Holdninger

Er noe med holdninger. Vi vil gjerne vite at vi har så gode holdninger overfor hverandre. At mine holdninger er politisk korrekte og det er de holdningene som vi har bygget landet på.

Helt til vi møter vår egen frykt for det ukjente. Plutselig står vi overfor et menneske som ikke oppfører seg slik vi mener at mennesker fra et møblert hjem oppfører seg.

I “Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere” (Hiim og Hippe, 3. utgave 2009, s. 69) står det om Nivåer på holdningsmål

Eksempel 1. Elevene skal være klar over at det i den videregående skolen fins elever fra mange ulike kulturer som ikke alltid blir akseptert.

Eksempel 2. Elevene skal ta ansvar for at elever fra ulike kulturer føler seg hjemme i den videregående skolen

Målet i eksempel 1 kan være aktuelt tidlig i skoleåret. Tanken er å få elevene til å bli oppmerksomme på forholdet og ikke stenge av for inntrykkene.

Målet i eksempel 2 krever at elevene ikke bare er oppmerksomme på problemet, men at de engasjerer seg i det. De må i større eller mindre grad forplikte seg til å gjøre noe med problemet

Videre illustreres dette med ei trapp hvor det å motta/reagere på er første trinn, det andre trinnet verdsette, og det tredje er å ha en verdiforankret grunnholdning.

Det å ha en grunnholdning til sine medmennesker som er forankret i positive verdier, vil vi tro alle har. Likevel kan man møte holdninger hos oppegående mennesker som ikke er særlig gjennomtenkte. Noen ganger kan forankringen av holdningene i det vi vanligvis kaller positive verdier være en utfordring å finne.

Eller er det en forenkling av realiteten og av det man møter som man oppfatter som totalt på vidotta? Kan det være at noen trenger en runde eller to med seg selv for å plasere egne holdninger til bestemte grupper mennesker eller enkeltmennesker? At man lever i en slags boble, hvor man slipper å bli utfordret av mennesker fra andre kulturer eller annen seksuell legning? For bare å ta to grupper som utfordrer vår oppfatning av egne holdninger.

For vi tenker til vanlig ikke på at vi har holdninger overfor det meste. Vi trenger ikke reflektere over hvordan vi skal møte en innvandrer eller en muslim, fordi vi møter dem ikke. I tilfelle så er det på gata, hvor vi passerer dem tilfeldig. Om vi ofrer det en tanke er det vel også tilfeldig? For er det noen som går rundt og konstant tenker at innvandrere er sosialklienter og tar alle jobbene våre? Eller tenker at muslimer slår kona og er terrorister hele gjengen?

Noen er det kanskje, men langt de fleste av oss tenker ikke så langt, fordi det er et tilfeldig møte og middagen er viktigere. Eller at minsten må ha nye sko, igjen.

Er ikke før vi står overfor et menneske med en annen kulturell bakgrunn, eller en problemstilling hvor mennesker med andre oppfatninger enn oss er involvert, at vi bevisst begynner å tenke på hvordan vi skal forholde oss til det mennesket eller den problemstillingen.

Som når Kamelryttersken skulle i to måneders studentpraksis under Ergoterapistudiene, og fikk en veileder med et navn som ikke var norsk. Og heller ikke Europeisk. Dama hadde knapt nok truffet, langt mindre snakket med mennesker som ikke så europeiske ut. Da ble det å ta noen runder med seg selv, “Hvordan takler jeg å ha en veileder med en annen kulturell bakgrunn enn jeg?”

Det gikk bra, veldig bra, og det ble flere, gode samtaler om forskjeller mellom den norske virkeligheten Kamelryttersken kjente og den utenlandske, som veilederen var oppvokst med.

Derfor blir det ikke så enkelt som en tidligere kollega sa det. “Holdningene er der, de må du bare leve med”. Ja, holdningene er der, men ofte er de ikke gjennomtenkte, og de forandrer seg med økende kunnskap om det eller de menneskene man møter. Eller forandrer ikke holdningene seg med økende forståelse for samfunnet vi lever i?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)  Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :-)  Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :-)

22 thoughts on “Holdninger”

  1. Pingback: linksiden.no
  2. Tankevekkende innlegg. Egne holdninger er vel noe det absolutt er mulig å gjøre noe med. Men det krever litt vilje til selvinnsikt om at man faktisk kan ta feil om saker og ting. Det kan være tøft, men trening gjør mester…

    1. Ja, som Donald sa i en kommentar på en annen post.

      “…den blotte hensigt at hjælpe er aller første skridt.”

      Det har han rett i, at det første skritt er å ha viljen til å forandre noe.

  3. Jeg har i en stor del af livet mødt muslimer og mennesker fra andre kulturer, og jeg må sige som du at jeg ikke har tænkt så meget over det – og det er altså på trods af at jeg har mødt forskellige kulturer. Jeg tror, at en dansklærer (eller to) prøvede at fortælle mig at jeg var “socialt underudviklet” engang i folkeskolen (3.klasse) og jeg tror at jeg forstod dette 40 år efter.

    Jeg er bange for at det ikke er nok at prøve at udslette skellet mellem “de og vi”, “dem og os”, men at man må imødese at værdier/holdninger kan være modsatte og kræver forhandling, politik og intelligent integration baseret på uddannelse for at det kan lykkes at skabe et fredeligt samfund.

    Dette samfundet må gerne være lidt inhomogent.

    Jeg prøver at møde alle mennesker med positiv holdning, men jeg vil ikke være ukritisk overfor religioner, der ikke er fulgt med tidens viden. Som et exempel kan nævnes at mange almindelige muslimer tænker på religiøse skrifter som åbenbaringer i stedet for litteratur. Man fornægter den kendsgerning at Koranen blev skrevet af akademikere i Istanbul hundrede år efter at krigeren Muhammed havde samlet store dele af den arabiske verden.

    På samme måde kan evangelier og mosebøger analyseres, selvfølgelig.

    Jeg er meget bange for at produktionsvilkår og globalisering i den grad er misforstået og at vi har opbygget en tro på at frihandel er løsningen, hvor den i stedet skaber problemer – men jeg tror egentlig ikke at muslimer tager jobs fra andre. Det handler om at vi selv ikke skaber jobs. Job er ikke noget man får, jeg tror vi er gået helt fejl på det område. Arbejdsgivere kunne kaldes for arbejdskøbere; på den måde giver man mere ære til dem, der har bygget paladser, veje og maskiner.

    Det er så mange ting, der ligger i din reflektion, så jeg ville foretrække at skille det ad. Mine kommentarer her er meget forkortede :-) Donald postet sist..Dansen og livetMy Profile

    1. Blir vel som å banne i moskèen å si at Koranen er litteratur, men jeg følger tankegangen, og den kan sikkert også brukes på Bibelen med apokryfe tekster og ellers alt som hører dertil.

      Som du sier så må jobber skapes, og de som hauker mest om at innvandrere tar jobbene våre, er kanskje de som gjør minst for å skape en jobb eller ta initiativ til å få seg jobb? Uvisst hvilket grunnlag de baserer de holdningene på, men det ser noen ganger ut som at man vil ha jobber med høyere status enn man har erfaring/kunnskap til å utføre.

      Jeg stiller spørsmål og undrer på mangt og mye, og mine blogginnlegg er ikke absolutte sannheter, men er tenkt som grunnlag for diskusjon og meningsutveksling. Derfor er det godt når Arvid sier at det er et tankevekkende innlegg, og når du, Donald kommer med velfunderte, reflekterte kommentarer som setter mine ord inn i en større sammenheng og gir iallfall meg bedre forståelse for temaet.

      1. Takk for din text, Kamelrytterske! Jeg synes det er ligegyldigt hvordan de folk er, som har angsten for at job forsvinder til fjernøsten. Der er vist både rig og fattig, uddannet og skoleløse, som har den angst.

        FX.: Amerikanske Kongressen har talt om en truende situation fordi USA ikke kan få de metaller, som er nødvendige til højteknologiske produkter. Kina er den eneste “producent” af disse metaller. Der findes miner i USA; men de er lukket fordi det er for dyrt – og den Kinesiske valuta er kunstig lav og fremmer derfor at USA køber fra Kina.

        Det er en måde at flytte job fra USA til Kina. Men for os andre er det indlysende, at det kun kan lade sig gøre fordi USA har haft mulighed for at låne mere, end de producerer. Det er sent, det er først nu, at politikerne begynder at tale og bearbejde den problematik: Frihandel på globalt plan er ikke produktiv. Den kan misbruges til at flytte job.

        Men alligevel skal man huske, at frihandel indenfor visse rammer er en nødvendighed for bedre, rationel produktion.

        Nådada! Tilbage til kulturen: Jeg tror at når man står overfor en vejleder, som er brun i huden, så må man vænne sig til det og tale om det. Jeg husker, at da jeg kom hjem fra Brazil, syntes jeg at alle mennesker var så sygeligt blege :-) Donald postet sist..Dansen og livetMy Profile

  4. Pingback: Respekt?
  5. Pingback: Oppsumering

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: