Ja, helt trygt

Burde vært et :) i overskrifta, for fruen har vært på skola og lært Bli-kjent-leker + litt pedagogikk og didaktikk hele uka. Men det hu kanskje har lært mest om er trygghet. Noe som virkelig har gitt fruen grunn til å smile til sine omgivelser. Det å være trygg på seg selv og på sine omgivelser er nokså grunnleggende når man skal være lærer tror fruen. Og denne uka har a lært mye om hvordan man skaper denne tryggheten. Èn ting er at med 100 fagpersoner samlet på et sted, må det være mye kompetanse der. Men det betyr ikke at de samme fagfolkene er trygge på hverandre. Snarere tvert imot, en så stor samling ukjente mennesker kan virke veldig så truende og gjøre mange bra folk utrygge. Selv om de ikke viser det, eller kanskje ikke tenker over hvordan de reagerer i en slik situasjon.

Etter tre dager var iallfall Kamelryttersken husvarm. Og hu er ikke av de som tiner så lett i selskap med ukjente mennesker. Kan være at timinga var rett, at hu var moden for et nytt steg på sin egen vei, kan også være at de som går på FPPU 2010-12 er på samme bølgelengde som fruen, eller at undervisningsopplegget fungerte. Hvem vet? Iallfall var det en påtagelig utvikling i den sosiale samhandlingen mellom studentene i løpet av uka. Blir bra, som Minstemann sier.

Fruen er iallfall trygg på at det å være terapeut krever at pasientene er trygge på at terapien virker. For hvis man skal tro Maslow, er trygghet et av menneskets mer grunnleggende behov. Etter de fysiologiske behovene, mat, drikke og varme.

På trinnet over har vi sosiale behov som må dekkes for at mennesket skal trives. Og de kan være nokså kompliserte, særlig når de kombineres med de øverste trinnene, påskjønnelse og selvrealisering.

Marias metode diskuterer akkurat dette, at enkelte realiserer egne meninger/holdninger på bekostning av sikkerheten til mennesker de skal hjelpe.

Bakgrunnen er en sak som diskuteres heftig på blogger som tar opp CFS/ME (Chronic Fatigue Syndrome / Myalgisk Encephalomyelitt).

Diskusjonen går på etikken i at leger, NAV-kontor og også enkelte kommuner anbefaler/betaler udokumentert behandling av sykdommen, uten å ta hensyn til hva sykdommen faktisk er og hva som forårsaker den. Man utsetter pasienter for behandling som ikke har dokumentert effekt på deres sykdom/diagnose. At behandlingen ofte utføres av personell som ikke har helsefaglig bakgrunn, eller vet hvordan sykdommen arter seg, gjør den ikke mer sikker. Eller pasienten tryggere.

I legevitenskapelige kretser er det å få publisert en artikkel i et av tidsskriftene Science eller Lancet et kvalitetsstempel. Og nyere forskning på ME som er publisert i Science tyder på at mange av de som har fått diagnosen ME har et såkalt retrovirus i blodet. Noe som krever en helt annen tilnærming til sykdommen enn å si at den er psykosomatisk. Desverre har mange leger fram til nå behandlet pasienter med diagnosen ME ut fra en forståelse som er vinklet mot at det er psyken som trenger behandling. Og det har kanskje ført til at noen ikke har fått riktig diagnose?

Det er her utfordringene hoper seg opp, for når legfolk utfordrer Hippokrates’ disipler med relevant kunnskap basert på seriøs forskning, da slår alle forsvarsmekanismer inn. Disiplene flokker seg sammen og forsvarer hverandres praksis uten å ta hensyn til salig Hippokrates ord «Aldri skade. Av og til helbrede. Ofte lindre. Alltid trøste.»

Denne reaksjonen er kanskje ikke så uforståelig som den kan se ut. Vi som har levd ei stund og som begynner å skjønne hvordan makta arbeider, ser at historien gjentar seg. Og med Maslow i mente er det enkelt å forstå hvilke mekanismer som er i sving. Når de fysiologiske  behovene er dekket, er det behovet for sikkerhet som er første prioritet. Og når makta føler seg truet, og ikke får mulighet for verken selvrealisering, påskjønnelse eller sosial tilknyttning da må den sikre at iallfall behovet for sikkerhet for egen del er dekket.

Da får man slike Goddag-mann-økseskaft-svar som Legeetikkrådet og Helsetilsynet har gitt på klage fra flere privatpersoner på at moderne biologisk forskning på ME ikke blir presentert i full bredde på en nasjonal konferanse om sykdommen. Og at man samtidig forsvarer den praksisen som mange leger/NAV-kontor/kommuner har med å anbefale/betale ikkedokumenterte behandlingsmetoder som flere pasienter forteller virker stikk motsatt av intensjonen.

Hvis legen anbefaler og NAV betaler, hvor stor verdi har pasientens rett til selv å velge behandling?

Hvem blir skadelidene når kontrollorganene toer sine hender?

Kanskje ME-foreningen, Legeetikkrådet og helsetilsynet skulle ta noen bli-kjent-leker? Kanskje de da blir tryggere på hverandre og på at Hippokrates ikke er utdatert?

3 thoughts on “Ja, helt trygt

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: