Marias metode tok opp i en post tidligere i vår temaet skam og skamfølelse. Hun har i en kommentar her på Karavanseraiet satt spørsmål ved om respekt og skam henger sammen, om de på en måte er to sider av samme sak?
Maria har tatt tak i Stoltenbergutvalgets rapport og har skrevet ganske så mye vettugt om rehabilitering av narkomane i det siste. Et av elementene i all rehabilitering av mennesker som ikke fungerer optimalt, er verdighet. Ei lærebok i rehabilitering heter akkurat det. “Det handler om verdighet, ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid” (Bredland, Linge & Vik).
Ideologi og praksis, ja. Kan være langt mellom de to begrepene, selv for de mest ideologiske.
Det som gjennomsyret undervisningen på ergoterapistudiene, var akkurat det, å behandle brukeren med verdighet og respekt for hans egenverdi. Men klarer vi det i det daglige arbeidet vårt med brukere som er så langt inne i seg selv at de ikke har sjanse til å se andre? Nå er det lenge siden Kamelryttersken har arbeidet med den brukergruppa som Maria er opptatt av i dette blogginnlegget, men uansett hvilke utfordringer brukeren har, du kommer lengst med å vise ham respekt for hans verdighet. Enten det er en postoperativ kreftpasient, eller det er en rusbruker på jakt etter et nytt fix.
For langt de fleste mennesker føler skam over å vise seg svake og i en situasjon hvor de i egne øyne har mistet all verdighet. Noen hever seg over det og vil ikke vise det, men langt inne er det en skam over å ikke mestre de utfordringene livet har gitt dem.
Klarer vi som behandlere å møte brukeren med den respekten de fortjener? Vil vi det? Vil vi ikke heller heve oss opp på vår moralske kjepphest og finne fram pekefingeren? “Vil du ikke følge vårt opplegg, får du ikke medisin/oppfølging/bolig/arbeid”
Den/de som tar en slik holdning, mener sikkert selv at de handler respektfullt og tar hensyn til brukerens verdighet.
Gjør de det? Det avhenger av hvordan man kommuniserer holdningene sine. Hvordan man møter brukeren. Kierkegaards ord om hjelpekunst er like gyldige i dag, som for 150 år siden. Det er vel få som har klart å formulere dette så godt som ham.
«At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.»
Lenker til artikler om temaet Kierkegaard/Hjelpekunst
Tidsskrift for den norske legeforening
Lagt til 25/1-2011
Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
På forhånd Tusen takk
Likte du denne posten, liker du kanskje disse også?
![Recommend [Kamelryttersken]](http://s3.amazonaws.com/arkayne-media/img/badge/logo-recommend-badge-medium.png){kind=icon}
6 comments
16 pings
marit elisebet totland
24/05 2011 at 19:40 (UTC 2) Link to this comment
Hei!
Siden jeg er ny leser av bloggen din, kikket jeg litt på noen poster som ligger litt tilbake i tid. Jeg falt da for denne.
Respekt er et nøkkelord. Det vet alle som prøvd rollen som den svake, ja, den minste. og om en ikke har prøvd det, vet en aldri hvem i nærmeste familie, vennekrets, eller en selv som plutselig står der, sårbar .
Velkommen til lese: Hvemr er de narkomane?
http://marittotland.blogspot.com/2011/04/kven-er-dei-narkomane.html
marit elisebet totland postet sist..Lavere fribeløp- høyere arbeidsinntekt!
Kamelryttersken
24/05 2011 at 21:02 (UTC 2) Link to this comment
Trivelig at du ser på flere sider av Karavanseraiet
Respekt er et gjennomgangstema på seraiet. Respekt for hverandre og respekt for seg selv er nødvendig for å kunne fungere som mennesker. Har i så mange sammenhenger sett hva mangel på respekt for seg selv kan føre til, og hvor lite som skal til før man løfter seg selv flere hakk.
Lammelåret
22/07 2011 at 14:19 (UTC 2) Link to this comment
Hei!
Tusen takk for at du stadig vender tilbake til meg, for at du iblant anbefaler en av bloggpostene mine og for at du slipper av en kommentar ganske ofte! Det betyr mye for meg. Jeg skulle gjerne lagt igjen spor etter meg mye oftere enn jeg faktisk gjør, men så er det hodet, da, som ikke alltid er med på mine ideer om hva jeg vil gjøre. Likevel, selv om responsen er liten fra meg hos deg, fortsetter du å komme tilbake, det er flott!
Det du skriver om i denne bloggposten er det du praktiserer når du vender tilbake til meg. Du gjør det fullstendig frivillig og noen ganger kanskje mest for å legge igjen link til deg selv (hehe..), men du møter meg i det jeg skriver. Jeg tror vi ofte undervurderer hva kommentarerer og tilbakemeldinger betyr for andre. Noen ganger er det bare hyggelig, mens andre ganger blir vi dypt berørt. Selv om kommentaren ikke var noe spesiell, var det møte mellom kommentar og sinnstilstand som gjorde effekten.
Som hjelpere/helsepersonell, er det viktig å være klar over at det man ser ikke alltid er det som er der. Noen ganger ser vi mest av alt oss selv, våre egne følelser og meninger og klarer ikke legge fra oss vårt eget før vi møter den vi skal hjelpe. Den profesjonelle tilnærmingen kan også skape avstand, da det innerste og mest sårbare først og fremst trenger medmennesket, som våger gråte og bare være der. Akkurat den personen som blir gjerne skjøvet til sides når den profesjonelle delen dominerer.
Lammelåret postet sist..Blogg med mening?
Kamelryttersken
22/07 2011 at 14:55 (UTC 2) Link to this comment
Bare hyggelig Lammelåret
Tusen takk 
Har som mål at jeg skal stå på god fot med alle, uansett menneskelig kjemi. Det holder hardt med enkelte og noen ganger blir alt bare feil, uansett hvor mye jeg vil.
Som jeg sa over her, så er respekt for mennesket og dets verdighet det Karavanseraiet skal formidle. Det er mitt budskap og min tilnærming til livet. Er ei utfordring å bruke slike ord, de kan virke som floskler og overfladisk fjas når de tas ut av sammenhengen. Når man bare bruker dem for å virke omtenkt og seriøs.
Leser av det du skriver og andre tilbakemeldinger på seraiet at jeg langt på vei klarer å sette de store, flotte ordene inn i sin rette sammenheng, og det er godt å høre
Jeg leser blogger som gir gjenklang i mine egne tanker, som utfordrer og utvikler min forstand. Slik som dine bloggposter.
Man får ikke noe uten å gi noe, derfor tar jeg meg tid til å sette meg inn i blogginnlegget før jeg svarer og gir min mening til beste. Kommentarer på blogginnlegg er en kontinuerlig diskusjon, og ofte er lenker til bloggposter her en del av grunnlaget for en fortsatt debatt, eller de kan være helt selvstendige som markedsføring av mine meninger.
Mormor
23/07 2011 at 16:19 (UTC 2) Link to this comment
Jeg har leste denne, flere ganger og nikket enig. men har jeg sagt nor?
Nei da.
Alltid fint å lese om at man skal respektere mennesker på deres ståsted og i deres liv.
Men akk så vanskelig. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er ofte holdningen hos noen.
Jeg vet med meg selv at jeg forhåndsdømmer og har fordommer som kommer til uttrykk i ord og holdning.
DA er det godt å kunne gjenoppfriske, bl.a. ved å komme hit og se på denne.
Takk skal du ha
Fin dag og god tur på ørkendyr
Mormor postet sist..Du skal ikke slå ihjel
Kamelryttersken
24/07 2011 at 18:41 (UTC 2) Link to this comment
Hyggelig at du setter pris på mine forsøk på å få fram behovet for vise respekt for andres verdighet i alle situasjoner
Den kjenner jeg på, ofte. Vil så gjerne være respektfull og omtenksom i alle anledninger, men noen ganger glipper det. Men skrivingen her på bloggen bevisstgjør og ikke minst renser sår, slik at det blir litt lettere hver gang slike utfordringer dukker opp
Det å skille snørr og bart, eller arve versus eie meninger | Karavanseraiet
11/09 2010 at 23:06 (UTC 2) Link to this comment
[...] å engasjere seg, bruke empatien sin og så godt det lar seg gjøre å møte den hjelpetrengende der han er. For syke mennesker klarer i liten grad å møte helsepersonellet der det er. Det er faktisk mer [...]
Husmødre og strategier for en trivelig heim, finns det en prototype?
19/09 2010 at 14:34 (UTC 2) Link to this comment
[...] eller den båsen, om de faktisk har de egenskapene eller de meningene. Er noe med det Kierkegaard kaller merforståen, som man må ta hensyn til, ikke bare i en rehabiliteringssituasjon, hvor hans ord om [...]
aspergman.com » Gjesteskribent: Ikke av brød alene!
07/10 2010 at 10:59 (UTC 2) Link to this comment
[...] Det er flere i Kamelrytterskens bekjentskapskrets som har møtt forvaltere av Folketrygdloven som har fokusert på bunnen av Maslows behovspyramide og ikke på toppen. Kierkegaards ord [...]
G for Gjesteskribent
08/10 2010 at 01:05 (UTC 2) Link to this comment
[...] av menneskelige behov og hun kjenner de kommunale tjenestene som er aktuelle. Og så har a alltid Kierkegårds ord om hjelpekunst i bakhodet. Selv om Kamelryttersken har oversikt og vet hva som er mulig å oppnå, må [...]
Vennskap eller menneskelighet i møtet med et menneske?
20/10 2010 at 00:53 (UTC 2) Link to this comment
[...] ting er at Kierkegårds tanker om Hjelpekunst blir mye brukt i helseutdanningene. I rehabilitering hvor Kamelryttersken har [...]
Å gjøre seg til hund for et bein
04/11 2010 at 21:13 (UTC 2) Link to this comment
[...] er noe annet med et slikt tyveri også, det er mangelen på respekt. Ikke bare mangel på respekt for andres eiendom, men også den mangelen på respekt for seg selv [...]
Avviksmelding fra ei blondine
05/11 2010 at 17:30 (UTC 2) Link to this comment
[...] overtallige i et eller annet system som opplever at de ikke blir sett/tatt hensyn til? Er no med verdighet og selvrespekt som blir utfordra når man møter et arbeidsmarked med holdninger som kanskje var [...]
Karavanseraiet » Blogging om egen sykdom og arbeidsforhold
28/12 2010 at 23:00 (UTC 2) Link to this comment
[...] en annen side. Som helsepersonell/behandlere kan vi ikke forlange at pasienten er der hvor vi er, vi må gå dit han er, og en blogg kan gi oss et bredere bilde av hvor pasienten er og hva han trenger. Er det krenkende [...]
Karavanseraiet » Irritabilifiseranes
30/01 2011 at 17:10 (UTC 2) Link to this comment
[...] om at folk med store utfordringer i hverdagen i form av langvarig sykdom og nedsatt helse ikke blir møtt der de er. Sist nå var det Catalysator som kunne fortelle at hun har hatt utfordringer med å få utført [...]
Karavanseraiet » Refleksjoner
06/03 2011 at 00:19 (UTC 2) Link to this comment
[...] forbrytelse. Mennesket kan hun støtte, men ikke den lovstridige handlingen. Utfordringen ligger i hvordan man møter mennesket og viser at man kan skille mellom handling og [...]
Inkludering/ekskludering, hvem gjør hva? | Karavanseraiet
13/04 2011 at 10:56 (UTC 2) Link to this comment
[...] vi treffer, at vi vil ha dem med i samfunnet vi lever i. At også de er verdige å bli møtt der de er, at vi ikke eksluderer dem. At vi ikke godtar at de eksluderer seg [...]
Idèbank for NAV
07/06 2011 at 12:14 (UTC 2) Link to this comment
[...] bloggeren har mer et hjertesukk i sakens anledning. Kanskje det var en idè at NAV begynner å ta Kierkegaards ord om Hjelpekunst? på alvor? «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt [...]
Teori og praksis, politikk kontra RL
20/06 2011 at 10:42 (UTC 2) Link to this comment
[...] Flere synspunkter på Fru Halvorsens resept for bedre og flere Helsefagarbeidere? Kanskje foreskrive henne en daglig dose av Kierkegaards ord om Hjelpekunst? [...]
Innlenker,selvros og markedsføring
24/06 2011 at 18:59 (UTC 2) Link to this comment
[...] blogger til å anbefale det man skriver. Og lenker til for eksempel en av Karavanseraiets poster om respekt og verdighet. Til selve posten, ikke til bloggen. For det er budskapet og ikke budbringeren som skal [...]
Om å bygge en relasjon mellom pasient og behandler | Karavanseraiet
04/02 2012 at 22:13 (UTC 2) Link to this comment
[...] Kierkegaards (1813 – 1855) ord om hjelpekunst blir av noen sagt å være utdaterte. Det han sier om egen merforståelse og det å møte mennesket [...]
Hjemløse og menneskelig verdighet | Karavanseraiet
06/02 2012 at 18:01 (UTC 2) Link to this comment
[...] er nå en ting. Noe helt annet er verdighet. For mange hjemløse er det den menneskelige verdigheten som gjør at de henger sammen, den er alt de har å vise for seg. Men hvor mye verdighet har et [...]