P for papa

img_4789 25x17

P uttales papa på det fonetiske alfabetet

P kunne stått for Pia, som er Steinars Piaggio, en artig liten sak med to hjul foran og et bak. Utsyrt med en 400 ccm motor og automatgir som en annen scooter

Her med sin stolte eier på rasteplassen litt nedafor Sul i Verdalen i går kveld.

Men Pia blir nok mer som et suplement siden hun var med på kveldens utflukt til Stiklestad og Spelet om Heilag Olav.

P står denne uka for Pasjonsspill, som er et spill med tema om Jesus Kristus og hans lidelse. Det mest kjente blir fremført i tyske Oberammergau

Spelet om Heilag Olav er kanskje ikke et pasjonsspill i den forstand, men Kamelryttersken ble sittende med inntrykk av at fremføringa av spelet på Stiklestad har røtter i de middelalderske pasjonsspillene.

For eksempel som her hvor Arnljot Gjelline kristnes av bispen før han kan gå inn i Olavs hær og delta i slaget.

Eller her hvor Kongen heler Gudrun, dattera på Sul for hennes utburd

Skalden kveder om slaget

Spelet på Stiklestad har vært en forløper og jordmor for alle de historiske friluftsspillene som spilles over hele kongeriket sommer som vinter. Et annet  er Sagaspillet i Steigen. Kanskje ikke så kjent, men spillestedet er faktisk mer storslått enn Stiklestad og gir en ramme til kjærlighetshistoria til Hagbard og Signe, som er stykket verdig.

Selv om Olav Digre døde på Stiklestad i 1030, er hans rolle i norsk nasjonsbygging viktig, og den diskuteres fremdeles. Selv om det ikke er alle som klarer å skille nasjon og stat.

Flere bidrag til Petunias ordlek, ABC i ord og bilder finner du her

Utvikling, villet, styrt eller bare skjer den?

IMG_2261 25x17

I dagens Adresseavis var det en kronikk av en som arbeider med reklame. Og det han sa, kan jo de fleste med øyer i hodet si seg enig i? At folket vil bo i by’n og bruke landsbygda til rekreasjon. Hans konklusjon er at det er tull å bruke skattepenger på å få folk til å bo i bygde-Norge. Bedre å bruke dem på tiltak som bedrer livskvaliteten til folk der de bor, i by’n. At de tiltaka ofte er å emulere det gode liv på bygda, er en annen sak.

Time Magazine har i siste utgave en artikkel om landsbygda i Frankrike, og forskjellige strategier som blir brukt der for at bøndene skal overleve på drifta av gården.

Her på bjerget har Kronprinsen begynt å selge buskapen, han tjener ikke nok på drifta av gården. Derfor legger han ned drifta av Skaugum og auksjonerer bort buskapen. Er jo et tankekors at man ikke kan leve av 110 årskyr i et av landets bedre jordbruksområder. Bondelaget beklager både at gårdsdrifta på Skaugum legges ned, og at det skjer fordi økonomien i norsk landbruk er for dårlig. Men de trekker også fram Kronprinsens samfunnsansvar, at siden matproduksjon er så viktig bør han drive videre i solidaritet med de som ikke har alternative inntektskilder, både nasjonalt og internasjonalt.

Vil tro at Kronprinsen har sine grunner for å legge ned, og de får han ha, men spørsmålet Bondelaget reiser, og som også tas opp i ovenevnte artikkel fra fransk landbruk og kronikken i Adressa er ikke så enkelt å besvare.

En bærekraftig matproduksjon krever at produsenten, bonden har en nærhet til drifta og gården. Det er mulig å bo i Trondheim og drive grønnsaksproduksjon på Ørlandet, om det er økonomisk lønnsomt får de si som gjør det. Men den fysiske avstanden til gården og produksjonen gjør at man taper noe.

Forståelsen for å ta vare på gården og helst gi den videre i bedre stand enn når man tok over er grunnleggende for landbruket. I Norge er det nærmest som barnelærdom å regne at odelsgutten/-jenta har plikt til å drive gården videre, nesten uansett. Og det er nok mange som har investert og bygd ut gården i høy alder for at arvingen skal få et så godt utgangspunkt som mulig når h*n tar over.

Men så var det de økonomiske, og ikke minst de menneskelige realitetene. Mennesket har alltid klumpet seg sammen, og etterhvert som mat har blitt billigere, har flere og flere forlatt landsbygda og matproduksjonen til fordel for et enkelere liv i bynære strøk.

Det går ut over det sosiale livet i bygda. Forgubbing og reduksjon i folketallet gjør at småkommunene gradvis mister muligheten til å ivareta viktige oppgaver innenfor helse og utdanning.

Og er det så enkelt å si at det er de beste som flytter? Som det ble sagt om utvandringen til USA for hundre år siden.

Kan det være at dagens mulighet for å realisere seg selv, gjøre akkurat det man har lyst til, ikke bare fører til at de flinkeste reiser, men til at man med vitende og vilje undergraver samfunnets overlevelsesevne? Kanskje er den skandinaviske velferdsmodellen, og den norske distriktspolitikken ikke helt på trynet likevel? At mennesket må ha en viss grad av ytre styring for at samfunnet som sådann skal bestå?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Utsikta forsvant?

img_4720 25x18

Kamelryttersken våkna til morran i dag med at utsikta hennes var borte. Den var erstatta med cruiseskipet “Deutschland

Og det er liksom først da hu forstår at de cruiseskipene de er stoore. HurtigrutaTrollfjord” som var “på nord” i morges ble litt puslete i sammenligning

På nord ja. Hurtigruta går jo nord- sør, og ikke så rent lite øst – vest på sin ferd fra Bergen til Kirkenes. Og på kysten sier vi gjerne at “ho er på nord”, når Hurtigruta skal nordover, og “på sør” når a skal andre veien. Her i by’n er ikke det like enkelt sia hu alltid er på vest når å går ut fjorden. Hurtigruta må ut i leia før a kan dreie nord eller sørover.

Men det var de cruisebåtene. Den siste uka har det ikke vært noen ved Ilakaien. Men i dag lå “Costa Magica” utenfor Pirbadet, så da måtte Kamelryttersken finne seg i å få utsikta redusert. Ikke det, “Deutschland” er en av de penere cruisebåtene som har vært her i sommer. Er noen som ikke ser ut i måneskinn med sine firkantete overbygg.

Ørkendyret måtte ut og strekke på hjula i go’været. Kom ei melding i kveldinga i går om ikke Kamelryttersken kunne sjekke ut om muligheter for service på en BMW RT til uka. Var et par “Y”tlendinger på tur nordafor som spurte. Og han ene kjørte en splunke ny RT som skulle ha førstegangsservice. “Ikke sjans før midt i august” sa de på MC-tuning. Så da ble det ikke no service på den RT’n på MC-tuning i allfall. Og andre BMW-verksted vet ikke Kamelryttersken at det finnes i Stiftsstaden.

Og mens vi da først er på Tiller, er det jo ikke store omveien hjem i Ila å kjøre om Klæbu og Ler på hjemveien, tenkte Kamelryttersken og så for seg svingene fra Tillerbrua og opp til Klæbu :D

Vel nede på E6 på tur nordover opp bakken til Kvål ble det en litt utenkt 90-graders venstresving, for skulle ikke ekvipasjen hjem i Ila? Ørkendyret drar med rytterske og oppakning av E6 og inn på en sidevei, over ei bru, opp en bakke og inn på en grusvei. Er da Kamelryttersken forstår at kameraet ligger hjemme :(

For kommet opp lia, kommer de til et vann hvor sola spiller i krusningene og det eneste hu kan gjøre er å dra fram et “Svarte …”. For helheten som hu kjører i kan ikke beskrives, bare oppleves. Og som Arthur Artsen sier: “Det er ikke på grunn av mangel på ord at nordlendingen banner, men på grunn av mangel av bedre ord”. Òg det må Kamelryttersken bare sanne i de øyeblikkene hvor sol, vei, vann og landskap bare er større en hva som kan forklares. Det må oppleves. “Er i slike øyeblikk man skjønner hvorfor vi bor her oppe” har a sagt med seg sjøl noen ganger før, og dette var et slikt øyeblikk.

Resten av turen over Gåsbakken, Svorkmo og ned til Orkanger ble bare en blek etterligning. Så det ble “Nyveien” med alle de hersens tunellene hjem. Turen og opplevelsene kunne ikke matches med de korte minuttene hvor hele skaperverket åpenbarte seg i all sin prakt.

Vel hjemme var “Deutschland” forsvunnet og Kamelryttersken hadde fått tilbake utsikten mot Munkholmen og Fosenalpene.

Når man bor i natur så storslått som vår, er det så lett å glemme hvor stor den er, og hvordan den påvirker oss. På godt og vondt.

Men er det så viktig å ta vare på slike dager som i dag?

O for Oscar

img_4436 30x20

O er Oscar på det fonetiske alfabetet

O kan stå for Orkidè, men Kamelryttersken må innrømme at hennes kunnskap om floraen er heller begrenset, ellers kunne det sikkert blitt et orkidè-inspirerert innlegg til denne ukas ordlek.

Inge har vært i den nye operaen i København, mens Kamelryttersken har kost seg på taket av vårt hjemlige operahus en gang tidligere i år.

Mens hu nøt utsikten

Vanligvis er Kamelryttersken veldig så sjåvinistisk når det gjelder vakker natur. Men det går over når a har vært et nytt sted og sett med sine egne himmelblå at det finnes mange vakre utsikter, og at det ikke bare er hennes eget alter som kan vederkvege syn og estetisk sans.

Tror vi trenger slike altre, Operahus som kan utfordre vår estetiske sans og naturens egne som kan utfordre vår opplevelse av å være naturens herrer

Ismer finns de?

Rett bort i gata for Kamelhiet ligger Galleri Ismene, og Kamelryttersken gjør seg fra tid til annen noen tanker om det navnet når a går forbi. Men sida hu ikke er særlig bevandret uti bildende kunst lar a galleriet få ha navnet i fred. Navnet skjemmer ingen som det heter.

Nei, gjør nok ikke det, men vi mennesker har det med å gi andre navn, “utnavn”, og de er ikke alltid like så fine eller flatterende, selv om de kanskje er dekkende.

Rasist og rasisme har begynt å bli et sånt utnavn, som ikke alltid er like dekkende for det det man vil formidle. På en måte er “Rasist” blitt så mye misbrukt, at Kamelryttersken ikke reagerer når noen bruker det begrepet, og det er kanskje ikke bra?

For i begrepet rasisme ligger det en nedsettende tankegang og en etisk forståelse som bør taes på alvor. Og nettopp derfor må man være litt omtenkt når man tar fram og bruker begreper som “Fascist/fascisme”, “Kommunist/kommunisme” eller “totalitær”. For ofte vil bruk av slike begreper føre til stigmatisering, ikke bare av den/de som omtales, men også av den som bruker begrepet.

Opportunisme og populisme er også begreper som kommer i samme gruppa, men som vi kanskje ikke bruker så mye. Frp blir ofte kalt for populister, og gjerne med et negativt fortegn. Opportunister er kanskje mer dekkende? De ser en mulighet for å score et politisk poeng og bruker den. Mens da politiske motstandere leter lenger ned i ordlista og kaller Frp-velgere “rasistiske svin“. En bruk av det norske språket og begrepsapparat som Kamelryttersken tar avstand fra, men som tydeligvis er god politisk handelsvare hos flere politikere og meningsbærere.

Det er en debatt i samfunnet og i bloggland om innvandring, integrering og assimilering. Behandlingen av Laila Navrud er bare toppen av isfjellet. Reaksjonene etter at et asylmottak ble svidd av er også ganske så typiske.

Blogger som Muslimprosjektet og Abrebloggen står ganske så langt fra hverandre i sitt syn på og forståelse for Islamismen. Den ene har et noe naivt syn på at muslimene vil integreres i det norske samfunnet, mens den andre har et noe mer aggresivt forhold til islam. Diskusjonene på disse bloggene er ganske så forutsigbare, og kan tildels bli nokså hissige. Kankje ikke så rart når begge sider føler behov for å rakke ned på motstandrene istedet for å gå inn og se på hva argumentene faktisk innebærer. Diskusjonene viser også dualismen i mennesket, meg og mitt, kontra deg og ditt.

Og er det ikke her det ligger? når vi kaster ut beskyldninger mot meningsmotstandere? Du er et rasistisk svin fordi du vil “Norge for Nordmenn”, mens andre mener at Islam er fascistisk og rasistisk av natur, uten å se på om en slik uttalelse faktisk stiller en selv i samme bås. Og hvis man har tatt standpunkt for/mot Midt-østenkonflikten, tar man gjerne med at jødedommen er rasistisk og fascistisk.

Og kanskje det stemmer? At konservativ/fundamentalistisk/ortodoks forståelse av de tre religionene som har sitt ustpring i Moseloven i bunn og grunn er fascisme, fordi de alle tre bygger på meg og mitt? Da er kanskje rasisme, fascisme, kommunisme bare avarter av moses-ismen?

Og religionen er bare et skalkeskjul for selvforherligelse og personlig nytelse?

Det er den klokeste som gir seg?

Kamelryttersken har en tøff høst og vinter bak seg. Er liksom ikke bare bare å innse at man har tapt, ikke bare en meningsfull jobb, men også omdømme i form av goodwill rundt omkring i det systemet man er en del av. Men det er også godt å komme tilbake igjen, til en ny jobb og et arbeidsmiljø som på morran sier “Det er trivelig at det er Du som kommer på jobb i dag” :)

Maria tar opp det med å være sterk og svak, og hvordan det påvirker oss og omgivelsene. Ja, mange av oss ser ikke vår egen styrke, vi bare “Står han a” fordi vi klarer ikke å se andre muligheter for å løse utfordringene vi står overfor.

Kamelryttersken fikk spørsmålet sist hun var hos en lege, “Vet du at du er et sterkt menneske?”, “Klarer du å se styrken din?”.

“Vel, nei egentlig ikke, men begynner å høre at det er noen som sier det rundt meg” var svaret hu hadde der og da. Senere når a har fått mulighet til å sette legens spørsmål i perspektiv, både i forhold til hele livet og til sist høst/vinters nedtur kan hu bedre se at spørsmålet var berettiget, at “Ja, jeg er faktisk sterk, veldig sterk”. Den forståelsen førte til at hu så ting rundt sykemeldinga sist høst i en bredere sammenheng, at det ikke bare var de andres feil, men også deres reaksjon på hennes styrke. “Er a virkelig så hard?” kom det fram under Personalavdelingas kartlegging av arbeidsmiljøet. “Ja, hu er nok det”. Men ikke fordi hu er hard i seg selv, men fordi Kamelryttersken er sterk og det blir ei utfordring for folk som ikke er vant til å bruke sin egen styrke. Som ikke har hatt behov for å “Stå han a” overfor utfordringer som går på egen identitet og overlevelse som menneske. Og akkurat i dette tilfellet, utfordringer med å bli godtatt som fagutøver på lik linje med resten av fagutøverne i arbeidsmiljøet. For det er litt tøft å bli møtt første uka på jobb med “Du burde ha en veileder”. Underforstått at de andre fagutøverne mente hu ikke hadde nok erfaring og kompetanse på dette fagfeltet til å kunne arbeide selvstendig.

Ydmykhet er en del av det å være sterk. Men ydmykhet må læres, og man må forstå når man bør gi seg, la andre ta styringa. Og det er ei utfordring for Kamelryttersken, for hu har alltid styrt seg selv, måttet ta avgjørelser som har påvirket flere enn bare henne selv. Og hu er snar i snuen. “Var det ikke gjort i går, skal det gøres i fjor”  er en utfordring for folk som har et mer avslappet forhold til hva som er viktig å få gjort.

Alt dette gjør at spørsmålet “Vet du at du er sterk?” ikke var helt enkelt å besvare, samtidig som det bidro til å se sammenhenger i et levd liv som ikke alltid er like klare i dagen. Og en større forståelse for det gamle ordet “Det er den klokeste som gir seg”.

Men er det den klokeste som gir seg?

N for november

img_4715 30x20

N uttales November i det fonetiske alfabetet

N er nasjonalitetskjennetegnet for Norge, og er det kjemiske symbolet for grunnstoffet Nitrogen. Industriell produksjon  av Nitrogen ble oppdaget av Sam Eyde og Kristian Birkeland. Nitrogen er et viktig næringsemne for all plantevekst, og Norsk Hydro som Eyde og Birkeland startet i 1905 hadde i mange år Norgessalpeter som sitt viktigste produkt. Nitrogenet er i salpeter bundet som nitrat i ei kjemisk binding til kalium, med formelen KNO3.  Etterhvert kom forskjellige typer fullgjødsel beregnet for forskjellige planter og vekstforhold. Fullgjødsel inneholder nitrogen, sammen med fosfor (P) og kalium (K). Også kalt NPK-gjødsel. Mengden næring i de forskjellige typene oppgis i prosent, slik at Fullgjødsel NPK 21 – 4 – 10 inneholder 21 % nitrogen, 4 % fosfor og 10 % kalium.

N kan også stå for Nyanser slik som på bildene av Fosenalpene i kveldinga i kveld.

Flere innspill til Petunias ordlek på N finner du her

Ut på tur, Aldri sur

Skoggruppa

lager vi ved for salg. Men like viktig er det å skape gode arbeidsdager for brukerne. Og nå på sommeren har vi redusert bemanning, både av brukere og personale, så da er turer i og rundt by’n fine. Vi får alle sammen i Caravelle’n og slipper å organisere flere biler. Samtidig kan vi gi de svakeste brukerne ei god for ikke si bedre oppfølging, enn vi ville klart med veden.

I dag gik turen til

Ånøya og

Gutta Boyz fiska

Vi hadde bål og grilla

Vi fikk besøk fra ei av de andre gruppene på Dagtilbudet

Bålkaffe er et av høydepunktene på turene våre. Smaker litt mer når den er kokt på bål og ikke på trakter.

Noen bada

Badebrygga er lagt tilrette for rullestol

Takk for oss

Norske verdier, finns de?

Kamelryttersken leser litt sånn sporadisk andres blogger, og må innrømme at det kan være utfordrende å forholde seg til enkelte uttalelser. Særlig i kommentarfeltene kan det flomme ganske så fritt av både personkarakteristikker og andre mindre oppbyggelige utsagn. Og da går tankene ofte til en kar de hengte på et kors for noen år siden.

Han sa i en sak hvor det var snakk om å steine en kvinne som var anklaget for ekteskapsbrudd; «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne». For de som liker å lese i Nytestamentet står det i Johannesevangeliet kap. 8. En utlegning av saken finnes her.  Og for tida er det en lignende sak i Iran, men der har de ikke noen som kan sette saken i perspektiv på samme måten.

For vi er utrolig mange som er flinke til å se “splinten i vår  brors øye”, mens bjelken i vårt eget overser vi glatt. Denne saken finnes i Lukasevangeliet kap. 6, 36-42.

Av dagens lesning fikk Sosialdemokraten den tvilsomme ære å vekke Kamelrytterskens kritiske tanker om etikk i diskusjoner. Innlegget om at Sosialdemokraten har blitt kongerikets fjerde største politiske blogg kom med utsagn om politiske motstandere.  Greit nok at Frp har en retorikk og markedsfører meninger som ikke alltid henger helt sammen. Men de har faktisk all rett til å markedsføre sine meninger så lenge de holder seg innenfor gjeldene lover og regler. Og den eller de som kritiseres har like mye rett til å markedsføre sine meninger.
Men må man gjøre det ved å rakke ned på den man er uenig med?
Er det nødvendig å si som Sosialdemokratens bloggeier sier?

“blant kommentarene ser vi bevisene på at mange av Frps velgere rett og slett er rasistiske svin som hater de verdier Norge er bygget opp på; toleranse, solidaritet, nestekjærlighet og omsorg settes til side for forslag om å henrette asylsøkere eller å kaste dem levende ut fra fly over åpent hav”

Det kan hende at påstanden er riktig, at de omtalte Frp-velgerne er rasister, dèt skal Kamelryttersken ikke si noe om. Men hvordan blir et slikt utsagn oppfattet? Er utsagnet til bloggeier en bedre manifestasjon av norske verdier?

Og bare for balansens skyld, sånn aldersmessig sett. Frk. Olsen, som har en av kongerikets mest leste blogger, sliter med akkurat det samme

I en kronikk i Adresseavisen tidligere i år tok Skender Redzovic opp norske verdier.

Et av poengene til Skender er at det vi tenker på som urnorske verdier ikke alltid er så norske som vi tror, og at verdiene påvirkes av den enkeltes egne meninger og den konteksten (sammenhengen) vedkommende står i akkurat der og da.

Er det samme med tradisjoner, de skapes der og da, av den enkelte som deltar i den tradisjonen, for eksempel 17.mai toget. Man kan si at det var en tradisjon at Ergoterapeutstudentene gikk i Borgertoget, men det var bare en tradisjon sålenge de faktisk gjorde det. Det året de ikke gikk i borgertoget, var tradisjonen brutt og det var ikke lenger noen tradisjon for å gå i tog 17.mai  for å vise at også vi finnes.

Teksten om splinten i din brors øye sier noe om at man kan ikke hjelpe noen med å bli bedre, før man selv er like god. Blir det samme som med Kierkegårds ord om hjelpekunst. Man må være der den man vil hjelpe er, før man kan gi ham av sin merviten.

Hjelper det å rakke ned på noen i en diskusjon? Enten det nå er fem-åringen som skriker at søstra på sju er så slem, fordi hun springer fortere, eller det er en sosialdemokrat (som i eksemplet over) som mener at Frp-velgere er rasister?

Er dette en tradisjon vi er stolte av, og som vi vil bringe videre? Er det en norsk verdi som vi vil ta vare på, det å rakke ned på meningsmotstandere? Eller kan det tenkes at det å bygge og viderføre en tradisjon med å respektere en diskusjonspartner og hans meninger kan føre begge sider videre?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

M for Motorsykkel

1LY_7404 30x20

På det fonetiske alfabetet er M , Mike

Ukas M står for Motorsykkel

Og er skrevet av Karavanseraiets første gjesteskribent, AJ som er Admin på MC-sidens forum, et nettforum for aktive motorsyklister.

Motorsykkel – unyttig og i veien…?

Av AJ Blisten (Administrator på www.mcsiden.no forumet)

Hvor viktig er motorsykkelen i Norge? Har den egentlig noen vettug funksjon som framkomstmiddel?

Er ikke denne kjøyregreia bare et forstyrrende element i et land hvor den kun kan brukes noen få av årets måneder?

Tja… noen vil mene det. Og noen har gitt uttrykk i klare ordelag at det å kjøre motorsykkel, eller MC som vi ihuga brukere gjerne sier, er like ille og kanskje verre enn å kjøre bil i beruset tilstand.

Jeg husker ikke i farten hvem som har sagt noe i denne retningen, men om jeg ikke tar helt feil var det vel en eller annen “ekspert” i Transportøkonomisk Institutt eller et annet skrivebordsbyråkrati som mener mye og mangt og trafikk og MC.

Joda, man er mer utsatt når man kjører MC. Det er det neppe noen tvil om der man sitter fri som fuglen uten bur. En frihet uten samme grenser og som smadres mot hindringer i god fart når det verst tenkelig skulle inntreffe…

Bur beskytter og når et bråstopper. Slik er det ikke med MC.

Den deilige følelsen av frihet, luft, lukter, vind og nedbrekk er brusende og berusende og kan for enkelte ta overhånd. Og når det verste skjer ender friheten brutalt og ubønnhørlig og ender med et kors til i statistikken.

Heldigvis er de blitt færre de siste årene. Norske motorsyklister er de tryggeste i verden selv om vi må rustløses hver vår når syklene våre igjen skal ut på veiene.

Kanskje det er nettopp derfor vi blir bedre og bedre for hvert år? Vi har lært oss å begynne forsiktig, se faretegnene og gradvis venne oss til egne ferdigheter og tilpasningen til andre trafikanter.

Motorsyklisme og miljøene som allerede er etablert og som stadig skapes rundt denne kjøredoningen er for mange også ren terapi. Og selv om jeg ikke er medisiner så blir det neppe feil å påstå at terapi av denne typen har en sosialmedisinsk betydning og verdi i seg selv.

Store og små motorsykkeltreff er det god tradisjon for her i landet. Og på Internett er det en lang rekke forum for egne motorsykkelmerker og typer i tillegg til de som satser på et bredere nedslagsfelt, men med motorsykkelinteressen som det viktige.

Mye kan skrives om de gode tingene motorsykkelen fører med seg. Mye er skrevet om de negative tingene, om ulykker, faremomenter, uvettig motorsykkelkjøring og disse kriminelle 1% gjengene.

Det man ofte glemmer er de resterende 99%, unge og eldre med ekte interesse for motorsykkellivet oppfører seg ordentlig og har riktig god glede av motorsykkelinteressen!

Og må alt vi holder på med ha en nyttefunksjon? Motorsykkelen vil aldri få samme samfunnsnyttige samferdselfunksjon her i Norge som i varmere land med en annen økonomi enn den vi har.

Men det betyr likevel ikke at motorsykkelen er uten verdi for folk.

Vi som er bitt av MC-basillen trives i lag og når vi møtes på små og store treff og de nettforaene vi bruker, glemmer vi det meste av hverdagsmaset, tar velfortjente time-outs og trives i de fellesskapene som motorsykkelinteressen vår har skapt og skaper.

Disse og mange andre grunner er gode nok til at disse herlige kjøregreiene har sin udiskutable berettigelse!

Og med det; kjør vakkert, folkens! Nyt sesongen til fulle den altfor korte tiden den varer!!

Tusen takk AJ for dette bidraget til Karavanseraiet :)

Det blir flere bidrag fra gjesteskribenter framover, så følg med på en skjerm nær deg :)

Flere bidrag til Petunias bokstavlek finner du her

PS Noen M-innlegg  som iallfall i Kamelrytterskens øyne stakk seg ut.

Mona

Henny

Lotte må Kamelryttersken alltid innom. Hennes prosjekt er det bare å bøye seg i støvet for.

Bloggings

1LY_6523 30x20

Er litt artig å følge med på blogglistene og se om det er noen som er innom og leser bloggen.

Og i dag ligger gårdagens innlegg om minstemanns sidevogntur øverst på Blogglistens liste over mest diskuterte poster. Og det er jo litt stas :D

Karavanseraiet er også nr to på lista over mest diskuterte blogger på den samme sida. Foran toppbloggeren frk Wulff (bare sånn for å ha sagt det). Håper at flere bruker kommentar feltet. Alltid trivelig med kommentarer, og nå denne uka har det vært et par med litt snert i, og det er iallfall bra. Viser at det er flere enn Kamelryttersken som leser det a skriver.

Det er også interessant å lese de blogglistene og lure på hvilke kriterier som brukes for å plukke ut de som kommer på forsida. For en ukjent leser ser det iallfall litt sånn hipp som happ ut.

Bloggurat hvor Karavanseraiet.no har hatt tre poster samtidig på forsida, har jo ikke akkurat noen forståelig rangering. Ligger halvt år gamle poster på forsida stadig vekk. Blogger er visst ikke ferskvare likevel? Greit nok egentlig, for da har Kamelryttersken noe å linke til og få trackbacks fra.

Bloggurat har ellers vært litt trøblete i det siste. Har prøvd å få registrert bloggen i Trondheimbloggkartet, men det har vært enklere sagt enn gjort.

Ser i Dagbla’ at skilte gjerne har eks’n på Fjæsboka. Sikkert greit når det ellers funker. Hvis ikke kan det kanskje være greit å vente litt med å legge til eks’n der. Bare sånn apropos sosiale media.

Har slitt med litt tekniske problemer etter omlegginga, men etter å ha fått inn ekspertise fra eldstemann, ser det ut for at mye er på plass nå. Bilder f.eks

Og da blir neste å legge inn et nytt utseende, men har foreløpig ikke funnet noe som kler seraiet bedre enn dagens.

Gjesteskribenter er på plass. Førstemann ut er AJ, Admin på MC-sidens forum.

Sidevogn

img_4658 30x20

har Kamelryttersken ikke kjørt. Før nå på mandag

Da var a avgårde og fikk låne en sidevognsrigg hos en i Holy Riders. Fikk egentlig avtale om å få låne den i fjor høst, men det ble ikke før nå at det passa med å få henta den. Er ei koselig historie egentlig. MC-Ravnan var invitert oppover til Holy Riders og der fikk dama se at det sto en sykkel med sidevogn. Og det har vært en tanke lenge å få prøvd en sånn doning til minstemann. Han kan ikke være med på ørkendyret siden han ikke har balanse og kroppskontroll nok til å sitte uten støtte for overkroppen, så skulle han få vært med på motorsykkeltur må det bli i ei sidevogn. Så hu spurte pent og forsiktig om det var mulig å få låne sidevognssykkelen? Forklarte situasjonen, og at det var for å prøve om gutten syns det kunne vært artig.

“Joda, klart det, bare si fra når du trenger den”. Positivt svar med èn gang. Så på forsommeren var vi bortom klubblokalet deres og prøvde om minstemann passa i setet, eller om det måtte gjøres no tilpassninger. Han satt som en konge i vogna og var veldig så gira på ut å kjøre.

Og det fikk vi til i dag :)

Kjørte først en liten runde, slik at han fikk følelsen av hva hvordan det var. Masse fartsdumper i nabolaget, så det ble det engelskmannen kaller “a bumpy ride”.

“Skal vi kjøre lenger?”

“JA” sier det inni hjelmen, så vi tar en liten halvtimes tur rundt Granåsen, Heimdal, Flatåsen og tilbake.

Vel hjemme igjen, kommer det “Vi kan godt ta en tur i morra òg”.

Ja, skal ikke se bort fra at det blir en tur på Byneset i morra :)

Kamelryttersken i Bloggland

Har ikke bare vært matlaging i dag.

Kom over en interresant diskusjon i dag om islam, norske verdier, blåøyde politikere og innvandrergettoer på Oslo øst.

Kamelryttersken er opptatt av utfordringene islam stiller verden overfor, både internasjonalt og også nasjonalt. Islam er den nest største religionen i Norge, noe som i seg selv betyr utfordringer for det norske samfunnet slik vi kjenner det.

For denne debatten om islam kontra norske verdier har utfordra Kamelrytterskens eget syn på tinger og tanger. Og har aktualisert et spørsmål hu har hatt siden EU-kampen raste som verst.

Hva vil vi?

Vil vi ha et Norge med norske nordmenn og tradisjonelle norske verdier?

Var en kommentar i en av bloggene om at det være norsk er en tilstand. Som litt etterpå ble utdypet med at den tilstanden var uavhengig av hudfarge.

Grunnen til utdypningen var den vanlige  polariseringen mellom pro og kontra. Ser ut som at det er enkelte med sterke meninger som ikke klarer å diskutere på et nivå hvor pekefingeren får hvile. Og det er et generelt trekk ved alle de diskusjonene Kamelryttersken har lest hvor islam er tema.

Vi er jo vant til å ha et gjennomsiktig samfunn hvor vi kan stole på hverandre, og hvor våre liberale verdier blir tatt hensyn til. Vi snakker varmt om menneskerettigheter og likestilling. Og nåde den som sier noe negativt om våre nye landsmenn. Han er RASIST. “Og dermed basta”, som Minstemann sier når han vil understreke at slik er det.

Veeel, rasist er nok å dra det langt, når noen peker på opplagte ting, og foreslår løsninger som ikke er PK (Politisk Korrekte). For DET må vi nordmenn være. Landsmoderen sa at “Det er typisk norsk å være god”. Ja, men skal vi være så gode at vi blir for gode for vårt eget beste?

Bussing av skoleelever er vel ikke det lureste, men det å tillate at muslimske verdier tar over i norske skole er vel heller ikke så lurt? Og at norske foreldre flytter for å gi ungene en norsk skole, med fokus på norske verdier og ikke på konfliktløsning er da ikke så rart. PK er det kanskje ikke, men vi kan ikke forlange at alle skal være så idealistiske at de rissikerer barnas grunnutdanning for at blåøyde politikere skal få prøvd teoriene sine?

Joda, kulturelt mangfold er bra, men når norske barn brukes som frontsoldater i en krig som ikke kan vinnes med dagens løsninger, da kan det blir for mye mangfold. For det er jo ikke snakk om at våre nye landsmenn skal overta? Det er vel fremdeles slik at innvandrerne skal integreres i samfunnet vårt, og på sikt assimiliseres?

For hvis det er det som er målet, å bevare norske verdier, som er litt spritet opp av multikulturelle innslag? Da må vi ta konsekvensen av at det er elementer i den nye multikulturelle hverdagen som ikke vil integreres og assimiliseres. De vil beholde sin egenart på bekostning av vår. Og det blir en utfordring for Kamelryttersken som gjerne vil tro at a ikke er rasist.

Ottar Brox skrev “Jeg er ikke rasist, men” om norsk hverdagsrasisme på slutten av -90 tallet en gang. En kollega omskrev det i en diskusjon om innvandring for noen år siden til “Jeg er rasist, men”. Og når man leser slikt som dette kan man nesten være enig med ham.

Kyllinggryte

m/ris i heimen i dag.

Minstemann lurte på hva som ble til middag?

“Risotto” svarer Kamelryttersken

“Liker ikke risotto” repliserer jyplingen.

“Du spiste da risotto sist vi hadde?”

Ikkeno svar.

Risotto ble det, om enn i form av kyllingryte med MYE ris.

“Liker ikke kyllinggryte” kommer det fra Minstemann.

Kamelryttersken blir bøs, og svarer at dèt kan han si etter at han har spist en tallerken. Noe han også gjorde uten protester.

Er en utfordring å sitte i rullestol hele dagen, totalt avhengig av at omgivelsene kan gi deg den hjelpa du trenger. Til alt.

Så det er ikke rart at han prøver seg og vil styre det han kan. For språk har han, og etterhvert har han lært at han må bruke det skal han få det som han vil.

Fant denne i blogglandet i dag. Om noen lurer på hva jeg gjorde? Det kan dere fortsette med, for bedre reklame for våre barn med spesielle behov finns vel ikke?

Kyllinggryte ble det som sagt, bestående av en hel løk, olivenolje (sånn akkurat passe mye), en halv purre, en snackspaprika, en grillet kylling uten lår, fire fedd hvitløk, et glass COOP Taco-saus og masse ris.

Risen var kokt på forhånd, så den havna oppi til slutt sammen med litt vann for å få sånn passe konsistens.

Litt skarp smak for noen kanskje, men det ble ikke sagt noe fra hverken Ynglingen eller Minstemann så da var den nok brukbar.

Liker du Kyllinggryte? Da liker du kanskje Kyllingsalat òg?

Bilkjøring

Kjørte bort på City Lade og handla i dag. Transporteren til minstemann er grei nok, men det er akkurat like kjedelig å kjøre bil uansett. Konseptet bil har Kamelryttersken alltids skjønt, men det betyr ikke at biler er mer interessante for det. Cabriolet har hu aldri kjørt, så der må a ta et forbehold.

At historia med bukken og havresekken gjentar seg til det kjedelige, er forsåvidt ikke en nyhet, bare et utslag av menneskets grådighet på egne vegne.

For eksempel som stortingspolitikerne som har bevilga seg selv ei lønnsøkning, fra 139 til 142 millioner. Vel, de har makta, tauet og begge endene, så de kan gjøre det de vil i så måte. Og en økning på ca 2,5 % må jo kunne kalles moderat. Kamelryttersken kan vel se fram til ei økning på ca 3 % i lønna etter årets lønnsoppgjør.

At blogglandet har fått med seg stortingspolitikernes lønnsøkning er vel ikke så rart. Helt på trynet er jo ikke det demokratiske systemet vårt (enda).

VG kunne fortelle at apekattpartiet (AP) hadde firedobla formuen sin de siste fem åra. Og de sju stortingspartigruppene har en egenkapital på  117,4 millioner norske kroner til sammen. Er da Kamelryttersken begynner å lure. At politikerne skal ha betalt for det arbeidet de gjør, eventuelt ikke gjør, kan vi jo leve med. At en stortingspolitiker får i overkant av 600.000 i året er kanskje rett og rimelig, sett i forhold til ansvar og arbeidsbyrde. Men at de enkelte stortingsgruppene skal legge seg opp en nettoformue på overføringene de får, sier noe om magemålet hos de samme politikerne. Og om omfanget av arbeidet de ikke gjør. Da blir moderasjonssnakket til finansministeren litt hult og lite troende. Var faktisk bare Frp som mente at overføringen kunne fryses.

Som alminnelig skattebetaler og stemmekveg har Kamelryttersken ikke så mye a skulle sagt om saken, siden hennes påvirkningskraft er tilsvarende en stemme ved neste valg. Men hvis alle som slenger med leppa og mener at politikerne ikke gjør det de har lova i partiprogrammet sitt, hvis alle de tok konsekvensen av den meningen og stemte blankt ved neste valg. Da gjør de faktisk no nyttig i stedetfor å sitte hjemme og slite ned go’stolen enda mer.

For en slik protest, hvor 40 – 50 % av velgerne avga stemme, men ikke på et politisk parti eller en bestemt representant, men bare viste at vi vil ha demokratiet, men ikke de politikerne som styrer i dag. En slik protest vil lage et aldri så lite jordskjelv i vårt representative demokrati, slik det fungerer i dag.

Men, skulle Kamelryttersken komme med en blank stemmeseddel ved neste valg, vil den bli avvist. Så da blir a vel å sitte hjemme, for å velge politikere inn i kommunestyret som bevilger seg selv ei lønnsøkning på 6 %, samtidig som de har ordna underskudd i hundremillioners klassen i kommuneøkonomien er ikke akkurat det Kamelryttersken ser for seg som optimal bruk av stemmeretten.

Eller?

Tillegg/rettelse 5/1 – 2011

Det er mulig å stemme blankt ved norske valg i følge Juristen. Han har no med avvikling av valget å gjøre, så han burde vite at det skal være lagt ut blanke stemmesedler i alle valglokaler på valgdagen. Godt å vite for da kan Kamelryttersken likevel gjøre sin borgerplikt samtidig som hun sier at det ikke er politikere/politiske partier hun kan stemme på.

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :)