse og ikke utvikle sykdommer som Diabetes 2, hjerte/karlidelser, i voksen og kanskje ikke alltid så voksen alder. Fedme er heller ikke særlig helsebringende på sikt. Og vårt digitale liv gjør at det blir mer stillesitting og mindre lek i gata og i skogen på både barn og voksen.

Men så var det maten da. Tror det er sunt å være skeptisk til mat som har vært gjennom industrielle prosesser. Selv om næringsverdien fremdeles er inntakt, må da noe av livskvaliteten i maten bli borte på veien fra åkeren eller fjøset, til matbordet? Når den veien består av alskens fabrikker som behandler matvarene som livløse, mens de da egentlig skal opprettholde liv? Og alle tilsetningsstoffene er kanskje heller ikke det mest helsebringende vi får i oss?

På et litt mer globalt plan vet vi at mye av såvarene er avlet med øye for å ikke bare gi store avlinger, men også for å kunne motstå kjemiske sprøytemidler som skal ta livet av skadedyr og såkalt ugress. En ting er at det setter den enkelte bonde i skvis. Såvarefirmaet leverer også gjødsel og plantevernmidler, og i noen tilfeller også kreditt, slik at bonden også blir økonomisk avhengig av multinasjonale firma (som såvarefirmaene ofte er). En annen ting er at det kan stilles spørsmål ved om dette er et bærekraftig jordbruk som vil gi oss nok mat også på litt lengre sikt (til neste år for eksempel)?

Det vi på 70-tallet kallte alternativt jordbruk, og som etterhvert har fått navnet økologisk landbruk, har hele veien fokusert på dette. Slagordet fra “Agenda 21”, “Tenk globalt. Handle lokalt” handler om akkurat dette, at det vi gjør lokalt, har innvirkning på det som skjer globalt.

Er det på en slik bakgrunn vi får dårlig samvittighet av moralistenes pekefingre? At vi vet at kjappmat belaster miljøet, både lokalt og globalt, og at mye av den ikke er helsebringende hverken på kort eller lang sikt?

I dag bruker vi en god tier av hver hundrings vi tjener på mat. For femti – seksti år siden var matbudsjettet mellom 40 og 50 % av inntekta. 40 % av avfallet fra en vanlig husholdning er mat, og halvparten av det kunne vært spist. Og nå skal det forskes på hvorfor vi kaster så mye mat?

Har mat gått fra å være en livsnødvendighet, som vi tok vare på fordi det var det som holdt liv i oss?  Til å være en bruk-og-kast vare som vi har for mye av? Men da trenger vi vel ikke ha dårlig samvittighet?

Kamelryttersken har sine meningers mot om økologisk kontra konvensjonelt landbruk, matvaresikkerhet og det å fø en stadig voksende menneskemengde på et stadig minskende dyrkbart areal, Men det får bli etterhvert. Karavanseraiet vil holde deg oppdatert.

11 thoughts on “Mat, handelsvare eller livsnødvendighet?

  1. Pingback: linksiden.no
  2. Viktig og omfattende område du er inne på her. Det ideelle ville nok være at flere lærte seg å lage “ordentlig mat” basert på giftfrie råvarer. Og jeg tror flere og flere blir interessert i dette. Men så er hverdagen travel for mange, og da må man kanskje av og til ty til posesuppen! Vil her minne om Wesensteens Supperåd! (Finnes på YouTube..)

    1. Nevnte supperåd er fremdeles aktuelt ja :)

      Vet vel ikke om det er like snart med posesuppe, regna i brukt tid og til hva man bruker tida til. Og på lengre sikt hvordan mat med tilsteningstoffer vil virke inn på egen helse. Kanskje de fem minuttene det tok ekstra å skjære opp grønnsakene til kyllingsalaten var verdt det, kontra den ryggen som ikke får nok stimulans. Mennesket er bygget for aktivitet, ikke stillesitting foran en skjerm.

      1. Fra min barndom og gennem mit liv har jeg været vant til at kunne købe gode friske råvarer, men det er som om det bliver sværere nu. Frosne ærter er tæt på at være bedre end de rå ærter, man kunne købe om sommeren i København – før konserves-ærter og før man fik frosne ærter. Andre frosne grøntsager er kedelige og mere ensrettede. Det er næsten for nemt at lave bouillon og komme frosne suppeurter i – men det er bedre end posesuppe.

        Hvis man kan komme til at købe friske grøntsager, er det en anden og måske bedre smag, man får ud af det, men jeg tvivler på om det er meget sundere. Måske lidt sundere? Og mere spændende, bedre for familiesammenholdet :-) Donald postet sist..Berlin- HøjhuschockMy Profile

        1. Det er mer spennende med hjemmelaget mat og samarbeid om matlaging er veldig så givende :)
          Samtidig er måltidet i seg selv viktig, slik at en “Take-away”-pizza kan være like givende i så henseende.

          1. Jeg glemte at sige at rigeligheden har forbavset mig mange gange. Jeg skal virkelig overvinde mig for at smide noget ud. Løsningen er for mig at købe noget, der er bedre og mindre.

            Men hvis man virkelig vil reducere mad-udsmidningen, så er vi oppe imod den logik, som siger, at jo mere landmanden producerer, desto mere kan han tjene.

            Har du taget i betragtning at EU som principielt anti-krigsmiddel skal støtte landbrugsproduktionen, så der aldrig vil opstå hungersnød i EU?
            Donald postet sist..Berlin- HøjhuschockMy Profile

  3. En hører jo stadig oftere i nyhetene om populasjonsøkningen på jordkloden kontra en fremtidig matmangel og at matvareproduksjonen må fordobles innen kort tid og sett i lys av nettopp disse opplysningene så virker det noe underlig at de rike landene, norge inkludert i stor skala, kaster slike enorme mengder mat. Dersom verden blir flinkere til å konservere mat på “gammeldags vis” med tørking blandt annet og samtidig ivaretar maten bedre slik at ikke mat blir kastet til kompostering så vil vi nok ikke møte denne matvaremangelen på uoverskuelig fremtid. Det er dessuten en velkjent kjennsgjerning at ved å bytte ut et kjøttmåltid med mer grønnere produkter så vil en også få langt flere mettende måltider uten å gå på bekostning av næringsbehov og energi :D

  4. Debatten rundt hva som er bærekraftig landbruk og hva som er sunn mat vil foregå i det uendelig parallelt med om det er nok mat til å mette en klode med stadig økende antall mennesker.
    En ting er sikkert: Konvensjonelt jordbruk, med bruk av sprøytemidler er en stor forurensningskilde. Og bruk av kraftfor, enten det er til fisk eller fe, er ikke særlig ressursvennlig. Kunstgjødsel bestående av fosfor og nitrogen er naturlige bestanddeler. Og har bidratt til å mette millioner.
    Et annet stort problem er menneskenes hunger etter storfekjøtt.
    I Sør-Amerika er f.eks. kun 5% igjen av den opprinnelige Atlantiske regnskogen igjen. Resten er omgjort til, hovedsakelig, beitemarker. Resultat: Mindre CO2 binding og hva nesten verre er: Forslamming og forsuring av de store elvene. Og jorden arrideres. Utløpet av Parana-floden (og de andre store) som renner ut i Rio de la Plata i Argentina utøkes med 46,5 meter pr. år. Og utløpet er ca 10 mil bredt – tilsvarer lengden på Oslofjorden.
    Men nå er tiltak satt i gang, foreløpig samles inn enorme mengder data, slik at man skal få informasjon om hvilke tiltak som først må settes inn. Om du vil kan du lese her:
    http://www.ibm.com/ibm/ibmgives/grant/environment/great_rivers_partnership.shtml

    Blant annet ser man på muligheten å gjenvinne regnskogen den nærmeste kilometer fra elvene, slik at jorden ikke forsvinner rett ut i vannet. Dessuten kan faunaen og floraen gjenvinne sin bærekraft. Da blir det øko-turisme fremfor storfe-industri folk kan leve av.

    Det finnes mange positive eksempler på hvordan man kan utvikle bærekraftig matproduksjon. Uten å anvende kostbare metoder. Jeg har noen glimrende eksempler, men det blir for mye i en og samme kommentar.

    PS. Skal snart kommentere din ABC-Å. Måtte bare lese mer på bloggen din for å finne ut om du kommer på min liste over blogger jeg vil lese og anbefale. Så, nå skjønner du hvor det bærer hen.

    1. Trodde da Karavanseraiet for lengst var på din Topp fem liste? ;)
      Neida, hyggelig at du tar deg tid og leser mer av bloggen. Liker du den blir jeg glad og setter også pris på om du anbefaler Karavanseraiet til flere :)

      Vi har bare såvidt toucha overflata av dette temaet. Matjord som renner bort, ørkener som sprer seg, vannressurser som forsvinner. Argentina, Brasil, tidligere Sojetrepublikker i Sentralasia, Kina, India, Australia, USA, alle har de utfordringer som dette. I Norge har omlegging fra høstpløying vært et tiltak mot at jorda renner vekk.

      Årsak og virkning er komplisert når det gjelder dette emnet, men det gamle ordet om at “Mye vil ha mer” er ofte en av årsakene til at matjorda utarmes, like mye som at vi blir flere som skal ha vårt daglige brød.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: