Karavanseraiet

Tenker litt slik at disse søljene er laget/designet fra århundreskiftet 18/1900 og framover. Kamelrytterskens er fra 1905 og de to andre ble designet 1923/5 sånn ca. Og at kvinnene da (som vi i dag) brukte det de hadde av smykker når de ville pynte seg. Lurer på om en bunad satt sammen i dag etter samme regler som Nordlandsbunaden på 1920 tallet, om ikke den ville hatt mye strass og og det vi ofte kaller juggel som “må ha”-smykker?

De oppfatningene som en person har om seg selv, har sine røtter i hans eller hennes tidligere erfaringer og hvordan disse erfaringene er forstått og tolket. Disse oppfatningene er derfor subjektive og trenger ikke stemme med de oppfatningene som andre kan få av personen ved å observere vedkommende. Det er likevel de subjektive oppfatningene personen har om seg selv som spiller en avgjørende rolle for vedkommendes følelser, motiver og atferd.

1. Natteravnene er synlig til stede i lokalsamfunnet som edru voksne, der hvor ungdom ferdes, ute på dag, kvelds- og nattetid og aldri alene.

2. Natteravnene er gode rollemodeller og bidrar til å skape naturlige samtalesituasjoner og kontakt mellom generasjonene.

Et ordtak som dukket opp her for ei stund sia: “Mennesket lever ikke av av brød alene. Det må ha felelet òg” rant Kamelryttersken i hu nå når hun bakte brød for første gang i nytt kjøkken.

Kamelryttersken skal administrere seg selv hele uka. Ingen forelesninger, bare ei helt tom uke som kan brukes til mye rart. Som et opphold hos frisèrdama, jobbintervju, sesongstart for MC-ravnene, snekring i heimen og ikke minst studinens hovedsyssel, lesning og tilegnelse av boklig lærdom.

Sandkass og konglejakt var fine ting. Og kongler ble funnet og fraktet i triumf til vinterboet. Her skulle det bygges kongledyr. Det var kongler, frø og tannpirkere over det meste av stuegulvet. Stall og fjøs ble laget av stoler og duker. Og noen av dyrene måtte pakkes i boks og noen ble tråkket på. Alle rakk jammen å spise litt innimellom